Kommunene betaler for farlige riksveier

RISIKABELT: Autovern på begge sider av veien, strekninger med fartsgrense på 70 km/t og mye tungtransport gjør E14 gjennom Meråker til risikosport for gående og syklende.

Tekst og foto: Simen Slette Sunde

Flere innkjørsler er sanert og en kort strekning med gangfelt er allerede bygget langs E14. Den jobben betalte kommunen selv en million kroner for. I tillegg fikk de støtte på 200.000 kroner fra Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU).

- Det er livsfarlig å gå eller sykle langs E14. Her går det mye tungtrafikk og flere vogntog kommer med slitte sommerdekk på glattisen. Staten har klassifisert dette som europavei. Da bør de kunne lage en gangvei her, sier ordfører i Meråker, Bård Langsåvold.

- Prioriterer barna

Nå betaler kommunen 300.000 kroner til Statens vegvesen for å få en reguleringsplan og prosjektering av en lengre gangvei. Dette må være på plass før selve byggingen tar til. Men foreløpig har ikke staten noen planer om å hjelpe Meråker. Gangveien langs E14 er ikke blant de prioriterte prosjektene i den statlige Nasjonal transportplan (NTP). Neste mulighet til å komme på sakskartet er i den reviderte utgaven av NTP for 2009.

Kommunen må altså betale Statens vegvesen for jobben langs den statlige veien.

- Vi er veldig snille med staten, og kunne brukt pengene på noe annet. Men vi synes dette er så viktig at det ikke kan være ugjort. Vi prioriterer ungenes sikkerhet høyt. Jeg har vært med på begravelser for barn som har omkommet i trafikkulykker. Det vil jeg ikke mer, sier Langsåvold.

Lovet satsing

Kommunen ønsker en sammenhengende gang- og sykkelvei fra Gudå til Turifoss. I dag går gangveien kun gjennom sentrum av bygda. Reguleringsplanen, som Statens veivesen nå skal lage på oppdrag fra kommunen, gjelder strekningen Merårkernes til Skoger.

Skal den bygges vil trolig den endelige prisen bli mellom 10 og 12 millioner kroner.
Kommunen mener E14 i dag er så farlig at barn som bor i gangavstand fra skolen må sendes med buss. Det koster rundt 50.000 kroner i året.

- Likevel vil det alltid være noen som går og sykler langs veien. Barna skal jo til fritidsaktiviteter etter skoletid og voksne har også behov for å ta seg fram. Kollektivtrafikken kan ikke fange opp alle, sier ordføreren.

ENDESTASJON: Til Meråker skole går turen for elever som fraktes i buss langs E14.

Han forteller at det er bred politisk enighet i kommunen om å satse på trafikksikre tiltak.
Garanterer gangvei
Under fjorårets valgkamp fikk Meråker besøk av leder for transportkomiteen på Stortinget, Per Sandberg (Frp).

- Han lovet oss gangvei. Holder han det løfte, skal vi takke og bukke, sier ordfører Langsåvold.
Nå sier Sandberg at fylket kan forskuttere bygging og siden få igjen penger fra staten. Med det forutsetter at staten bestemmer seg for gangvei langs E14.
I dagens Trafikanten uttaler leder av Fylkets trafikksikkerhetsutvalg, Edvard Øfsti (Ap), at han garanterer at en gangvei skal komme på plass i løpet av fire år.

Punger ut for statens veier

Når statlige eller fylkeskommunale veier er farlige for skolebarn, får kommunene regninga.
Hvis elever i førsteklasse bor mer enn to kilometer fra skolen, har de krav på skoleskyss.

For barna i andreklasse og oppover er grensen fire kilometer. Denne skyssen betales av fylkeskommunen. Men hvis skoleveien anses som farlig, må kommunen betale for busstransport av barna.
Kritiserer staten

Det gjelder uansett hvor nærme skolen de måtte bo. Og det er likegyldig om det er en kommunal vei, fylkesvei eller riksvei.
Den praksisen misliker fylkessekretær Idar Ertsås i Trygg Trafikk Nord-Trøndelag:

- Kommunene blir sittende med regninga fordi staten eller fylket ikke har sørget for trafikksikre skoleveier. Det blir helt feil å sende andre en regning fordi du ikke gjør jobben din, sier Ertsås.
Han mener at hvis staten og fylket hadde måttet betale for skoleskyssen selv, ville det vært langt flere gang- og sykkelveier i Norge.

I Meråker må kommunen ut med mellom 50.000 og 60.000 kroner hvert år for å skysse barna langs den farlige E14. I Steinkjer punger kommunen ut det tidobbelte, rundt 500.000 kroner årlig til transport langs farlige skoleveier. Totalt sett utgjør disse utgiftene mange millioner kroner for Nord-Trøndelags kommuner.

Økonomiske hensyn

SNILL: - Vi er veldig snille med staten, og kunne brukt pengene på noe annet, sier ordfører i Meråker, Bård Langsåvold.

Meråker er en kraftkommune som langt fra ruineres av disse utgiftene. Men for mange fattige kommuner, både i Nord-Trøndelag og ellers i landet, utgjør dette et økonomisk problem.

Det er kommunene selv som må vurdere hvorvidt en skolevei er så farlig at barna skal sendes med buss. Med en bunnskrapt kommunekasse kan det mistenkes at også økonomien tas med i vurderingen.
Det finnes ingen faste kriterier kommunene kan forholde seg til, når de vurderer om veien er farlig. Dermed kan situasjonen langs en vei oppleves som farlig i en kommune, men bli avfeid som akseptabel i en annen.

Ønsker handlingsplan

Per Sandberg (Frp) er leder for Stortingets transport- og kommunikasjonskomité. Han tror mange sentrale politikere ikke er klar over problemstillingen.

- Det er parodisk at kommunene må betale fordi staten ikke tar ansvar. Vi prøver nå å finne ut hvor mye kommunene bruker til dette på landsbasis. Vi vil også ta opp problemet i komiteen når vi skal behandle Frps forslag om bilbelte i alle skolebusser, forteller stortingsrepresentanten.

Sandberg sier at komiteen skal ha et møte med aksjonsgruppa i Meråker, og at deres situasjon eksemplifiserer problematikken.

- Jeg vil gi honnør til regjeringen som nå bruker mer penger til gang- og sykkelveier. Men vi trenger egentlig en egen handlingsplan for dette, sier komitélederen.
Han tror også det ville vært langt flere gang- og sykkelveier i landet, hvis staten og fylkene selv hadde måttet betale skoleskyss langs farlige strekninger.