Tekst og foto: Simen Slette Sunde
1. januar bytter 17.200 kilometer vei og 78 fergesamband eier. Samtidig får de nytt navn. Nå skal ikke strekningene hete øvrige
riksveier lenger, men fylkesveier.
I flere tiår har disse veiene forfalt. Vedlikeholdet og trafikksikkerheten har blitt nedprioritert av politikerne som har
vært mer opptatt av å realisere nye og dyre veiprosjekter.
- Det gjør at vi strever veldig med etterslep nå, sier statssekretær Erik Lahnstein (Sp) i Samferdselsdepartementet.
Delte meninger
For å sukre pillen overfører staten 6,9 milliarder kroner til de nye fylkesveiene over neste års statsbudsjett. Dermed får
fylkene en milliard mer til disse veiene enn Statens vegvesen hadde å rutte med i år.
Økningen er permanent, det vil si at den ekstra milliarden videreføres i årene framover. Dette håper regjeringen skal føre
til bedre fylkesveier på sikt. Staten har samtidig lagt opp til at hvert fylke årlig kan låne en større sum rentefritt til
veiformål.
Til sammen utgjør denne årlige potten to milliarder kroner. Og det må vel fylkene være fornøyde med?
- Ja, her vil vi gi regjeringen honnør, svarer samferdselsråd May Valle (V) i Nordland.
- Dette er vi godt fornøyde med, svarer samferdselssjef Gunnar Eiterjord i Rogaland.
- Dette er en gigantisk statlig ansvarsfraskrivelse, svarer rådmann Matz Sandman i Buskerud.
- Staten svikter fullstendig, sier fylkesdirektør Velaug Veum i Sogn og Fjordane.
Meningene er med andre ord delte. Bakgrunnen for Sandmans og Veums manglende entusiasme er Veglovens § 7. Her heter det at
veier som blir overført fra staten, fylkene eller kommunene til et annet forvaltningsnivå, skal være i god stand før det kan
skje.
De 17.200 kilometerne vei burde med andre ord vært uten vedlikeholdsetterslep. Slik er det som kjent ikke.
Ny lovtekst
 |
|
Statssekretær Erik Lahnstein i Samferdselsdepartementet. |
Dette betyr imidlertid ikke at staten bryter loven. I sommer ble det kunngjort en lovendring som sikrer at de dårlig vedlikeholdte
veiene kan overføres til fylkene. Denne lovendringen trer i kraft 1. januar 2010, samtidig som de øvrige riksveiene blir fylkesveier.
Fylkesdirektør Velaug Veum i Sogn og Fjordane er kritisk til statens handlemåte, og forteller at den har skapt sterke reaksjoner
i fylket.
- Når vi overfører veier til kommunene eller til staten, er dette en regel vi har måttet følge. Men når riksveier blir fylkesveier
gjøres loven om, slik at staten slipper unna ansvaret, sier fylkesdirektøren.
Statsråd Erik Lahnstein sier at han ikke kjenner til hvilke vurderinger som ble gjort i departementet rundt teksten i veiloven.
- Uansett lovtekst er dette en politisk avgjørelse. Det viktigste er at fylkene selv ønsker disse veiene, og har fått helt
andre økonomiske rammer, enn hva staten selv hadde i 2009. Vi har økt det økonomiske handlingsrommet med 49 prosent, sier
Lahnstein.
Dårlige erfaringer
 |
|
Plan og utredningssjef Tori Grytli i Trygg Trafikk. |
I Rogaland er de godt fornøyd med at fylkene får overta ansvaret for veiene.
- Jeg tror mange fylker er misfornøyde med at veienes dårlige forfatning, og at det ikke følger mer penger med. Vi kan velge
å syte over økonomien, men samtidig gir dette oss stor regional og lokal frihet til å styre over veinettet, sier samferdselssjef
Gunnar Eiterjord.
- Vil dere kunne redusere vedlikeholdsetterslepet med disse økonomiske rammene?
- Nei. Vi får et samlet etterslep på fylkesveiene på 2,2 milliarder kroner i 2010. Skulle vi tatt igjen det over 10 år, hadde
vi trengt ytterligere 200 millioner kroner årlig fra staten, sier Eiterjord.
Plan og utredningssjef Tori Grytli i Trygg Trafikk er opptatt av at veiene får en jevn og god standard, også når fylkesgrenser
krysses.
- Bilistene forholder seg ikke til disse grensene. Hvis veien har langt lavere standard og dårligere vedlikehold fra ett fylke
til ett annet, får en overganger trafikantene ikke er forberedt på. Slikt utløser gjerne ulykker, sier Grytli.
Hun synes det er positivt at flere fylker nå sier de vil prioritere vedlikehold. Likevel minner hun om at både staten og fylkene
har latt veiene forfalle.
- Det er tross alt 12 milliarder kroner i etterslep på dagens fylkesveier. Men vi får håpe at de nå dropper store prestisjeprosjekter
og heller investerer i trafikksikkerhet, sier Grytli.
- En sukkertøyskål
Statssekretær Erik Lahnstein i Samferdselsdepartementet er like spent på hvilke prioriteringer fylkespolitikerne vil gjøre.
- De har fått en stor sukkertøyskål og jeg registrerer at det varsles om mange nye veiprosjekter. Men i flere fylker snakkes
det også mye om vedlikehold. Jeg har ingen formening om hvordan den totale summen blir, men det blir spennende å se, sier
Lahnstein.
Det finnes vel knapt et fylke som ikke ønsker seg nye og kostbare veistrekninger, tunneler eller bruer. Lahnstein mener det
er krevende for politikerne å satse på vedlikehold fordi presset og kravene om nye veier er stort.
- Dette er kjempeviktige spørsmål. Jeg håper de får mye oppmerksomhet i fylkene, slik at det fattes kloke beslutninger, sier
statssekretæren.
- Det er vel godt for staten å kunne dumpe et stort etterslep over på fylkene?
- Vårt klare mål er et reelt lokalt selvstyre og større lokal innflytelse i samferdselssektoren. Nå får fylkene store overføringer
som gjør at de kan løse dette bedre enn staten, sier Lahnstein.
Gigantiske summer
Øvrige riksveier utgjør i dag til sammen 18.500 kilometer. Av disse overføres nesten alt til fylkene, mens en liten del blir
statlig eide stamveier.
Statens vegvesen har anslått etterslepet på øvrige riksveier til ca. 10 milliarder kroner. Kommunenes Sentralforbund (KS)
er imidlertid redd for at det reelle tallet er høyere.
Summene det opereres med i vedlikeholdsetterslep på fylkes- og riksveier er noen år gamle. De ble kartlagt i 2002 til 2005.
Vegvesenet har selv regnet seg fram til antatt etterslep per 1. januar 2008, oppgitt i 2007-kroner.
Her heter det at stamveiene har et etterslep på ca. seks milliarder, øvrige riksveier på om lag 10 milliarder, mens dagens
fylkesveier har et etterslep på rundt 12 milliarder kroner.
I en rapport Analyse & Strategi AS og Multiconsult AS har utarbeidet på oppdrag fra KS påpekes det at disse tallene er ”beheftet
med stor usikkerhet”.
Strekker pengene til?
KS er skeptiske til om de økte statlige overføringene til nye fylkesveier vil monne.
- Vi stiller spørsmål ved om dette er nok til å bedre dagens standard, sier rådgiver Margareth Belling i avdelingen for analyse
og kommuneøkonomi i KS.
Hun frykter at det økte tilskuddet spises opp av et høyere etterslep enn antatt. Samferdselssjef Gunnar Eiterjord i Rogaland
mener nettopp det er tilfellet:
- Når en tar høyde for kostnadsøkningen er det ikke tvil. Dette er problematisert og dokumentert av KS, sier Eiterjord.
Statssekretær Erik Lahnstein er uenig. Han mener fylkene skal kunne redusere etterslepet over de økte rammene neste år.
- Det er mulig det finnes forskjellige beregninger av dette. Men overføringene skal gi fylkene en mulighet til å ta igjen
etterslepet. Når det kan skje, har vi ikke regnet på, eller satt noe mål for. Dette kommer i stor grad an på hvordan fylkene
prioriterer, sier Lahnstein.
Tror fylkene tar ansvar
For bilistene som ønsker bedre veier, er det ikke bare et spørsmål om de statlige overføringene er store nok. For dem er det
vel så viktig at fylkene bruker pengene riktig.
Den statlige bevilgningen på 6,9 milliarder kroner er ikke øremerket, men gis som frie midler. Disse pengene kan fylkene i
teorien bruke til hva som helst. Margareth Belling i KS er likevel ikke redd for at midlene vil gå til andre fylkeskommunale
oppgaver.
- Jeg tror de hovedsakelig vil bli brukt til veier. Fylkene er seg sitt ansvar bevisst, sier Belling.
Rådgiveren mener vi alltid må leve med et visst etterslep på infrastruktur, men at dagens nivå er alt for høyt.
Analyse & Strategi AS og Multiconsult AS har nylig anslått etterslepet på kommunale veier til å være mellom 12 og 24 milliarder
kroner. Den laveste summen gir en oppgradering til en minimumsstandard, mens den største summen gir høy standard på det kommunale
veinettet.
Det totale etterslepet på alle norske veier er altså mellom 40 og 52 milliarder kroner.
Stanser forfallet
I Sogn og Fjordane økes antall kilometer fylkesvei med 78 prosent etter nyttår. Etterslepet på disse veiene er stipulert til 1,7 milliarder kroner. Men ifølge fylkesdirektør Velaug Veum vil det
knapt bli brukt en krone til vedlikehold de første fire årene.
- Vi har to store byggeprosjekter som så vidt er påbegynt. Dette er tunge investeringer som krever det vi har av veimidler,
sier Veum.
Forfallet på fylkesveiene vil med andre ord fortsette til 2014.
- De siste seks årene i perioden 2010 til 2020 blir det ingen store, nye prosjekter. Da skal vi prioritere vedlikeholdet.
Vi regner med å kunne stanse forfallet på fylkesveiene, men ikke mer enn det, sier Veum.
De nye fylkesveienes høye etterslep har ført til kraftig irritasjon i flere fylker. Matz Sandman i Buskerud har vært blant
de mest høyrøstede kritikerne. Det er kanskje ikke så rart når nyttårsgaven til fylket inneholder 600 kilometer vei med et
etterslep på rundt en milliard kroner.
- Dette dreier seg om minst 30 års forsømmelser. Vi får store problemer med å rette opp det. På den andre siden tror jeg fylkene
er bedre egnet til jobben enn staten. Vi har en mer langsiktig tenkning, mens statens perspektiv er kortere. Der dreier det
seg om klattvis utbygging og utbedring, sier Sandman.
- Men dagens fylkesveier har et etterslep på 12 milliarder kroner. Hvordan kan det ha seg hvis fylkene tenker mer langsiktig
enn staten?
- Veiene har alltid tapt prioriteringskampen. Først tapte de mot sykehusene, nå er det utdanning som går foran. Mens veiene
dreier seg om politiske prioriteringer, handler sykehus og utdanning om rettigheter for befolkningen, sier Sandman.
De lovpålagte tjenestene går med andre ord foran infrastrukturen.
Bompenger
Likevel tror Sandman bilistene går litt lysere tider i møte.
- Vi får økte bevillinger og statlige rentefrie lån som vil bidra til bedre vedlikehold. Rammene blir noe større for disse
veistrekningene. Samtidig prioriteres vedlikehold høyere. Vi skal fortsatt samarbeide nært med Statens vegvesen. Og de har
i flere år rådet samfunnet til å prioritere vedlikehold og trafikksikkerhet, sier rådmannen.
Problemet er imidlertid at behovet for nye veier kolliderer med ønske om å ”pusse opp” dagens strekninger.
- Det er mange nye veiprosjekter som presser seg på. Dette er strekninger hvor det kan være aktuelt med bompengefinansiering.
Men i vår nye handlingsplan for fylkesveiene skal vedlikeholdet prioriteres de nærmeste årene, sier Sandman.
Slik blir det ikke i Rogaland. Der har de nettopp vedtatt en handlingsplan for 2010 til 2019 med 350 millioner kroner i investeringsramme
og 350 millioner kroner til vedlikehold og drift.
Men likevel er midlene til investeringer nær 10 ganger større enn til vedlikehold. Grunnen er en høy andel bompengefinansierte
veier. Det bilistene punger ut går til nedbetaling av nye prosjekter og kollektivtrafikk.
- Vi kan ikke bruke disse pengene til vedlikehold. Da måtte vi i så fall ha hevet prisene. Når nye prosjekter allerede er
80 til 90 prosent bompengefinansiert, tror jeg vi har nådd grensen for hva bilistene aksepterer, sier samferdselssjef Gunnar
Eiterjord.
Høyere krav
Overføringen av riksveiene til fylkene vil slå positivt ut for trafikantene, mener Eiterjord.
- Jeg er enig med Sandman i at fylkene kan tenke mer langsiktig. Vi får en mer regional tilpasset utbygging, og kan i større
grad fange opp lokale behov. Det er enklere og raskere å omfordele penger hos oss, sier samferdselssjefen.
Han tror også at folk setter langt høyere krav til fylkespolitikerne enn til staten.
- Det er mye kortere vei til fylkeskommunen. Bilistene og næringslivet vil ikke akseptere en klattvis utbygging eller utbedring
fra oss, sier Eiterjord.
- Tror du fylkene vil bruke de tildelte pengene fra staten til vedlikehold?
- Jeg skjønner spørsmålet. Vi har vel sett noen eksempler på det motsatte. I Rogaland er imidlertid ikke dette noen problemstilling.
Vi har en veldig fin balanse mellom nye veiprosjekter og vedlikehold, sier Eiterjord.
Men vedlikeholdsetterslepet blir likevel ikke mindre i Rogaland.
Mer til fergene
I Nordland er fylkesråd for samferdsel, May Valle (V), fornøyd med overføringene av de statlige veiene.
- Vi får høyere bevilgninger enn staten selv hadde å rutte med, og vil prioritere siderekkverk, fordi vi har en høy andel
utforkjøringsulykker i fylket. Det blir også penger til holdningsskapende arbeid, andre trafikksikkerhetstiltak og kollektivtrafikken,
sier Valle.
Hun forteller at Nordland vil bruke hele den statlige lånerammen i 2010 for å sikre 390 millioner kroner til vedlikehold. Deretter
satser fylket på å bruke rundt 350 millioner kroner årlig.
Dette skjer samtidig med byggingen av et nytt veiprosjekt til 770 millioner kroner, som skal finansieres fra 2010 til 2014.
- Men vi ønsker ikke flere tunge prosjekter de første fire årene. Vår største utfordring er fergekapasiteten og fergemateriellet.
I et fylke med 18.411 øyer er det viktig, og vi har mange fergekaier og båter som trenger opprusting, sier samferdselsråden.
Hun tror en overføring av ansvaret til fylkene vil slå positivt ut.
- Nå kan vi se hurtigbåter og fergene i sammenheng. Det åpner for mer praktiske, billigere og bedre løsninger, sier Valle.
