Tekst: Simen Slette Sunde
 |
|
DYR VEI: Ny firefelts motorvei koster mellom 120 og 150 millioner kroner per kilometer. |
I valgkampen snakkes det mye om bedre veier. FrP vil avsette 300 milliarder kroner i et infrastrukturfond til veisatsing.
Partiet lover at Norge skal få et sammenhengende motorveinett mellom de største byene.
Høyre lover på sin side 84 milliarder kroner fra 2010 til 2019 til nye veier. Det er 15 milliarder mer enn regjeringen har
avsatt i Nasjonal Transportplan. Men er dyre investeringer i nye veier den beste garantien for økt trafikksikkerhet?
Smale veier
Forskningsleder Rune Elvik, ved Transportøkonomisk institutt, har i rapporten ”Utsiktene til å bedre trafikksikkerheten i
Norge” fra 2007 vurdert 139 forskjellige trafikksikkerhetstiltak.
Disse er rangert etter hvilke som er mest effektive. Nye veier og flere strekninger med midtdeler når ikke høyt opp på listen.
- Likevel er dette veldig effektive tiltak. I Sverige har midtdeler redusert antall drepte med opptil 80 prosent på enkelte
veier. Der koster en kilometer med midtdeler rundt en million kroner. Problemet er at vi har et helt annet veinett i Norge.
Våre veier er langt smalere og prisen blir derfor rundt ti millioner kroner per kilometer vei med midtdeler, sier Elvik.
Fartsgrensen viktigst
Norske veier har langt flere avkjørsler, noe som gjør det mer komplisert å skulle bygge midtdelere.
- Når det gjelder prisen på motorveier, er det usannsynlig dyrt. De er populære og uten tvil våre sikreste veier. Men det
koster. Er vi virkelig opptatt av trafikksikkerhet, er det mye bedre, mer effektivt og langt billigere å sørge for at folk
holder fartsgrensen. Men det er ikke populært, sier Elvik.
Prisen for helt ny firefelts motorvei, i nytt terreng, er mellom 120 og 150 millioner kroner per kilometer, ifølge Statens
vegvesen.
Fem på topp
 |
|
EFFEKTIVT: Økte kontroller er blant de mest effektive tiltakene mot alvorlige trafikkulykker. |
Ny teknologi i biler og økt kontrollvirksomhet er langt mer effektivt enn nye veier, mener forskningslederen. Her er fem tiltak
han mener best vil øke trafikksikkerheten på norske veier:
1. Fartssperre.
Dette er en innrettning i bilen som gjør det umulig å kjøre over tillatt hastighet. Hvis fartssperre hadde blitt innført i
alle nye biler i 2007, ville det ført til 43 færre omkomne i 2020. Med dagens utskiftningstakt av eldre biler, ville 80-90
prosent av norskregistrerte biler hatt denne teknologien i 2020.
- Dette er et effektivt tiltak, men urealistisk. Skal noe slikt bli innført, må EU-landene bli enige om at teknologien skal
tas i bruk. Det kan tenkes at forslaget er så upopulært at folk ville beholdt sine gamle biler lengre, og ikke byttet dem
ut med nye, sier Elvik.
2. Elektronisk stabilitetskontroll (ESP).
ESP skal forhindre at bilen skrenser. Dette er vanlig teknologi i de fleste nye biler. Gitt samme forutsetninger som for fartssperre
i punktet over, vil det føre til 34 færre drepte i 2020.
3. Økt rusmiddelkontroll.
Dette tiltaket er vurdert som en femdobling av dagens kontrollaktivitet fra politiets side. Fra det året det innføres, ville
det årlig ført til 22 færre drepte i trafikken.
- Langt flere kontroller ville også ført til lavere hastighet på veiene. Mange ville kjørt mer forsiktig, hvis risikoen for
å bli kontrollert var langt høyere, sier Elvik.
4. Adferdsregistrator.
En ferdsskriver i bilen som blant annet måler fart, lysbruk, bremsing og vinkler på hjulene. Etter en ulykke kan adferdsregistratoren
fortelle hva bilisten gjorde i sekundene før det smalt.
Dette ville ført til 14 færre drepte i 2020.
- Her har vi samme problem som med fartssperren. Det kreves internasjonal enighet før en ferdskriver kan innføres i alle biler.
Den er likevel effektiv fordi folk har følelsen av å bli overvåket i bilen. De vil ikke lenger kunne skrive at farten var
0 i ulykkesøyeblikket, slik mange faktisk gjør i skademeldingene. Når farten og handlingene i bilen blir registrert, vil folk
kjøre mer lovlig, sier Elvik.
5. Flere sikrere biler.
I rapporten er dette konkretisert ved at en høyere andel biler oppnår karakteren fire eller fem i EuroNcap. Dette ville ført
til 14 færre drepte i 2020.
- Her har utviklingen gått raskere enn vi trodde i 2007. I dag oppnår de fleste nye biler toppkarakteren fem. Så effekten
av dette vil vi se før 2020, sier Elvik.
Bilistenes ansvar
Seniorforsker Dagfinn Moe ved SINTEF ønsker ikke å rangere de forskjellige tiltakene for trafikksikkerhet. Men han sier seg
ikke uenig med Elvik.
- Kostnadene ved nye veier er et regnestykke for politikerne. Ropet etter bedre fysiske omgivelser vil alltid være der. Men
vi må ikke glemme at det er personen som skal bevege seg fra A til B som har ansvaret. Som bilister må vi først se på vår
egen adferd i trafikken, sier Moe.
Trenger opplæring
Ny teknologi i nye biler vil gi klare resultater, mener Moe. Men han understreker at det uansett er mennesker som sitter bak
rattet.
- Selvfølgelig ville innføring av fartssperre i alle nye biler hatt en stor effekt, og ESP gir en klar nedgang i antall drepte.
Men folk trenger opplæring i den nye teknologien, og må ikke få en overdreven tro på at bilen retter opp feilene de gjør.
Folk må læres opp i trafikken enten de er fotgjengere eller vogntogsjåfører, sier seniorforskeren.
