Tekst og foto: Simen Slette Sunde
Hver dag dør det gjennomsnittlig fire personer på veiene i de fem nordiske landene. Samtidig blir 44 alvorlig skadd.
De siste 10 årene har 15.900 omkommet i trafikken i Norden. Det tilsvarer befolkningen i en gjennomsnittlig nordisk by. For
å sette tallene i perspektiv kan en tenke seg Alta eller Kristiansund liggende folketomme, eller nesten hele Lillehammer slettet
fra kartet.
Opplysningene er hentet fra rapporten ”How far from Zero?” en gjennomgang av trafikksikkerheten i Norden, fra European Transport Safety Council (ETSC).
Flest omkomne barn
Rapportens tittel spiller på nullvisjonen for veitrafikken i de nordiske landene, der målsettingen er null drepte og varig
skadde.
I dokumentet påpeker ETSC at de nordiske landene er blant verdens mest trafikksikre. Aller øverst troner Sverige, men avstanden
ned til de øvrige europeiske landene blir stadig mindre. Det skyldes at de forbedrer sikkerheten i et langt høyere tempo enn
Norden.
ETSC har sett på både fart, sikkerhetsutstyr og veier, og gir råd til hvilke områder de enkelte landene først bør forbedre.
For Norges del er antall omkomne barn i trafikken høyest i de nordiske landene, sammenlignet med dødelighet i den øvrige befolkningen.
Mindre sikre veier
Ser en på nedgangen i omkomne barn de siste ti årene, sammenlignet med nedgangen i befolkningen forøvrig, ligger Island på
topp med 14 prosents reduksjon. Sverige følger med åtte prosent, mens Norge ligger nederst med under to prosents reduksjon.
ETSC mener derfor Norge bør kartlegge hvorfor nedgangen er så lav, og iverksette tiltak for å beskytte våre yngste bedre i
trafikken.
Organisasjonen peker også på at det omkommer flere per milliard kjørte kilometer på norske motorveier med midtdelere, enn
på tilsvarende nordiske veier. Hvorfor det er slik blir verken begrunnet eller forklart.
Det understrekes også at tallmaterialet konklusjonen bygger på, er lite. ETSC ber imidlertid norske veimyndigheter kartlegge
hvorfor det skjer flere ulykker på våre motorveier, og iverksette tiltak for å redusere ulykkene.
Ny teknologi
ETSC har noen råd de ønsker å dele med alle de nordiske landene. De ber landene satse på bruk av alkolås i yrkestrafikken
og i bilene til dømte promilleførere.
I tillegg peker organisasjonen på bruk av ISA (Intelligent Speed Adaptation) i bilene. Dette er et system som enten varsler
føreren når hastigheten er over fartsgrensen, eller gjør det fysisk umulig å kjøre fortere enn lovlig.
Danskene verst
Her er noen av de øvrige funnene i rapporten:
• Totalt sett er Sverige best på trafikksikkerhet. På andreplass kommer Norge. Danskene ligger dårligst an sammenlagt og skårer
lavt på de fleste parametere. Samtidig er Danmark landet som har forbedret seg mest de siste årene.
• Danskene er de verste råkjørerne. I 80-soner utenfor byområdene bryter 71,8 prosent av danskene fartsgrensen. 63,7 prosent
av finnene kjører for fort, mens kun 44,8 prosent av nordmennene råkjører. På svenske 70- og 90-veier bryter henholdsvis 55,1
og 50,2 prosent av svenskene loven.
• Svenskene er flinkest til å bruke bilbelte. 96 prosent sikrer seg i forsetet, mens 86 prosent sitter med belte i baksetet.
Her er det imidlertid liten forskjell blant de nordiske landene. Nordmenn tar andreplassen, mens danskene er dårligst med
henholdsvis 90 prosent bruk foran og 79 prosent beltebruk i baksetet.
• Nordmenn er flinkest til å bruke sykkelhjelm. 35 prosent av norske syklister beskytter seg, mens langt mer syklende dansker
har en bruksprosent på bare 15, heter det i rapporten. Nye tall fra Statens vegvesen viser imidlertid at bruken har steget
betydelig det siste året. Nå bruker 44 prosent av norske syklister hjelm.
• Problemer med promillekjøring er størst i Danmark. Her utgjør bruk av rusmidler rundt 27 prosent av alle dødsulykkene på
veiene. Danskene følges av finnene, mens Norge ligger lavest på statistikken med rundt 22 prosent rusrelaterte dødsulykker.
