Tekst: Simen Slette Sunde
Rapporten Dybleanalyse av dødsulykkene omhandler fjorårets ulykker i Oslo, Akershus, Hedmark, Oppland og Østfold, og er skrevet av Ulykkesanalysegruppen (UAG) i region øst.
I et kapittel kalt «Analyseresultat i lys av Nullvisjonen» går rapporten langt i å utvide ansvaret Statens vegvesen har for dødsulykkene.
- Vår rapport skiller seg nok fra det som skrives i de andre regionene, sier Harald Ståle Jansen, leder for UAG region øst i Statens vegvesen.
Ikke bare verstinger
- Hvordan har rapporten blitt mottatt innad i Statens vegvesen?
- Den har blitt godt mottatt. Jeg hadde faktisk ventet flere reaksjoner. Kanskje folk ikke har lest den så grundig? svarer Jansen humoristisk.
Tidligere har Statens vegvesen lagt stor vekt på bilførernes ansvar for dødsulykkene. I UAG region øst er imidlertid tonen en annen. Samtidig forsøker de å svare på Utrykningspolitiets tidligere rapport om hvem som dør i veitrafikken. UP har hevdet at det ofte er «verstinger» og kriminelle som omkommer.
- Det er en myte. Dette kan skje hvem som helst, sier Jansen.
- At det finnes uskyldige ofre for ulykker skriver også politiet. Men UPs rapport er vel godt dokumentert når det gjelder kriminelle som omkommer i trafikken?
- Ja, den er det. Det er klart at politiet har sitt strafferegister og har kunnskap om kriminelle, som vi mangler. Men for meg er fokuset på «verstingene» feil. Et midtrekkverk vil redde alle, uansett om folk er kriminelle eller dydsmønstre, sier Jansen.
Redder mange liv
I rapportens første kapittel står det blant annet:
- «I mer enn hver tredje ulykke er det andres feilvurderinger og feilhandlinger som fører til trafikkdød.»
- «Uoppmerksom, feilhandling, feil plassering, for høy fart etter forholdene, trøtt, illebefinnende, sykdom, dement er "vanlig" adferd».
-
«Når vegmyndighetene har sikret veien i henhold til Nullvisjonen vil 60 % kunne bli reddet. Dette tilsvarer 39 menneskeliv (pr. år i Region øst)».
«Når myndighetene og kjøretøyindustrien tar sitt ansvar vil over 80 % av de omkomne kunne bli reddet. Dette tilsvarer 56 menneskeliv (pr. år i Region øst).» - «Trafikantenes ansvar er fullt ut å følge de spilleregler som planleggerne har satt opp. Hvis trafikantene ikke klarer å følge spillereglene, faller ansvaret tilbake på de som utformer og bygger vegtransportsystemet, og de må på nytt tilpasse systemet til menneskenes evne. Dette fordi det da er åpenbart at kravene til trafikantene var satt for høyt. Dette er det delte ansvaret!»
Feil er vanlig
I rapporten tas det til orde for å senke kravene til veier som skal ha midtdeler. Tidligere var et av kravene at veien måtte ha en årsdøgnstrafikk (ÅDT) på minst 8000 kjøretøy.
Dette har blitt senket til 6000, mens UAG region øst tar til orde for å senke den helt ned til 1500. Det ville reddet nesten 90 prosent av de som omkom i fjorårets møteulykker i Oslo, Akershus, Hedmark, Oppland og Østfold.
- Hvis alle er ideelle trafikanter vil det ikke skje ulykker. Men slik er ikke virkeligheten. Ingen er helt skjerpet og 100 prosent lovlydige til enhver tid, sier Jansen.
 |
|
Ulykkesutsatte riksveg 7 gjennom Hallingdal. |
Han mener bilistene må ta ansvaret for egne feilhandlinger. Likevel understreker UAG-lederen at det er viktig å spørre hva Statens vegvesen kan gjøre, slik at dagligdagse feil ikke fører til dødsulykker.
- Jeg mener det er fint med kampanjer, slik som «Stopp og sov». Men hvor mye hjelper det sammenlignet med midtdeler på veiene? spør Jansen retorisk.
Sikkerhet i system
Nullvisjonen ligger til grunn for arbeidet med trafikksikkerhet i Norge. Dette er visjonen om et transportsystem uten drepte og hardt skadde. UAG region øst mener Statens vegvesen ikke følger opp visjonen.
- Vi må jobbe utfra en tanke om systemsikkerhet. I denne rapporten har vi ikke vært opptatt av hva tiltak vil koste. Vi er opptatt av funksjonalitet, sier Magnus Larsson, medlem av UAG region øst.
Han påpeker at det finnes utstyr som nekter folk å kjøre ruset, det finnes beltepåminnere som gjør at folk ikke dropper bilbelte, og det finnes midtdelere som gjør at bilister ikke kolliderer med motgående trafikk.
- I rapporten konstaterer vi at hvis disse tiltakene hadde vært på plass, ville mange liv vært reddet, sier Larsson.
Ikke juridisk ansvarlige
Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet i Statens vegvesen, Guro Ranes, sier at det pågår en løpende diskusjon om Nullvisjonen og betydningen av veieiers ansvar.
Ranes understreker at Statens vegvesen hele tiden har et ansvar for å gjøre veiene tryggere for bilistene.
- Dette er et faglig ansvar, ikke et juridisk ansvar. Og det er flere prioriteringer og økonomiske forutsetninger som setter grenser for hva som er mulig, sier Ranes.
Avdelingsdirektøren nevner midtdeler som eksempel:
- Ideelt sett burde alle veier med fartsgrense over 70 km/t, og høy trafikktetthet, hatt midtdeler. Men det er ikke bare å knipse, så er det på plass. Det er heller ikke sikkert at det er samfunnsøkonomisk riktig å prioritere dette framfor andre trafikksikkerhetstiltak, sier Ranes.
- Er du enig i at denne rapporten inneholder nye toner fra Statens vegvesen?
 |
|
Høyt trafikert firefelts vei med midtdeler. |
- Det har kanskje ikke vært skrevet på samme måte, i en slik sammenheng før. Men varianter av dette innholdet, om Nullvisjonen og myndighetenes ansvar, har stått i alle utgavene av Nasjonal Transportplan, svarer Ranes.
Må bli tydeligere
- Svenskene har snakket mye om veieiers ansvar. I Norge har vel fokuset vært på bilistenes ansvar for dødsulykkene?
- Det har kanskje festet seg et slikt inntrykk utad. Men det delte ansvaret mellom veieier og bilistene har alltid vært en av grunnpilarene i Nullvisjonen, sier avdelingsdirektøren.
- Synes du denne rapporten bringer en interessant diskusjon på bane?
- Ja, vi må enda tydeligere kommunisere at det er mer å hente når det gjelder sikkerhet på veiene, sier Ranes.
