– Politiets metodeutvalg har akkurat avgitt sin innstilling. Blant mange forslag hevdes det basert på ”livserfaring” at såkalte ATK–bokser ikke gir fartsreduksjon og øker antall ulykker ved passering av boksene. At et offentlig oppnevnt seriøst utvalg velger å legge all forskning til side og heller basere seg på livserfaring er overraskende, sier Finn Harald Amundsen, leder for trafikksikkerhetsseksjonen i Statens vegvesen Vegdirektoratet.
– I Norge har politiet og Statens vegvesen operert fotobokser i mer enn 20 år. Vi har således lang erfaring med hvordan boksene fungerer. Dette er undersøkelser som støttes av all internasjonal forskning på området. Forskningen viser at det ikke er noen grunn til å slutte med ATK–overvåking, men heller utvikle systemet videre, sier Amundsen.
Redusert fart
Fartsmålinger foretatt før og etter at boksene er montert viser at gjennomsnittsfarten på strekningene synker med ca. seks km/t. Fartsreduksjonen er noe større akkurat ved passering av boksene.
– Målinger viser også, at det er de som kjører aller fortest som reduserer farten mest. Det har tidligere vært hevdet at trafikantene tok igjen tapt tid på strekningen etter at boksene var passert. Dette viser seg ikke å være riktig. En fartsreduksjon kan måles lenge etter at den siste boksen er passert, sier Amundsen.
Færre ulykker
Antall personskadeulykker reduseres med om lag 30 prosent på de strekningene hvor boksene er satt opp. Reduksjonen er størst for de alvorligste ulykkene.
– Det medfører riktighet at det ved noen bokser er registrert et lite antall ulykker med lett personskade, men totaleffekten er overveldende. En forutsetning for at slik god effekt oppnås er avhengig av at boksene kun settes opp på strekninger hvor det på forhånd kjøres fort og det skjer mange alvorlige ulykker, sier Amundsen.
