Trygg Trafikk er opptatt av at vi legger forholdene til rette for at barn skal kunne gå eller sykle til skolen. Vi vet imidlertid at mange barn ikke kan komme seg til skolen på egen hånd fordi veien er for lang eller for farlig. Men de fleste barn i Norge kan gå til skolen hvis de får tilstrekkelig opplæring og trening.

Skoleveien er en viktig arena for barn, en arena der de må ta ansvar uten voksenstyring. De må passe tiden, opptre riktig i trafikken og de kan være sammen med andre barn. I tillegg til de helsemessige og miljømessige positive sidene av å gå eller sykle til skolen, får barna også viktig trafikkerfaring. Denne erfaringen danner grunnlaget for å kunne bli en trygg trafikant som fotgjenger, på sykkel og i bil. Ved å kjøre barna til skolen fratar man barna denne læringen, trafikken rundt skolen øker og det blir farligere for alle.

Foreldre må gi barna muligheten til å lære å ferdes i trafikken der de bor, og skoleveien er for mange den mest aktuelle strekningen å lære dette på. Men det er ikke medfødt å kunne opptre riktig i trafikken, det må læres.

Når er barna i stand til å gå alene? Det er det bare foreldrene som kan avgjøre. Grunnlaget legges ved å følge barna til skolen eller på en del av veien, og konkret lære dem hvor de skal gå, hva de skal se etter og hvorfor de må opptre på denne måten. Til å begynne med må de voksne ha føringen. Gradvis kan barna få ansvar på egenhånd mens foreldrene er i nærheten, klare til å gripe inn hvis det er nødvendig. Denne opplæringen gjør dem i stand til å klare seg og etter hvert utvide aksjonsradiusen sin. Treningen gir også foreldrene informasjon om hva barna faktisk klarer og kan derved dempe angsten beskrevet i K.B. Giljes kommentar.

Skoleveien ligger der på ettermiddager og i helger også. For travle småbarnsforeldre kan det være vanskelig å trene på skoleveien om morgenen. Selv om trafikken kan være helt annerledes på andre tidspunkt, er dette nyttig og viktig trening.

”Pass deg for fossen”, ble det sagt til Ronja Røverdatter – da gikk hun til fossen, for hvor ellers kunne hun lære seg å passe seg for den?

"Frittgående barn" av Karianne Bjellås Gilje