Tekst: Simen Slette Sunde

Førerstøtte i moderne bil hjelper bilføreren i å unngå ulykker. Foto: Volvo

Bilbeltet er det viktigste sikkerhetstiltaket som finnes i bilen. Trepunktsbeltet ble oppfunnet i 1959 av Volvo-ingeniøren Nils Bohlin.

Det gikk 20 år før Norge innførte et påbud om bilbelte i forsete. I baksetet, der barna gjerne satt, var det fritt fram. Først i 1985 kom påbudet om bilbelte også i baksetet. Norge var blant de første landet i verden som innførte en slik lov.

Som eksemplet viser ligger alltid teknologien langt foran politikernes vilje til å implementere sikkerhetsforbedringer i bil. Som i 1959 er det bilprodusentene som styrer utviklingen.

Nedenfor finner du en rekke tiltak som finnes i nye biler. Enkelte er standardutstyr i de fleste modeller, andre finnes kun hos enkelte bilmerker, eller er gjenstand for forskningsprosjekter. Men hvert tiltak kan redusere ulykkene på norske veier i større eller mindre grad.

ESP (Electronic Stability Program)

Andre betegnelser: DSC (Dynamic Stability Control), DSTC (Dynamic Stability and Traction Control), ESC (Electronic Stability Control), PSM (Porsche Stability Management), VDC (Vehicle Dynamics Control/Vehicle Dynamic stability Control), VSA (Vehicle Stability Assist), VSC (Vehicle Skid Control/Vehicle Stability Control).

ESP forhindrer at bilen skrenser. Dette reduserer ulykkesrisikoen med minst 20 prosent på alle typer underlag, viser en dybdestudie fra Vägverket og Folksam i Sverige.

Sensorer i bilen sender kontinuerlig signaler til en databrikke. I de fleste nyere biler fungerer dette ved hjelp av to elementer: Hvert enkelt hjul kan bremses for å forhindre en skrens og bilen reduserer motorkraften. Dette kan skje så fort at føreren ofte ikke merker at ESP har vært i bruk. Uten ESP kan mindre skrenser føre til en kraftigere motskrens, som gjør at føreren mister kontrollen over bilen.

Adaptiv fartsholder

Forkortelse: ACC (Adaptive Cruisecontrol)

Fartsholder (cruisecontrol) sørger for bilen holder en jevn, fastsatt hastighet. I tillegg sørger ACC for at du ikke kommer for nær bilen foran deg på veien. Du bestemmer hvilken avstand du minimum ønsker til forankjørende.

Bremser bilen foran deg ned, slik at avstanden reduseres, gjør bilen din det samme. Systemet slår seg av under 30 km/t, og egner seg derfor ikke til bykjøring. Systemet finnes i mange nyere bilmodeller.

Alkolås

Dette er et tiltak som sikrer at føreren ikke kjører i alkoholpåvirket tilstand. Før turen starter, må du blåse inn i et munnstykke som registrerer promillen. Er den for høy, vil ikke bilen starte. Dette er et tiltak som brukes av enkelte transportfirmaer i Norge, Sverige og Storbritannia. Det finnes også prøveprosjekt i Sverige der promilledømte får alkolås i sine biler.

Automatisk fartstilpassning/Fartssperre

Forkortelser: ISA (Intelligent Speed Adaptation)

Det finnes tre forskjellige varianter av ISA-systemer. Et ”passivt” system forteller føreren at farten er høyere enn fartsgrensen, og advarer med lys- og lydsignal. Et aktivt system gjør gasspedalen tyngre når bilen ligger på fartsgrensen, slik at du må bruke kraft for å kjøre fortere enn tillatt. Den tredje varianten er en fartssperre som nekter bilen å kjøre fortere enn lovlig. Dette kan for eksempel skje ved at bilen stopper tilførsel av drivstoff til motoren.

Teknologien er blant annet testet i Sverige i store prosjekter med opptil 10 000 bilister involvert. I England tester kollektivselskapet Transport of London systemet.

Beltepåminner

Bilbelte er det mest effektive sikkerhetstiltaket i bil. Alle andre sikkerhetssystemer i bilen baserer seg på at føreren og passasjerer bruker bilbelte. Dette reduserer risikoen for å bli alvorlig skadd eller drept i bil med 50 prosent.

Beltepåminnere registrerer hvorvidt bilbeltet er i bruk. Hvis ikke varsles føreren med et lys- og/eller lydsignal. Det finnes beltepåminnere som registrerer om det sitter passasjerer foran og i baksetet, og varsler hvis noen av personene ikke bruker belte. Det vanligste er imidlertid at beltepåminnerne kun registrerer førerens beltebruk, eventuelt også for passasjersetet foran. Beltepåminnere er vanlige i nye biler.

Antispinn

Forkortelser: ASR (Acceleration Slip Reduction/Anti Slip Reduction/Anti Spin Regulation), EDS (Electronic Dynamic System), ETS (Electronic Traction System), TC (Traction Control), TCS (Traction Control System), TRC (Traction Control).

Forhindrer hjulspinn. Et spinnende hjul bremses og kraften overføres det andre hjulet, eller motstående aksel på firehjulstrekkere. Motorkraften reduseres, noe som gir lavere turtall og dermed forhindrer spinn. Systemet gir bedre framkommelighet, men fungerer også til en viss grad som antiskrens. På forhjulsdrevne biler forhindrer det understyring når du trår på gassen, mens det hindrer overstyring på bakhjulsdrevne biler.

Kurvekontroll

Forkortelse: CBC (Cornering Brake Control).

Opprettholder stabiliteten når du bremser hardt i svingen. Kraften justeres mellom hvert enkelt hjul. Ved hard bremsing inn i svingen kan for eksempel kraften på indre bakhjul minskes, og dermed reduseres sjansen for bakhjulskrens.

Elektronisk bremsekraftfordeler

Forkortelser: EBD (Electronic Brake Distribution/Electronic Brakeforce distribution), EBV (Electronic Brake Variator).

Fordeler bremsekraft mellom for- og bakakselen. Vanligvis har lite av kraften gått til bakhjulene, fordi det ville gitt stor risiko for skrens. Med dette systemet er mer av kraften flyttet dit, noe som forkorter bremselengden. Merker bilen antydninger til at bakhjulene låser seg, flyttes mer av bremsekraften over på forhjulene.

Nødbrems-assistanse/bremsehjelp

Forkortelser: BA (Break Assistance/Break Assist), BAS (Break Assistance System), DBC (Dynamic Brake Control), EBA (Emergency Brake Assist).

Forkorter bremsestrekningen ved nødbremsing. Når føreren trykker hardt eller raskt på bremsen, øker bilen bremsetrykket ekstra raskt. Det forkorter bremsestrekningen ved nødbremsning.

Andre førerstøttesystemer:

Det finnes en rekke andre systemer i nye bilmodeller. Disse kan variere fra et bilmerke til et annet, men er foreløpig mer sjelden som standardutstyr i nye biler:

• Varsling hvis sjåføren er uoppmerksom eller holder på å sovne. Systemet registrerer bilens bevegeleser. Skulle den bevege seg utover oppmerkingen i veibanen, eller vingle ukontrollert, blir sjåføren varslet med lys- og lydsignal. Det finnes også systemer som varsler sjåføren hvis bilen skifter felt uten at føreren har signalisert dette med blinklys.
  
• Enkelte modeller har kamera på speilene som registrerer om det befinner seg andre i blindsonen, og varsler føreren om dette.
  
• Det finnes systemer som holder tilbake informasjon i stressende situasjonen. Kjører du for eksempel i tett bytrafikk, kan bilen stoppe innkommende samtaler, tekstmeldinger, eller beskjeder om lavt nivå på spylevæske. Når du parkerer, eller kjører i et mindre komplisert trafikkbilde, får du beskjedene som har blitt holdt tilbake.
  
• Bevegelige frontlys følger veien i svinger, og gir bedre sikt for føreren.
  
• Varsling og automatisk nedbremsing, hvis bilen merker at en kollisjon er uunngåelig. Det reduserer hastigheten når ulykken inntreffer.
  
• Stabilisering av bilen, hvis den merker at det er fare for velt. Motorens dreiemoment reduseres, og ett eller flere hjul bremses.
  
• Nattsyn ser etter hinder i veibanen når bilen kjører i mørket eller tykk tåke. Føreren kan følge med på en skjerm eller via et display rett på frontruten.

 

Autopilot i framtiden?

I teorien kunne vi alle hatt autopilot i bilen, som kjørte oss fra A til B, mens vi drakk kaffe og leste avisen. Bilen kunne holdt riktig avstand til andre trafikanter, lovlig hastighet, registrert fotgjengere, syklister og miljøet rundt oss. Teknisk sett er det fullt mulig.

- Ja, i prinsippet går det an, uttalte Thomas Broberg, assisterende sjef for Volvos sikkerhetssenter i Göteborg, under et intervju med tryggtrafikk.no i 2006.
- Om 50 til 100 år kolliderer vi ikke. Da trengs verken bilbelte eller kollisjonspute, spår Broberg.

Likevel tror han det vil ta lang tid før det kan bli snakk biler som styrer seg selv.
- All teknologi må fungere uansett hvor du befinner deg i verden. Myndigheter i forskjellige land må bli enige om en standard, alle må ha nye biler og alle må skjønne hvordan de skal bruke teknologien. Det må også være økonomisk forsvarlig for produsentene og forbrukerne, sier han.

(Kilder: European Transport Safety Council/Bilimportørenes Landsforening/Volvo/Statens vegvesen/DinSide.no)