 |
|
BLE SØVNIG OG UOPPMERKSOM: Gerhard Stark hadde aldri vært i trafikkulykker før han begynte på «lykkepillen». I løpet av tre år opplevde han to kollisjoner og flere nestenulykker. |
Tekst og foto: Marianne Billing
Forbrukstall fra Apotekforeningen viser at omlag 230 000 nordmenn bruker antidepressive midler daglig. Svært mange av dem kjører rundt i trafikken uten å vite at de er til potensiell fare for seg selv og sine medtrafikanter. Men det oppdaget den tidligere racingsjåføren og erfarne bilisten, 58 år gamle Gerhard Stark. Etter å ha kjørt problemfritt hele livet opplevde han to bilulykker og flere nestenulykker i løpet av de tre årene han gikk på antidepressiva.
Det førte til at han kuttet ut medisinen.
– I den ene ulykken ble bilen totalskadet, og det var også flere andre biler involvert. Heldigvis ble ingen mennesker skadet.
Nestenulykkene kom jeg bare godt ut av fordi mine passasjerer varslet meg før det gikk galt, forteller Stark.
Påvirker konsentrasjon og reaksjonsevne
Forskere ved North Dakota University i USA fant klare tegn på at antidepressiva påvirker reaksjonsevnen. De rekrutterte 60
personer til å delta i en kjøresimulatortest for å undersøke deres konsentrasjons- og reaksjonsevne bak rattet. 31 av deltakerne
hadde tatt minst én type antidepressiva, mens 29 kontrolldeltagere ikke hadde tatt noen medisiner.
Gruppen som tok antidepressiva ble videre delt inn to, ettersom de scoret høyt eller lavt på en test som målte graden av depresjon.
De som rapporterte et høyt antall symptomer på depresjon gjorde det langt dårligere enn kontrollgruppen. Mens deltakerne som
gikk på antidepressiva og hadde få symptomer klarte seg like bra som kontrollgruppen. Testpersonene fikk de samme antidepressive
midlene som brukes i Norge. De amerikanske forskerne skriver at «Personer som tar antidepressiva bør være klar over de mulige
kognitive effektene, da disse kan påvirke ytelsen i sosiale og faglige sammenhenger, samt evnen til å kjøre bil.»
Ble søvnig og uoppmerksom
Det fikk Gerhard Stark merke. Medisinene gjorde ham søvnig og uoppmerksom.
– Når jeg kjørte alene over en lengre strekning skjedde det stadig at jeg nesten sovnet, og det kunne skje når som helst på
dagen. Avstandsbedømmelsen ved for eksempel køkjøring var helt borte. Bilene kom som en skutt mot meg når køen stoppet, slik
at jeg ofte måtte bråbremse, sier Stark.
– Jeg kom selv på at noe måtte være helt galt med meg i forhold til det å kjøre bil. Jeg kjører flere tusen km hvert år i Europa og i Norge, og har aldri hatt antydning til ulykker. Derfor sluttet jeg med pillene, og siden det har jeg ikke hatt noen problemer med bilkjøring, forteller Stark.
 |
|
SKUMMELT I KØ: Gerhard Stark fikk problemer med avstandsbedømmelsen, og måtte stadig bråbremse i bilkø. FOTO: Trygg Trafikk |
Klaget til Legemiddelverket
Gerhard Stark synes opplevelsen med «lykkepillene» var såpass skremmende at han bestemte seg for å klage til Norsk Pasientskadeerstatning.
De viste ham videre til Forsikringsklagekontoret som igjen sendte ham til Statens Legemiddelverk.
– Også der ble jeg avvist med henvisning til at «det er enkeltpersonen som har ansvaret for å kjøre bil». Det synes jeg er
simpelt, sier Stark
Bør merkes bedre
Han mener «lykkepillene» bør merkes med rød varseltrekant.
– Jeg etterlyste en tydelig merking på pakningen som varslet om faren ved bilkjøring. Det står riktignok med liten skrift
i pakningsvedlegget. Men et menneske som er i en situasjon hvor han eller hun trenger «lykkepiller», er ikke nødvendigvis
i stand til å vurdere alle bivirkningene, mener Stark.
Han sliter fremdeles med ettervirkningene etter den ene bilulykken.
– Jeg skulle aldri ha tatt «ulykkespillene». Nå håper jeg at noe blir gjort. Det kan da ikke bare være jeg som har hatt slike
nedsatte reaksjoner i trafikken, sier Gerhard Stark.
Ønsker å gjennomgå systemet
Statens legemiddelverk er enige i at varseltrekantsystemet på medisiner ikke fungerer godt nok.
– I Sverige har man fjernet denne merkingen helt, og det ønsket vi også å gjøre, men fikk ikke gjennomslag. Merkingen fungerer
ikke godt nok. Medikamenter som burde vært merket er ikke alltid det. Systemet bør gjennomgås og gjøres bedre, sier seniorrådgiver
Kristin Thorseng Kvande i Legemiddelverket.
Thorseng Kvande påpeker at i pakningsvedlegget til medisinen Stark brukte står det at legemidlet kan innvirke på reaksjonsevnen,
og at forsiktighet bør utvises ved bilkjøring. Hun er åpen for at denne medisinen kunne vært trekantmerket.
– Men den beste informasjonen får man på pakningsvedlegget. Man bør også være klar over at når man er deprimert nedsettes
reaksjonsevnen og oppmerksomheten, og effekten av depresjonen kan være vel så trafikkfarlig som effekten av medisinen. Derfor
bør man prøve ut medikamentene og se hvordan man blir påvirket før man setter seg i bilen og kjører, sier Thorseng Kvande.
Forsker på rus og trafikk
Også i Europa er det stigende oppmerksomhet rundt problemet. Trafikkforskere ved Danmarks Tekniske Universitets Institutt for Trafikk, er sammen med europeiske samarbeidspartnere, i gang med prosjektet DRUID, som blant annet skal undersøke hvordan alkohol, rusmidler og medisiner påvirker oss i trafikken. Antidepressiva står ikke på verken det norske eller danske Legemiddelverkets liste over trafikkfarlige preparater.
Seniorforsker Inger Marie Bernhoft mener listene ikke er gode nok.
– Derfor arbeider vi og våre europeiske kolleger for å få en vesentlig bedre klassifikasjon av medisin som er farlig for trafikksikkerheten,
sier Inger Marie Bernhoft til Berlingske Tidende.
Legemidler som påvirker sentralnervesystemet kan føre til at:
- oppmerksomheten sløves og du blir mer kritikkløs
- reaksjonsevnen forandrer seg og du får lengre reaksjonstid
- evnen til raske bevegelser og hurtige bestemmelser svekkes
- du blir døsig og trøtt
Les mer om den amerikanske forskningsrapporten «Antideppressant may impair driving ability».
Hjemmesiden til DRUID (Driving under the Influence of Drugs, Alcohol and Medicines)
