Tekst: Simen Sunde
Når har syklistene vikeplikt på gang- og sykkelvei? Når må de vike for bilistene? Og kan syklister uten videre bruke veien som treningsarena, eller risikerer de å bryte trafikkreglene?
Det er kjernen i den siste tidens diskusjon, som har involvert Trygg Trafikk.
Kompliserte regler
- Dette er kompliserte regler, som tydeligvis leses forskjellig. Da er forskriftene for uklare, og Vegdirektoratet må vurdere om loven bør gjøres enklere og mer forståelig, sier direktør Kari Sandberg i Trygg Trafikk.
Sandberg sier at organisasjonen har forsøkt å svare på spørsmål og henvendelser utfra lovverket, og utfra ønsket om å forebygge ulykkene. En del har oppfattet forklaringen av hva lovverket i praksis betyr som at Trygg Trafikk mener det er slik det bør være.
- For Trygg Trafikk er det viktigere å hindre at ulykkene skjer, enn å krangle om skyld i ettertid. I en kollisjon mellom en syklist og bilist er det liten tvil om hvem som blir hardest rammet. Begge parter må opptre defensivt i trafikken, framfor å hevde sin rett, sier Sandberg.
Ta hensyn
Som syklist opplever hun ofte situasjoner i trafikken der det må bremses, selv om retten er på syklistens side.
- Vi anmoder derfor alle, både bilister og syklister, om å ta hensyn. Bilistene har selvfølgelig et spesielt ansvar overfor de myke trafikantene. Det er bilistene som ender opp med å skade de myke trafikantene, ikke omvendt. Samtidig må hverken fotgjengere eller syklister utsette seg for unødig fare, sier Sandberg.
Direktøren mener at regelverket er komplisert, og at det stiller store krav til den enkelte trafikant.
- Det gjør også infrastrukturen i byene våre. Trygg Trafikk har i alle år slåss for at sikkerheten til de myke trafikantene skal prioriteres. Vi har fremmet gjentatte krav om at det må legges bedre til rette for syklende og gående, at fartsgrensene bør senkes til 30 km/t i sentrumsgater, og at det bygges ut sammenhengende sykkelveinett, sier Sandberg.
