 |
|
EGOISTISK KJØRING: Aggressive bilister blir oftere utsatt for bilbølling enn hensynsfulle bilister. Foto: Trygg Trafikk |
Tekst: Marianne Billing
Mange husker kanskje filmen «Falling down» (1993) hvor Michael Douglas spiller en frustrert amerikansk middelklassemann, som en stekende dag i bilkø forlater bilen på motorveien og går amok mot alt og alle som kommer i hans vei.
Og hvem har vel ikke følt sinnet stige når bilen bak er så nær at man kan se nesehårene til sjåføren, eller når noen stjeler parkeringsplassen man har ventet tålmodig på. Likevel har vi liten faktisk kunnskap om fenomenet bilbølling.
Ny dansk undersøkelse
Det ønsker våre danske naboer å rette på, og nå foreligger de første resultatene fra en helt ny undersøkelse om aggressiv bilkjøring, presentert i nyhetsbrevet Trafikksikkerhedsforskning fra DTU Transport ved Danmarks Tekniske Universitet. Undersøkelsen er gjennomført av Det Kriminalpræventive Råd, og gir et innblikk i omfanget av bilbølling, eller veivrede som det heter i Danmark.
Én av fire utsatt for bilbølling
Et representativt utvalg på 930 personer i alderen 16-74 år deltok i den danske undersøkelsen. 24 prosent av de spurte ble utsatt for bilbølling i 2008. Den mest vanlige formen for bilbølling er å vise fingeren, mens vold i trafikken forekommer svært sjeldent. Undersøkelsen viser at de som selv driver med bilbølling også er mer utsatt for andres bøllete adferd. Det er også en sammenheng mellom alder og bilbølling. 55 prosent av bilbøllene var under 40 år. Flere menn enn kvinner både utfører og opplever bilbølling.
 |
|
VISE FINGEREN: Den vanligste formen for bilbølling er å vise fingeren. Undersøkelser viser at uhøflige gester o.l. neppe i seg selv gir økt risiko for ulykker, men at personer som ofte utviser slik atferd er mer tilbøyelige til å utføre andre handlinger som medfører økt ulykkesrisiko. |
Hva er bilbølling?
Begrepene bilbølling, road rage eller veivrede brukes til å beskrive aggressive handlinger utført av sinte trafikanter. Det kan være alt fra tilrop og håndbevegelser til regelrette overfall med våpen. Det er et stort behov for en systematisk avdekning og definisjon av bilbøllingens omfang, utbredelse og årsaker. I undersøkelsen belyses spørsmål knyttet til fem former for aggresjon:
- tilrop
- fakter/håndbevegelser
- trusler
- vold mot trafikant
- vold mot kjøretøy
Vold, fiendtlighet og egoisme
På grunn av de svært forskjellige former for adferd bilbølling kan knyttes til, foreslås det i en australsk undersøkelse at man skiller mellom tre typer adferd:
- Voldelig trafikkadferd er adferd hvor en bilist spontant oppfører seg voldelig overfor andre trafikanter. Det kan f.eks. være å sparke eller slå, eller episoder hvor bilen brukes som våpen.
- Fiendtlig trafikkadferd er adferd hvor en bilist spontant demonstrerer fiendtlig og aggressiv, men ikke voldelig, oppførsel som f.eks. å kjefte på
andre trafikanter, dytte eller kjøre veldig tett inntil bilen foran.
- Egoistisk trafikkadferd er adferd som er styrt av bilistens egne behov uten hensyn til andre trafikanter. Det kan f.eks. være å kjøre slalom mellom andre biler for å komme fortere fram.
Voldelig i trafikken - voldelig utenfor trafikken
En tidligere undersøkelse om aggressiv bilkjøring viste at det er stor likhet mellom personer involvert i voldelig trafikkadferd, og personer involvert i annen form for umotivert vold mot fremmede. 71 prosent av dem som var blitt dømt for trafikkvold hadde allerede en dom for vold i andre sammenhenger. Disse resultatene indikerer at for konflikter som ender med vold, spiller individuelle, psykososiale faktorer en større rolle for utfallet enn faktorer relatert til den trafikale situasjonen. Vold i trafikken er tilsynelatende et resultat av en generell tendens til voldelig adferd mer enn egentlig et trafikkproblem.
 |
|
KØ: Tett trafikk og køkjøring skaper frustrasjon og aggressiv kjøreadferd. Foto: Trygg Trafikk |
Sneglekjørere og parkeringstyver
Visse trafikksituasjoner har en tendens til å utløse aggresjon hos trafikanter. De to situasjonene folk finner mest irriterende er bilisten som klistrer seg på bakskjermen til bilen foran, og bilisten som stjeler parkeringsplassen man har ventet på. Andre eksempler på situasjoner som fremkaller sinne er køer, forsinkelser, sneglekjøring, bilister som ikke overholder vikeplikt, ikke blender fjernlyset og som presser seg fram.
Et trafikksikkerhetsproblem?
Det er veldokumentert at aggresjon er en risikofaktor i trafikken, fordi sinne kan distrahere trafikanten fra selve kjøringen. Det finnes imidlertid hverken dansk eller norsk statistikk over hvor mange trafikkulykker som er relatert til bilbølling. Det skyldes blant annet at en slik statistikk er vanskelig å lage fordi ulykkestatistikken avspeiler ulykkessituasjonen, ikke trafikantens motivasjon bak en gitt handling. Hvis f.eks. en ulykke skjer fordi en aggressiv bilist foretar en hasardiøs forbikjøring, vil forbikjøringen bli registert, men ikke aggresjonen bak. Men forskning viser at bilister som ikke overholder avstand, foretar farlige forbikjøringer, kjører for fort, på rødt lys osv. oftere er involvert i ulykker enn andre.
En undersøkelse gjennomført blant 35 000 nederlandske førere viste at førere med minst en registrert overtredelse i trafikken i løpet av en fireårsperiode, i gjennomsnitt hadde ca. 50 prosent større risiko for å havne i en ulykke i påfølgende ettårsperiode enn førere uten registrerte overtredelser.
Urealistiske forventninger til framkommelighet
Forsker Pål Ulleberg ved Transportøkonomisk institutt gjennomførte i 2004 en litteraturstudie om aggressiv bilkjøring. Han
mener vi har urealistiske forventninger til framkommelighet.
– Hvis man hadde justert forventningene ville frustrasjonsnivået i trafikken sunket betraktelig. Det å komme frem i tide burde
heller være en bonus enn noe man tar for gitt. Folk blir ikke sinte når de blir forsinket på grunn av et snøfall, men hvis
noen kjører sakte skaper det mye irritasjon. Aggressiv kjøring er knyttet at man retter sinnet mot andres adferd, og manglenr
evnen til å forstå den andres perspektiv.
Hvilken type bilbølling er mest uakseptabel?
I den danske undersøkelsen ble deltakerne bedt om at vurdere hvilke former for bilbølling de mente var verst. Resultatet viste at vold mot en medtrafikant eller dennes kjøretøy ble sett på som mer uakseptabelt enn å rope eller vise en medtrafikant fingeren.
Hvordan unngå å bli involvert i bilbølling?
Man trenger mer kunnskap om bilbølling og de bakenforliggende årsakene for å kunne komme med gode forslag til forebygging. Men her er noen enkle råd til bilister som vil unngå å bli involvert i bilbølling.
- Ikke stress: Venn deg til et kjøremønster som skaper minst mulig stress. Det innebærer blant annet å beregne så god tid at man kan tåle uforutsette forsinkelser.
- Vis toleranse overfor dine medtrafikanters adferd. Ikke ta det som skjer i trafikken som en personlig fornærmelse.
- Unngå konflikt: Hvis du møter aggresjon eller rattsinne fra andre trafikanter, unngå konflikt. Vær diplomatisk, gi etter, glatt over eller
forlat stedet - hvis det er mulig på en sikker og forsvarlig måte.
Les mer om bilbølling i nyhetsbrevet Trafikksikkerhetsforskning
Transportøkonomisk institutt ga i 2004 ut rapporten «Aggressiv kjøring - en litteraturstudie»
Kilder: «Vejvrede - vold, fjendtlighed eller egoisme» av Mette Møller
«Hvor utbredt er vejvrede i Danmark» av Mette Møller
«Aggressiv kjøring – en litteraturstudie», TØI rapport av Pål Ulleberg.
