Oppfordringen har en klar adresse til Samferdselsdepartementet og kommer fra Trygg Trafikk og ti av medlemsorganisasjonene.
- Dette er en prinsipielt viktig sak, og en sak som kan få stor praktisk betydning for sikkerheten på norske veier. Vi er
11 organisasjoner som representerer trafikantene, og vi forventer at spørsmålet om et vegtilsyn snarest sendes til behandling
i Stortinget, sier distriktsleder Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk.
Mandag 8. februar var det høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité angående rapporten «Riksrevisjonens undersøking av drift og vedlikehold av veinettet». Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa ble her spurt om ikke Norge ville vært tjent med et uavhengig vegtilsyn. Statsråden
sa at hun og regjeringen ville komme tilbake til spørsmålet, men mente at en negativ konsekvens av et tilsyn vil være økt
byråkrati og merkostnader knyttet til dette.
- Det er ingen automatikk i at dette skal bli mer byråkratisk. Det vil handle om hvordan en organiserer et framtidig tilsyn,
sier Johansen.
16. februar 2009 ble NOU-rapporten ”På sikker veg” overrakt daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete fra et regjeringsoppnevnt utvalg. Her gikk et klart flertall
inn for opprettelse av et uavhengig vegtilsyn. Trygg Trafikk var representert i utvalget ved distriktsleder Bård Morten Johansen.
Samferdselsdepartementet sendte rapporten ut på høring, med svarfrist 14. august 2009. Nå har det snart gått et halvt år,
og departementet har fortsatt ikke konkludert i saken.
I Norge eies offentlige veier av kommunene, fylkene og staten. Statens vegvesen er i dag både eier, byggherre, innkjøper av
vedlikeholdstjenester og kontrollinstans av veiene. Mens det lenge har eksistert tilsyn for jernbanevirksomhet, luftfarten
og sjøtransporten, finnes det ikke noen uavhengig kontrollinstans for veitrafikken.
- Det er en uheldig situasjon som dessverre går utover trafikantenes sikkerhet, sier Bård Morten Johansen.
Allerede i år 2000 pekte Sårbarhetsutvalget på behovet for et vegtilsyn i NOU-rapporten ”Et sårbart samfunn”. Saken ble igjen aktualisert etter raset i Hanekleiv-tunnelen 26. desember 2006. I etterkant av ulykken ble det påvist uklare og manglende ansvarsforhold i Statens vegvesen. 24. september 2009 offentliggjorde Riksrevisjonen en statusrapport for veinettet. Her ble det konstatert betydelige mangler i vedlikeholdet og driftingen av norske veier. Riksrevisjonen avdekket samtidig at svak rapportering har ført til at verken Samferdselsdepartementet eller Statens vegvesen har hatt oversikt over driftstilstanden.
Her følger noen eksempler fra Statens Havarikommisjon for Transport (SHT) på at sviktende rutiner og mangelfull oppfølging har medvirket til ulykker:
Møteulykke mellom to vogntog på E39 ved Lenefjorden i Lyngdal 29. september 2006:
Det ble lagt ny asfalt på strekningen i 1999, fordi veien ble spesielt glatt ved nedbør. Men Statens vegvesen fulgte ikke
opp med ny friksjonsmåling. Det skjedde først etter ulykken. Målingen viste at det var glattere enn grenseverdiene fastsatt
av Statens vegvesen tillater. Friksjonen var også vesentlig forskjellig på ulykkesstedet, sammenlignet med tilstøtende veistrekninger.
En av førerne omkom i ulykken.
(Kilde: SHT, rapport 2009/04)
Bussulykke på riksveg 3 i Neverdal i Rennebu 07. november 2006:
På fylkesgrensen mellom Hedmark og Sør-Trøndelag havnet bussen utenfor veien i en sving. Her gikk det et skille mellom Statens
vegvesens forvatningsområder. Det var forskjellige kontraktører for drift og vedlikehold på hver sin side av fylkesgrensen.
Den ene hadde utført tiltak for å bedre friksjonen, mens den andre mente at det ikke var behov for dette. Ifølge veiansvarlig
i Statens vegvesen og vitner i bussen, resulterte det i betydelige forskjeller i veigrepet. Havarikommisjonen mener at den
plutselige endringen i friksjonsforholdene var en sterkt medvirkende faktor til at bussen skrenset og kjørte utfor veien.
16 av de 41 personene om bord ble skadet, blant disse ble to alvorlig skadd. (Kilde: SHT, rapport 2009/03)
Utforkjøring med buss på E6 ved Fokstua på Dovrefjell 24. november 2006:
E6 over Dovrefjell var ikke strødd eller saltet før ulykken. Dette fordi entreprenøren hadde vurdert at den sterke vinden
ville blåse strømiddelet av veien uten å gi noen effekt.
Kontrakten som Statens vegvesen hadde inngått med entreprenøren stilte krav til
at friksjonsforbedrende tiltak skulle gjennomføres, ikke til metode. SHT mente Statens
vegvesen burde innført krav til bruk av metode for friksjonsforbedring på glatt veibane, når det er sterk vind. 10 av 50 personer
i bussen ble skadd, blant disse ble to alvorlig skadd. (Kilde: SHT, rapport 2009/01)
Møteulykke mellom vogntog og personbil på E18 ved Solum i Larvik 19. januar 2006:
På en rett strekning fikk personbilen skrens og kom over i motgående kjørefelt hvor den kolliderte med et vogntog. Det ble
foretatt målinger på stedet av Statens vegvesen. Disse tydet på at det var mer snø i veibanen enn kontrakten med entreprenøren
tillot. I tillegg var friksjonen betydelig redusert. I ulykkesrapporten skriver SHT at de har opplysninger som tyder på at
flere av Statens vegvesens distrikter mangler oversikt over veinettets driftsmessige tilstand vinterstid. Føreren av personbilen
omkom. (Kilde: SHT, rapport 2008/03 og rapport 2008/02)
Møteulykke mellom personbil og buss på riksvei 52 i Gol 4. des. 2005:
Personbilen fikk skrens på en rett strekning og kom over i motgående kjørefelt hvor den kolliderte med en buss. Slaps i veibanen
medvirket til at bilen ble ustabil på veien. Havarikommisjonen mente mangelfull kvalitetssikring av vinterdrift og vedlikehold
i forhold til sikkerhet, var en av årsakene til ulykken. Både føreren og passasjeren i personbilen omkom. (Kilde: SHT, rapport
2008/02)
Møteulykke mellom varebil og vogntog på E6 i Stange 24. jan. 2006:
En varebil fikk skrens på en rett strekning og kom over i motgående kjørefelt hvor den kolliderte med et vogntog. Føreforholdene,
med snøvær og reduserte friksjonsforhold, var mer krevende enn det man vanligvis møter på E6 i Hedmark. SHT påpekte at mangelfull
kvalitetssikring av vinterdrift og vedlikehold i forhold til sikkerhet, var en av årsakene til ulykken. Passasjeren i varebilen
omkom, og føreren av vogntoget fikk meget alvorlige skader. (Kilde: SHT, rapport 2008/02)
Utforkjøring med buss på E134 ved Langebu i Etne 7. september 2006:
Bussen kjørte ut i en skarp sving i overgangen mellom ny og gammel vei. Svingen var
ikke bygget i henhold til retningslinjene for veiutforming (veinormaler). Ekstra sikkerhetstiltak var ikke blitt vurdert i
påvente av videre utbygging. Veien var på ulykkestidspunktet åpnet for trafikk, men det var ikke foretatt noen sluttkontroll.
Ifølge SHT kunne dette ha avdekket ulykkessvingens ugunstige utforming. SHT mente Statens vegvesen burde hatt rutiner som
sikret at nye veianlegg alltid ble overlevert med trafikksikkerhetsgjennomgang, før de ble åpnet for trafikk. (Kilde: SHT,
rapport 2008/01T)
13. april 2007 sendte følgende organisasjoner brev til Samferdselsdepartementet med krav om opprettelse av et uavhengig vegtilsyn:
Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund, Kongelig Norsk Automobilklub, Motorførernes Avholdsforbund, Norges Automobil-Forbund,
Norsk Motorcykkel Union, Norges Lastebileier-Forbund, Opplysningsrådet for Veitrafikken, Rådgivende Ingeniørers Forening,
Syklistenes Landsforening, Transportbedriftenes Landsforening og Trygg Trafikk.
Kontaktpersoner i Trygg Trafikk:
Direktør Kari Sandberg, mobil 95 22 10 74
Distriktsleder Bård Morten Johansen, mobil 91 33 70 46
