Tekst: Simen Slette Sunde

Det er midnatt 17. mai 1997 på Finsandodden. 19 år gamle Mathis Tangestuen er på fest sammen med sine venner. Han har med seg bilen og skal hente kjæresten i Ådalen. Han er edru, og drikker ikke alkohol fordi han går på en pencelinkur.

19-åringen setter seg inn bak rattet og vrir om tenningen. Han vet ikke at denne kjøreturen skal endre livet hans for alltid.

KNUST: Slik så bilen til Mathis Tangestuen ut etter ulykken 17. mai 1997. Foto: Privat

70 meter på taket

Hjulene graver seg ned i gressplenen på Finsandodden. Han lager ”potetåker”, spinner rundt i ring, mens jorden skvetter fra skjermene. Så kaster han bilen over på asfalten og spinner av gårde. Hjemme står en trimma moped med en topphastighet på 120 km/t. Han har alltid kjørt fort, og denne kvelden bak rattet er ikke noe unntak.

- Jeg var flink til å kjøre og måtte vise det. Jeg trodde jeg var verdensmester, kjørte hardt og var ”tøff gutt”, forteller Tangestuen, som i dag er 28 år.

På vei ned for å hente kjæresten kutter han en høyresving i godt over 150 km/t. Hjulet havner utenfor asfalten, bilen snurrer rundt og farer baklengs opp en bergvegg. Noen busker blir meid ned og bilen kastes over på taket. 19-åringen sitter opp ned, mens hjulene spinner i løse luften og taket skraper langs toppen av bergkammen. Deretter deiser bilen ned i asfalten på andre siden av høydedraget. 70 meter seiler den av gårde på taket. Så stopper bilen helt og det blir stille.

Hodeskader

Et helikopter fløy Mathis Tangestuen inn til Ullevål sykehus i Oslo. Moren og faren hans fikk beskjed om at sønnen ville bli lam fra armene og ned.

- De ble fortalt at framtiden min var senga og rullestolen, sier Tangestuen.

Han hadde brukket nakken og fått hodeskader.

Da han våknet husket han ingenting fra ulykken. Det gjør han fortsatt ikke i dag.

- Jeg mistet språket og måtte lære meg å snakke på nytt. To år og åtte måneder var jeg på sykehus til sammen, forteller Tangestuen.

Det gikk heldigvis langt bedre enn legene spådde. I dag har ikke 28-åringen synlige skader. Men han må konsentrere seg når han snakker og gjør enkle oppgaver. Tangestuen sliter med balansen og har vanskelig for å gå der det ikke er helt flatt.

”TØFFING”: - Jeg kjørte alltid hardt og var en av de ”tøffe gutta”, forteller Mathis Tangestuen (28). Det endte med brukket nakke og hodeskader. Foto: Simen Slette Sunde

- Hvis jeg bråsnur eller går i ujevnt terreng ser jeg helt full ut og sjangler, sier han.

Mistet vennene

Tøffere enn de fysiske plagene har det vært å miste vennene. De forsvant alle som en etter ulykken.

- Det var alltid folk rundt meg før. Vi var en kameratgjeng som fant på noe morsomt hver helg. Jeg skjønner at folk ble redde rett etter en så stygg ulykke. Men vennene som ble borte kom ikke tilbake. Og nå er det over åtte år siden, sier han.

Det har vært en bitter erfaring for 28-åringen.

- Det er hardt når det ikke kommer noen på besøk lenger. Det er familien som har vært rundt meg og støttet meg, forteller Tangestuen.

Positive ungdommer

Buskerud blir det 14. norske fylket hvor ”Ikke tøft og være død” skal fremføres. Politibetjent Tommy Lafton håper å få besøkt et par skoler allerede denne høsten.

- Vi er i startfasen med tanke på å lage en god forestilling basert på historien til Mathis Tangestuen. Og vi skal snakke om ungdommenes valg i trafikken, med moped som eksempel og utgangspunkt, sier Lafton.

Politibetjenten har tidligere jobbet med forestillingen i Akershus og gleder seg til å komme i gang i Buskerud.

- Det er fint å møte ungdom på en annen måte enn når jeg tar dem inn til avhør, sier Lafton.

Han håper forestillingen kan bidra til at han slipper å gjøre det like ofte i fremtiden.

Fra tidligere har han gode erfaringer med ”Ikke tøft å være død”:

- Ungdommene er veldig ivrige og gir positive tilbakemeldinger. Gjennom historien til Mathis får de et tydelig eksempel på hvordan det kan gå i trafikken, sier han.

Lafton tror forestillingen vil sette i gang en del tankeprosesser hos ungdommen, før de skal ta førerkort. Han mener det viktigste er å bevisstgjøre dem hvilke valg de har i trafikken, og konsekvensene av å velge feil.

- Ingen kan måle om det forebyggende arbeidet virker, men jeg forventer at en del tenker seg om. Det viktigste er at vi må få færre ofre i trafikken, sier Lafton.

Ikke tøft å være død

* Startet i Trondheim i 1986.

* Er et av Trygg Trafikks ungdomstiltak.

* Har blitt sett av flere hundretusen ungdomsskoleelever i Norge.

* Trafikkskadde, politibetjenter og eventuelt kjente idrettsutøvere bruker rollespill, praktiske eksempler og diskusjoner med ungdommene for å vise konsekvensen av trafikkulykker.

* Elevmagasinet som følger med forestillingen ble relansert våren 2004 og har blant annet vunnet Norsk Designråds ”Merke for god design”.

* Starter denne høsten for første gang i Buskerud.