30 km/t i byer og boligområder

En fartsgrense på 30 km/t i sentrum av byene og i boligområder betyr at forholdene er tilpasset de myke trafikantene og ikke bilene. Dersom flere velger å sykle eller å gå fordi det oppleves som trygt og hyggelig vil det i tillegg gi en helse- og miljøgevinst.

Tekst: Kristin Øyen

Forrige uke fremmet Trygg Trafikk krav til Samferdselsministeren om bedre sikkerhet for de myke trafikantene.

Et tiltak Trygg Trafikk vil ha gjennomført er 30 km/t som fartsgrense i bysentrum, boligområder og ved skoler. Dette er områder med blandet trafikk der risikoen for påkjørsel av myke trafikanter er stor. Med 30 km/t er farten tilpasset det en menneskekropp kan tåle, og de aller fleste fotgjengere vil overleve uten de mest alvorlige skadene. Det er derfor et viktig tiltak i arbeidet mot visjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken. Det er ikke nok å senke fartsgrensen, all erfaring viser at det er nødvendig med fartsdempende tiltak, som fartshumper, for å få bilistene til å overholde 30-grensen.

  • 8 av 10 fotgjengere overlever en påkjørsel i 30 km/t
  • 9 av 10 mister livet dersom farten er 50 km/t eller høyere

Gjennomfartsveier med høyere fart

Det er et hovedpoeng for Trygg Trafikk å skille ulike trafikantgrupper med ulike behov. I byene betyr det at bilene kan komme fort frem på gjennomfartsveier der det er få eller ingen myke trafikanter. I sentrum skal trafikken foregå på de myke trafikantenes premisser.

- Trygg Trafikk mener ikke farten skal være 30 km/t på ringveien i Oslo, slik enkelte later til å tro, sier Trygg Trafikks direktør Kari Sandberg. Ved innføring av 30-sone i byene, må det vurderes hvilke veier som skal være gjennomfartsveier med høyere fart.

I tillegg til lavere fart er det nødvendig med trygge krysningspunkter for både fotgjengere og syklister. Flere av fotgjengerne som mistet livet i 2006 ble påkjørt i gangfelt. Lysregulert eller opphøyd gangfelt reduserer antall ulykker i gangfelt betraktelig.

Bedre helse

Fartsreduserende tiltak må til for at 30-sonen skal respekteres av bilistene. Foto: Jørgen Schyberg.

Å gjøre det mer attraktivt for folk flest å gå eller sykle mer på handleturer og på turer i nærmiljøet gir en ekstra gevinst i form av bedre folkehelse. De små turene i hverdagen til fots eller på sykkel er viktige for helsa. Vi trener ikke mindre i dag enn tidligere, men vi beveger oss mye mindre i dagliglivet.

- For at vi skal velge å gå eller å sykle fremfor å kjøre bil er det viktig at det oppleves som trygt og hyggelig å bevege seg i byen og nærmiljøet som myk trafikant. Samfunnet bør legge til rette for at flere velger å være fysisk aktive fremfor å bruke bilen, sier Sandberg.

Bedre miljø

Dersom flere velger å være fysisk aktive og lar bilen stå på vei til jobb og skole vil det også gi en miljøgevinst. Med færre privatbiler blir det tryggere, og mindre forurensning i byene.

Trygg Trafikk mener at det gjerne kan innføres flere helt bilfrie gater i sentrum av storbyene, i tillegg til mer bruk av fartsgrense på 30 km/t.

Del via
Ukens spørsmål
');