Tekst: Kristin Øyen og Simen Slette Sunde
Illustrasjonsfoto: colourbox.com
I 2009 mistet 63 ungdommer i alderen 15 til 24 år livet i trafikken. Dette er aldersgruppen med desidert høyest ulykkesrisiko.
De unge står for om lag 25 prosent av de omkomne i trafikken, men bare 12 prosent av befolkningen og syv prosent av trafikken.
Fra 15-årsalderen øker antall ulykker og skader betraktelig; først som fører og passasjer på moped og lett motorsykkel, deretter
i bil.
- Et paradoks
 |
|
Fagsjef Kristin Eli Strømme i Trygg Trafikk. Foto: Olav Heggø/Fotovisjon AS |
Mens ulykkesrisikoen øker betydelig fra barn til ungdom, går trafikkopplæringen motsatt vei. Ved halvparten av ungdomsskolene er ikke trafikk nedfelt i skolens egne planer. Til sammenligning gjelder dette 21 prosent av barneskolene.
Det viser en ny undersøkelse gjennomført høsten 2009 av NIFU STEP på oppdrag for Utdanningsdirektoratet. Her fremgår det at 10 prosent av ungdomsskolene
ikke har noen trafikkopplæring i det hele tatt.
- Det er et paradoks at skolen gir minst trafikkopplæring nettopp i de årene unge trenger det aller mest, sier fagsjef Kristin
Eli Strømme i Trygg Trafikk.
Strømme mener barna bør lære om trafikk gjennom hele utdanningsløpet, og at det er viktig med kontinuitet og progresjon i
opplæringen.
- Vi må ikke glemme at ungdommene er mest skadeutsatt, sier Strømme.
Involverer foreldrene
Det er flere eksempel på at fokuset på trafikkopplæring minsker, etter hvert som elevene blir eldre:
”89 prosent av skolene oppgir at de har krav om bruk av hjelm på sykkelturer i skoletiden. Praktisk talt alle rene barneskoler
har et slikt krav, mot bare 63 prosent av ungdomsskolene”, heter det i rapporten.
Det er særlig to faktorer som synes viktige når skolene skal følge opp trafikk som en del av Kunnskapsløftet: at de har en
trafikkansvarlig lærer og at trafikk er nedfelt i skolens egne planer. Disse skolene involverer også foreldrene mer i trafikkopplæringen.
 |
|
Foto: Simen Slette Sunde |
På barneskolene står det litt bedre til. Men det er fortsatt rom for forbedringer, mener Trygg Trafikks fagsjef.
Her er trafikkopplæringen lagt til faget kroppsøving, mens på ungdomsskolen er trafikkopplæringen lagt til naturfagstimene.
Skolene møter klare krav til hva elevene skal lære om trafikk i Kunnskapsløftet. Men mange rektorer svarer at deres opplæring
verken følger fagene eller oppfyller kravene.
- Mange skoler har tidligere hatt en årlig trafikkdag. Har skolene bare fortsatt denne praksisen uten å ta hensyn til de nye
kravene i Kunnskapsløftet? Får hver enkelt elev mer undervisning i trafikk enn tidligere? Dette er spørsmål vi nå stiller
oss, sier Strømme.
| Spørsmål / Resultat i undersøkelsen: | Barnetrinn | Barne- og ungdomstrinn (1 – 10 skoler) |
Ungdomstrinn |
| Har skolen en trafikkansvarlig lærer? | 25 % | 16 % | 13 % |
| Er trafikk nedfelt i skolens planer? | 79 % | 67 % | 47 % |
| Gjennomfører ingen trafikkopplæring | 0 % | 3 % | 10 % |
| Foreldrene involveres ikke i trafikkopplæringen | 14 % | 27 % | 56 % |
Trygg Trafikk har fått mulighet til å delta i undersøkelsen med spørsmål knyttet til trafikkopplæring takket være støtte fra Gjensidigestiftelsen.
Krav i læreplanen
Etter 4. trinn – kroppsøving:
Elevene skal kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister
Etter 7. trinn – kroppsøving:
Elevene skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel.
Etter 10. trinn – naturfag:
Elevene skal kunne gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker (fenomener
og stoffer)
Elevene skal kunne gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler
på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon (fenomener og stoffer)
