Tekst og foto: Yngve Vogt
– Når hastighetsnivået settes ned med fem prosent, reduseres antall ulykker med ti prosent og antall dødsulykker med tjue
prosent, sier trafikksikkerhetskoordinator i Vest–Agder, Arild Nærum.
Etter å ha studert skadegradstettheten på Vest–Agderveiene de ti siste årene har Statens vegvesen satt ned fartsgrensen på
de verste ulykkesstrekningene med ti kilometer i timen. Håpet er færre drepte og alvorlige skadde.
– Vi satte ned farten til 70 der det har vært spesielt mange møteulykker og utforkjøringer. Grensen for å overleve en frontkollisjon
går ved 70 kilometer i timen. Det er det kroppens indre organer tåler i en bråstopp, sier Arild Nærum.
De verste ulykkene skjer på rette strekninger og ikke som folk flest tror på svingete og smale veier.
– Antall ulykker er riktignok gått ned, men det har vært flere drepte og alvorlig skadde. På den standardmessige beste veien
i fylket har det vært en dødsulykke annet hvert år. Statistikken viser at det er mindre alvorlige ulykker på veier med dårlig
standard.
Gode veier farligst
Arild Nærum mener ulykkene ofte skyldes mangel på konsentrasjon.
– Folk følger med i kurver. Så slapper man tilsynelatende av på rette strekninger. Etter to og en halv til tre kilometer på
rett strekning ser vi en opphopning av ulykker. Problemet er at farten går opp samtidig som konsentrasjonen går ned. Hypotesen
min er at folk slapper mer av i åpent lende.
Når hastigheten settes ned med ti kilometer i timen, reduseres hastigheten vanligvis med tre til fire kilometer i timen. Foreløpig har hastighetsnivået på forsøksveiene bare gått ned med en til to kilometer i timen. Det er Nærum ikke fornøyd med.
Statens vegvesen ønsker derfor mer Automatisk Trafikkovervåkning og vil anmode politiet om flere fartskontroller.
Statens vegvesen har også fjernet fjellrabber og stein og montert nye midtrekkverk for å hindre dødelige utforkjøringsulykker.– Vi har ikke et like godt middel mot møteulykker. Det eneste middelet er så lav hastighet at man overlever en frontkollisjon.
Arild Nærum ønsker å skille kjøreretningene med midtdelere, men mangler penger.
– På den mest prekære strekningen ved Søgne på E39 trenger vi 28 millioner kroner.
Pengene finnes ikke, selv om en dødsulykke samfunnsøkonomisk koster over 20 millioner kroner.
Rasende
Ikke alle er begeistret for de lavere fartsgrensene. En Mandalitt var så rasende på Statens vegvesen at han sendte et brev
til Nærum. Mandalitten påstod han måtte stå opp en halv time tidligere hver dag for å nå jobben i Kristiansand fordi hastigheten
på to mil var satt ned med ti kilometer i timen.
– Rett svar er to minutter og sju sekunder. Denne tiden kan faktisk redde liv.
Hvis alle fulgte fartsgrensen i Norge kunne man spare 80 liv i året.
– Dette ville koste gjennomsnittsbilisten 1 minutt og 37 sekunder ekstra hver dag, påpeker Arild Nærum.
Kilde: Trygg Trafikk–avisa Trafikanten, Agder.
