Lavere engangsavgift på personbiler har i flere år vært et krav fra bilorganisasjonene. Også trafikksikkerhetsfolket har lenge visst at det er en sammenheng mellom engangsavgiften og sikkerhetsnivået i bilene.
Det er ikke uten grunn at gjennomsnittsalderen på bilparken vår er 10,2 år. Vi betaler ikke ekstra avgift for sikkerhetsutstyret, men en avgift som er avhengig av motorvolum, motorytelse, vekt og ikke minst alder. Det beste med nye biler er at de faktisk bidrar til å redde liv.
Undersøkelser fra Folksam i Sverige og Sintef, viser at hvis alle kjørte biler som var produsert etter 2000, ville vi spart 100 liv i trafikken hvert år. I Norge vil vi nå denne situasjonen i 2017. Hvis dette er sant, vil vi miste en del mennesker som kunne vært reddet de nærmeste årene.
Det er to typer sikkerhet det dreier seg om: passiv og aktiv. Passiv sikkerhet reduserer personskader blant annet på grunn av bilens konstruksjon, bilbelter og kollisjonsputer.
Aktiv sikkerhet reduserer risikoen for ulykker. Førernes manglende ferdigheter suppleres med hjelp fra intelligente systemer i bilen. Blokkeringsfrie bremser, antispinn og antiskrens er eksempler på dette.
Hvis vi gjennom avgiftsreduksjon fikk flere til å kjøre moderne biler, ser det ut til at vi har funnet et trafikksikkerhetstiltak som er meget effektivt. Et tiltak så effektivt, at vi som samfunn ikke kan la være å bruke det.
Motargumentene er mange: Hvis avgiftene reduseres, kommer flere til å kjøpe bil og kjøre mer. Da øker jo ulykkene.
Jeg tror folk vil kjøpe nyere biler og kjøre tryggere, ikke kjøpe flere og kjøre mer. Men sikrest var det om vi ikke kjørte bil i det hele tatt.
Problemet er bare at det ikke finnes noe fullgodt alternativ de fleste steder i Norge. Svært få plasser er kollektivtrafikken godt nok utbygget til å frakte folk mellom hjem, jobb, butikk, barnehage og skole. Det bør snart myndighetene i Oslo innse.
Med vennlig hilsen
Fylkessekretær Bård Morten Johansen
Trygg Trafikk Sør-Trøndelag
