Trygg Trafikk viser til vårt høringssvar av 30. april 2008 til Samferdselsdepartementet med innspill til etatenes forslag til NTP 2010-2019 og fellesbrev med innspill til ny NTP fra Trygg Trafikk, Transportbrukernes Fellesorganisasjon og Norges Naturvernforbund, til samme departement.
Våre synspunkter på Regjeringens forslag til Nasjonal Transportplan for 2010 – 2015, St.meld. 16 (2008-2009) tar utgangspunkt i disse brev, Trygg Trafikks policy 2009 og organisasjonens strategiplan for perioden 2010 – 2013.
Last ned hele dokumentet som pdf-fil her
Konklusjon
Trygg Trafikk registrerer med tilfredshet at den nye NTP legger stor vekt på trafikksikkerhet. Å styre mot et mål som innebærer at antall drepte og skadde reduseres med en tredel innen 2020 forplikter og må få som konsekvens at de økonomiske rammer i kommende budsjetter gjenspeiler dette målet.
Trygg Trafikk merker seg at flere av de synspunkter organisasjonen ga i sitt brev 30.04.08 er tatt til følge. Trygg Trafikk er likevel ikke helt fornøyd. Vi mener Regjeringen på noen områder ikke følger opp med nødvendige tiltak ut fra at 0-visjonen legges til grunn.
Vi vil spesielt trekke fram følgende:
Meldingens overordnede mål
Trygg Trafikk slutter seg til dette målet, men mener det bør klargjøres at transportsystemet skal være for alle trafikantgrupper og foreslår derfor følgende målformulering:
Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker både den enkelte trafikantgruppes og samfunnets behov for transport, og fremmer regional utvikling.
Begrunnelse: Trygg Trafikk viser til s. 50 i meldingen hvor det heter at Transport er et viktig velferdsgode og et grunnlag for likeverdige levevilkår. Trygg Trafikk finner det naturlig at det sies klart at dette velferdsgodet gjelder alle trafikantgrupper.
Planrammen
Trygg Trafikk registrerer at Regjeringen har økt planrammen vesentlig, men ikke tilstrekkelig for å fjerne forfallet på vegnettet. Både forfallet (etterslepet) på minst 30 mrd kr på riks- og fylkesvegnettet og behovet for store investeringer for å øke sikkerheten, tilsier en større økning enn 100 mrd kroner, dersom forfallet ikke bare skal stoppes, men over tid fjernes.
Trygg Trafikk viser også til ”Stamvegutredninger – Behov for utvikling av stamvegnettet” (oktober 2006) hvor det heter: ”Kostnaden for å bygge ut stamvegnettet til god standard, dvs. vegnormalstandard, og i henhold til målene ovenfor er beregnet til minst 230 mrd kr. Om lag 25 prosent av kostnaden er knyttet til utbedring av den delen av stamvegnettet som har ÅDT lavere enn 2 800 kjøretøyer/døgn. Dette utgjør om lag 65 prosent av stamvegene.
Med nåværende nivå for tildelinger til stamveger (statlige bevilgninger og bompenger) vil det ta om lag 50 år å gi hele stamvegnettet en god standard. I realiteten er ikke behovet statisk. Det vil endre seg i takt med utviklingen i samfunnet og trafikkveksten. Med den tidshorisont vi her opererer med vil vi derfor sannsynligvis aldri komme til en situasjon der stamvegnettet er ferdig utbygd.”
Infrastrukturtiltak
I all hovedsak er det menneskelige feil som er ulykkesårsak, men vegforhold kan være medvirkende årsak i så mye som 30 % av ulykkene. Dette tilsier at veiholder, staten og fylkene, har et stort ansvar for at vegnettet er så sikkert som mulig. Dagens riks- og fylkesvegnett er ikke sikkert nok. Det er bare en liten del av det som tilfredsstiller veinormalstandarden.
Trygg Trafikk registrerer med tilfredshet at Regjeringen vil øke investeringsnivået for veg og bane vesentlig, også gjennom målrettede investeringstiltak som har betydning for sikkerheten.
Trygg Trafikk registrerer også at Regjeringen vil stimulere til å bruke miljøvennlige transportformer i byene, både gjennom kollektivsatsing og økt sykkelbruk. Dette er positivt.
Økt bruk av sykkel vil imidlertid øke ulykkesrisikoen, og det er derfor nødvendig med tiltak som man vet reduserer både antall ulykker og skadene når ulykkene inntreffer. Etter Trygg Trafikks mening er det viktig at krysningspunktene i størst mulig grad er planfrie. I de tilfelle der det ikke er mulig, må andre tiltak settes inn slik at ikke konflikten mellom gående og syklende på den ene side og bilistene på den annen, fører til ulykker.
Trygg Trafikk er glad for Regjeringens mål om å få mer gods over på bane og sjø. Trygg Trafikk viser imidlertid til at gjennomsnittlig transportlengde for gods innenlands er rundt 6 mil, noe som understreker vegens betydning i en regional utvikling. Det betyr at godstransport på veg fortsatt vil være dominerende. Trygg Trafikk er således enig med Regjeringen når den legger stor vekt på at infrastrukturen skal forbedres, også av hensyn til næringslivets transporter. God infrastruktur gir også sikrere transporter og redusert risiko.
Det heter i meldingen at transportsystemet og transportmidlene må utformes slik at de fremmer riktig adferd hos trafikantene. Trygg Trafikk har registrert at yrkessjåførene ikke har tilstrekkelig med plasser for å kunne ta de lovpålagte pauser. Dette er etter Trygg Trafikks mening, et sikkerhetsproblem som må løses.
Drift og vedlikehold
Det er positivt at Regjeringen vil prioritere drift og vedlikehold på vegnettet og at det foreslås økte rammer. Selv med den økning i rammer som Regjeringen går inn for, er det etter Trygg Trafikks oppfatning usikkert om det avsettes nok midler til vedlikehold. Trygg Trafikk etterlyser også en plan for hvordan vedlikeholdsetterslepet skal reduseres. Det er prisverdig at Regjeringen vil ta bedre vare på den kapitalen som er lagt ned i infrastrukturen, men derfor er det også viktig å fjerne forfallet.
Sikkerhet og fremkommelighet
I vårt brev av 30. april 2008 pekte vi på behovet for å øke planrammen slik at man kan sette inn tiltak som vil redusere antall møteulykker. Trygg Trafikk registrerer med tilfredshet at antall kilometer midtdeler skal økes. Som nevnt i meldingen, utgjør møteulykkene hele 35 % av alle dødsulykkene. Trygg Trafikk mener derfor at det er viktig å forsere arbeidet med å etablere fysisk skille mellom kjørebanene. Vi er ikke fornøyd med at det bare legges opp til at 750 km riksveg skal ha midtrekkverk ved utløpet av perioden. Det betyr i realiteten at det bare bygges 26 km midtdeler pr år i perioden.
Trygg Trafikk registrerer at Regjeringen vil bygge 230 km ny fire felts veg. Totalt legges det altså opp til å bygge 49 km veg pr år der kjørebanene er adskilt. Trygg Trafikk mener det er for lite ambisiøst i lys av nullvisjonen.
Trygg Trafikk har tidligere foreslått en såkalt 2+1 løsning som bør kunne gi flere kilometer med midtdeler. Dette mener vi fortsatt bør være aktuelt.
Trafikantrettet sikkerhetsarbeid/kontroll
Trygg Trafikk registrerer at Regjeringen vil gjennomføre en rekke tiltak som er rettet mot trafikantene. Både investeringer og utbedring av vegnettet vil ha betydning, og tilsvarende kontrollomfanget som politiet er i stand til å gjennomføre.
Trafikantrettet sikkerhetsarbeid er en av mange oppgaver for både politi og vegvesen og derfor er det viktig at Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet både klargjør målet for trafikksikkerhetsarbeidet for sine respektive etater og avklarer hvor mye av de tilgjengelige ressurser som skal brukes til trafikksikkerhetsarbeidet. Vi vil her understreke viktigheten av det Regjeringen selv sier om at ”Det er en viktig oppgave for transportmyndighetene å få de relevante aktørene til å bidra med sine virkemidler i arbeidet med å nå målene i transportsektoren.”.
Regjeringens vektlegging av trafikantrettet sikkerhetsarbeid må, etter Trygg Trafikks mening, også føre til at politiets ressurser til dette arbeidet styrkes generelt, og til utrykningspolitiet spesielt.
Ungdomsstrategi
Trygg Trafikk er glad for at organisasjonens forslag om utarbeidelse av en nasjonal ungdomsstrategi, er fulgt opp. Trygg Trafikk vil understreke at om dette skal ha noen effekt, må myndighetene være villige til både å øke ressursbruken mot ungdomsgruppen og ta i bruk eventuelle upopulære tiltak.
Ruspåvirkning
Trygg Trafikk mener at alle tilgjengelige midler må tas i bruk for å fjerne kjøring under påvirkning av alkohol, andre rusmidler eller medikamenter. At en av fire ulykker skyldes rus, viser hvor alvorlig dette problemet er. Trygg Trafikk registrerer og støtter at Regjeringen vil ”prioritere utarbeidelse av effektive tiltak for å redusere utbredelsen av rus i trafikken”. Trygg Trafikk registrerer imidlertid at noen viktige tiltak ”vil bli vurdert” (s 286). De tiltakene som nevnes, er etter Trygg Trafikks mening så viktige at de bør innføres snarest mulig. I tillegg er både alkolås, flere kontroller, systematisk behandling for gjengangere og intensivert informasjon tiltak Trygg Trafikk mener bør brukes mer.
Vegen som arbeidsplass
Vegen er arbeidsplass for svært mange mennesker. Derfor er det gledelig at Regjeringen i meldingen sier det er et mål å øke bevisstheten rundt trafikksikkerhet i samfunnet, bl.a. gjennom å arbeide for at vektlegging av trafikksikkerhet og sikker transport blir en del av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) i bedriftene. Trygg Trafikk vil i denne sammenheng peke på det paradoks at ingen offentlig etat tar ansvar for vegen som arbeidsplass. Etter Aml. har alle ansatte krav på en trygg og forsvarlig arbeidsplass, noe arbeidsgiver har ansvar for å skaffe. En transportbedrift kan imidlertid ikke ha ansvar for den veg som sjåførene trafikkerer. Det er et ansvar vegholder har. Trygg Trafikk mener derfor at en konsekvens av Regjeringens mål er at det blir klargjort hvilken offentlig etat som har ansvar for vegen som arbeidsplass.
Ny teknologi
Trygg Trafikk mener ny teknologi må tas mer i bruk i trafikksikkerhetsarbeidet, også hvis det begrenser den enkeltes handlefrihet, og ser derfor positivt på at Regjeringen vil legge til rette for at ny teknologi kan utnyttes i trafikksikkerhetssammenheng. Eksempelvis vil intelligente transportsystemer (ITS) som Regjeringen selv sier, kunne være til hjelp i kontrollsammenheng.
Fart og fartsgrenser
Den generelle fartsgrensen må etter Trygg Trafikks mening ta utgangspunkt i nullvisjonen og dimensjoneres ut fra menneskets tåleevne. Der flere trafikantgrupper er involvert, må det den svakeste tåler, være retningsgivende.
Trygg Trafikk gjentar derfor kravet om at retningsgivende fartsgrense i byområder må være 30 km/t. Regjeringen antyder flere steder i meldingen at fartsgrense på 30 – 40 km/t vil bli vurdert, men den synes ikke å være villig til å fastsette 30 km/t som retningsgivende i byer og tettsteder. Det synes Trygg Trafikk er beklagelig.
Trygg Trafikk ser positivt på at gjennomsnittsmåling av fart vil bli brukt mer. Bruk av strekningsvis ATK må også utredes i forhold til effekt på kjørefart. Denne type kontroll vil imidlertid ikke kunne erstatte politiets ordinære fartskontroller som derfor ikke må reduseres.
Trygg Trafikk imøteser også bruk av dynamiske fartsgrenser da disse kan være med på å øke respekten for fartsgrenser.
Ansvarsdeling
Trygg Trafikk pekte i sitt brev til Samferdselsdepartementet på at ansvarsforholdet mellom systemeier og bruker ikke var godt nok drøftet og gjennomgått i forslaget til ny NTP. Etter vår mening er dette heller ikke tilfredsstillende tatt opp i Regjeringens melding. Trygg Trafikk mener dette må utredes nærmere, og ansvaret for systemeier må knyttes opp til objektive kriterier. Kvalitative kriterier for vegstandard som kan supplere vegnormalene, er et eksempel på objektive kriterier. Etter Trygg Trafikks mening er det nødvendig å ha kvalitetskriterier for vegnettet.
Innholdet i Vegtrafikkloven er viktig når det gjelder ansvarsforhold. Denne loven bør imidlertid etter Trygg Trafikks mening gjennomgås da den er svært gammel og således er laget i en tid da både samfunnsforhold og trafikale forhold var svært forskjellig fra det de er nå. Loven har behov for en gjennomgang både hva gjelder struktur og innhold.
Opplæring, informasjon og holdningsskapende arbeid
Trygg Trafikk registrerer med tilfredshet at Regjeringen legger til grunn at trafikkopplæring er en del av livslang prosess og at den ønsker å styrke trafikkopplæringen. Trygg Trafikk mener trafikkopplæring bør være obligatorisk i barnehage, grunnskole, videregående opplæring og lærerutdanningene.
Trygg Trafikk har lang erfaring i å arbeide tett mot både skoleverk og barnehage sentralt og lokalt og ser fram til å bruke denne erfaring sammen med offentlige myndigheter. Trygg Trafikk kan vise til dokumentasjon som forteller at opplæringsprogrammer har positiv effekt når tiltaket varer over lengre tid og at ansatte i barnehage og skole har ansvaret for gjennomføringen.
Vi vil derfor understreke viktigheten av at lærerne har god kunnskap om trafikk- og trafikksikkerhet og mener det er viktig at både lærerstudenter og ferdig utdannede lærere gis mulighet til å øke sin kompetanse på dette området. Trygg Trafikk mener det bør være mulighet for å søke stipend for de lærere som vil spesialisere seg på området. Trygg Trafikk som kompetansesenter for trafikkopplæring av barn og unge tilbyr seg å forvalte en slik ordning.
Samferdselsdepartementet ønsker å bidra til at informasjons- og kampanjevirksomhet i større grad utføres gjennom samlet innsats fra sentrale myndigheter og nasjonale organisasjoner. Trygg Trafikk er positive til dette, og vi påtar oss gjerne ansvar for nasjonale kampanjer som naturlig hører inn under vårt arbeidsområde. I tillegg kan vi involvere våre nettverk i de nasjonale kampanjene. Vi legger til grunn at planlegging og gjennomføring av denne type aktivitet kan skje i nært samarbeid med sentrale myndigheter og at disse vil bidra med finansiering.
Frivillige aktører i trafikksikkerhetsarbeidet
I meldingen sier Regjeringen at ”Trafikktryggleikinnsatsen må trappast opp hjå ei rekkje aktørar. Det vil vere avgjerande at måla blir oppfatta forpliktande for alle sentrale aktørar i trafikktrygleiksarbeidet”. Deretter nevnes statlige og frivillige aktører, bl.a. Trygg Trafikk og andre frivillige aktører.
Trygg Trafikk er glad for denne presiseringen og forutsetter at både de statlige og, ikke minst, de frivillige aktørene som Trygg Trafikk og våre medlemsorganisasjoner, kan tilføres ressurser som øremerkes nettopp til trafikksikkerhet. Det er et faktum at den frivillige innsatsen hemmes av mangel på ressurser, og når Regjeringen så sterkt løfter fram at målene som settes må oppfattes som forpliktende, er det naturlig at også staten legger til rette for at det kan skje. Trygg Trafikk foreslår derfor at Trygg Trafikk tilføres midler som etter søknad kan fordeles til organisasjonens ikke kommersielle, private medlemsorganisasjoner og brukes til konkrete trafikksikkerhetstiltak. Vi viser i denne forbindelse til Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg 2006 – 2009 hvor det heter at Statens vegvesen og Trygg Trafikk vil arbeide for en slik ordning.
Vennlig hilsen
Trygg Trafikk
Kari Sandberg
direktør
