Færre ulykker i Danmark – økning i Sverige

I fjor omkom under 1000 mennesker på nordiske veier. Nedgangen skyldes færre dødsulykker i Norge og Danmark, mens svenskene opplevde en markant økning.

Tekst: Simen Slette Sunde

Det viser foreløpige tall fra Norge, Danmark, Finland og Sverige. I fjor opplevde Norge en sterk nedgang på 18 prosent, mens dødstallene steg med 18 prosent i Sverige.

Ser en noen år tilbake i tid, er det danskene som har opplevd den største reduksjonen i Norden. Siden 2008 har de nesten halvert dødsulykkene.

Mindre transport

Dokumentasjonssjef Jesper Sølund i Rådet for Sikker Trafik i Danmark peker på tre langsiktige satsningsområder som danskene nå ser resultatene av:

Fysiske tiltak på veiene som midtdelere, utbedring av ulykkespunkt, fartsreduserende tiltak og skille mellom myke og harde trafikanter.
Holdningsskapende arbeid med fokus på bilistenes fartsnivå, fyllekjøring og bruk av bilbelte.

Målrettede politikontroller.

- De siste årene har vi sett at farten på veiene går ned. Vi har hatt snørike vintre som også har ført til lavere fart og færre påkjørsler av myke trafikanter. Finanskrisen har gitt høyere bensinpriser og mindre transport på veiene. I tillegg kjøper folk nye biler som er sikrere enn de eldre modellene, sier Sølund.

Samtidig er danskenes bruk av sykkelhjelm økende, høyresvingulykkene er redusert og det er et økt fokus på ungdom i trafikken.

Et spesielt år

I Sverige er utviklingen gått i motsatt retning det siste året. Der forklares økningen med at 2010 var et eksepsjonelt år.

- Det året skiller seg klart ut. Vi hadde en hard vinter med mye snø og tror dette resulterte i færre ulykker, sier kommunikasjonsansvarlig Rickard Cosini i Nationalföreningen för trafiksäkerhetens främjande (NTF).

Snø er et langt bedre underlag å kjøre på enn blank is, og brøytekanter kan dempe skadene av en utforkjøring. Det øker også synligheten av myke trafikanter, fordi snøen reflekterer lys, og skaper en hvit bakgrunn som gjør det lettere å oppdage fotgjengere.

- Vi ser at fjorårets økning i antall omkomne er størst blant gående og syklister, sier Cosini.

Han forteller at det svenske Trafikverket og politiet har snakket om en økning i aggressiv kjøreadferd. De ser en tendens til at flere bilister råkjører, holder kort avstand og foretar farlige forbikjøringer. Det er en forklaring NTF ikke nødvendigvis slutter seg til.

- Tendensen over tid er positiv i Sverige. Vi ser en langsiktig nedgang i ulykkene, selv om vi opplevde en økning fra 2010 til 2011. Nå blir det interessant å se hvilken retning pilen vil peke i 2012, sier Cosini.

Frykter norsk økning

Det er usikkert hva den norske nedgangen i ulykker skyldes, men det er lansert flere mulige forklaringer. Disse har mye til felles med de danske forklaringene og dreier seg om langsiktige tiltak på veiene, holdningsskapende arbeid, økt bilbeltebruk og sikrere biler. I tillegg er det innført dobbelt prikkbelastning for uerfarne sjåfører, og politiet registrerte mindre fyllekjøring, råkjøring og andre lovovertredelser i 2011.

Direktør Kari Sandberg i Trygg Trafikk tror likevel ikke på at fjorårets markante nedgang vil fortsette.

- Vi håper på en fortsatt nedgang, men er forberedt på at det motsatte kan skje. Vi ser ingen storstilt satsing fra myndighetenes side, som skulle tilsi en sterk reduksjon i dødsulykkene på veiene, sier Sandberg.

Historien forteller oss at år med stor reduksjon i antall trafikkdrepte, ofte etterfølges av et år med økning. Spørsmålet er om Norge vil oppleve dette i 2012, slik svenske gjorde i 2011.

 

 Se utviklingen i de nordiske landene her

 

Omkomne i trafikken
nordiske land 
          Prosentvis
endring
2010-2011
Prosentvis
endring
2007-2011 
   2007 2008 2009 2010 2011    
 Sverige  471  397  358  266  314  18 -33,3 
 Danmark  406  406  303  255  221  -13,3  -45,6
 Finland  380  344  279  272  288  5,9  -24,2
 Norge  233  255  212  208  171  -17,8  -26,6
 Totalt  1490 1402 1152 1001  994  -0,7  -33,3 

 

 

 

 

 

 

 

Tallene for 2011 er foreløpige og kan bli endret noe. Dette gjør også de prosentvise endringene til foreløpige tall.

Del via
Ukens spørsmål
');