Tekst: Carina Henske
Tar vi i tillegg med Vestfold og Buskerud, kommer vi opp i 67 drepte, som utgjør ca. 24 prosent av landets trafikkdrepte.
Stamveier er europaveier og enkelte riksveier, og det er både to- og firefeltsveier.
– De mest ulykkesbelastede stamveistrekningene i Norge bør få en langt raskere kvalitetsheving av standarden enn det som
er tilfelle i dag, sier Leif A. Ellevset, direktør i Trygg Trafikk.
Med kvalitetsheving tenker Ellevset først og fremst på fysisk skille av veibanen, men også tilstrekkelig veibelysning.
Ett virkemiddel
Petter Løvik, leder av samferdselskomiteen på Stortinget, sier de er meget opptatt av hvordan de kan spare liv og lidelse.
– Veistandarden er ett av de virkemidlene som kan påvirke trafikksikkerheten, og er et vesentlig tema når vi skal begynne
å jobbe med Nasjonal Transportplan i slutten av februar, forteller Petter Løvik.
Løvik sier de vil gå nøye igjennom all informasjon for å se om det er stamveiene, eller de øvrige riksveiene som trenger å utbedres først. Materiell fra Trygg Trafikk og andre kommer til å bli brukt i vurderingen. Nasjonal Transportplan er en 10 års plan for all samferdsel. Men Løvik sier det er for tidlig å si mer konkret hva som kommer til å bli gjort.
Menneskeliv å spare
Ola Bjørnstad, direktør i Opplysningsrådet for Veitrafikken, sier seg enig med Trygg Trafikk i at det er viktig å utbedre
de ulykkesbelastede stamveistrekningene raskest mulig.
– Min oppfatning er at det vi trenger aller mest er å utbedre strekningene der trafikkmengden ikke står i forhold til
veistandarden, sier Bjørnstad.
Han forteller at det de siste årene har vært en viss tendens til at stamveier med mye trafikk er prioritert når det gjelder
utbedringer, men at det går for sakte.
– Det er menneskeliv å spare ved å utbygge stamveiene til firefelts motorveier, og det er ved hjelp av statistikk enkelt
å dokumentere. Men med dagens sammensetning i Stortinget tror jeg det er vanskelig å få fortgang i sakene, sier direktør Bjørnstad.
Bedre kapasitet
Jan Terje Mentzoni, administrerende direktør for Transportbrukernes Fellesorganisasjon, er enig med Bjørnstad.
– Det viktigste er at veiene er i stand til å ta unna trafikken. Et fysisk skille på to- og trefeltsveier er ikke nok
der trafikken er stor. Da vil det bare bli flere stygge forbikjøringer og ulykker de stedene veidelerne opphører. At veiene
blir bygget store nok slik at de har kapasitet til å ta unna trafikken er viktigst, sier Mentzoni.
Ellevset legger til at en raskere utbygging av stamveistrekningene også vil føre til enorme samfunnsøkonomiske besparelser. Samfunnets samlede kostnader for trafikkulykker i 2003 kom på ca. 25 milliarder. Det innebærer at det i snitt bak hver trafikkdrepte (ca. 300 pr. år de siste årene), vil ligge rundt 80 millioner kroner i samlede kostnader for samfunnet. Fjorårets ulykkeskostnader for møte- og utforkjøringsulykker kostet i følge dette regnestykket i de seks fylkene til sammen ca. 5.4 milliarder kroner.
