Tekst og foto: Yngve Vogt
Bryter du fartsgrensen eller gjør halsbrekkende øvelser i trafikken som får medtrafikantene til å sette hjertet i halsen, er ikke politiet nådige. De slår til når du minst aner det.
- Kunsten er å være så usynlig som mulig, sier politimennene Vidar Olstad og Eyvind Guttormsen i trafikkavsnittet på Trondheim politikammer.
Den dagen Trygg Trafikk er med på tokt, hviner det i svingene. Vi sitter fastspent i den sivile og spreke politibilen og jakter på førerkortene til uskikkete bilister. Politibilen ligger langt over fartsgrensen. For noen hundre meter foran oss på motorveien mellom Værnes flyplass og Trondheim sentrum freser en råkjapp Opel Omega tett inntil en lastebil før han tar en frekk forbikjøring og gasser på.
- Han kjører aggressivt og kjører alt for tett, så vi vil ta en kikk på ham, sier politimennene og presser gassen til bunns. Det føles i hvert fall slik. Politimennene synes de kjører svært så pyntelig, der de ligger mellom 130 og 140 innover mot Trondheim. For de har kjørt langt raskere før.
- Vi har bare så vidt begynt på skalaen, gliser de.
Fartsrekord
I desember i fjor tok politimennene igjen en bilist i 200. Tidenes fartsrekord i Trondheim.
- Det var en dame faktisk. Hun lot seg intervjue i VG og mente farten var politiets skyld, sier Vidar Olstad. Han og kompanjongen oppdaget henne på E6 ved Heimdal rett sør for Trondheim. For å ta henne igjen måtte politiet kjøre i 203 kilometer i timen. Selv lå hun en stund i 192.
Men kvinnen ble bare anmeldt for å kjøre i 141 kilometer i timen. Årsaken er at politiet måler gjennomsnittsfarten over en flere kilometer lang strekning.
Den spesielle måten å beregne farten på redder mannen i Opel Omegaen. Selv om farten hans tidvis er høy, er ikke gjennomsnittsfarten ved den første målingen på mer enn 95 kilometer i timen. En buss hindrer fartsutfoldelsen. Opelen må bremse kraftig ned. Det redder ham for denne gang.
Hissig jakt
- Ny måling!, roper politimennene. De prøver igjen og følger ham gjennom en tunnel i 120 kilometer i timen. Politimennene er i dyp konsentrasjon. Stillheten råder. Tallene løper viltert på videoskjermen. Bilisten senker farten til 105. Og må bremse enda litt til. Bilen foran ham har oseaner av tid. Snittet blir på bare beskjedne 99.9 kilometer i timen. Bare noen desimaltall fra neste bøteklasse. Endelig etter femten kilometers vill ferd i Trøndernatten synes politiet de har nok bevis.
- Vi tar ham etter avkjøringen ved Angelltrøa, avtaler politimennene.
Blålysene er ikke til å misforstå. Mannen slipper med skrekken. Han har hendene i bukselommen, gråstenk i håret og underskriver boten uten protester. Han beholder lappen. Men får noen prikker på kjøpet.
- Vi snakket generelt om avstanden til forankjørende. Han var enig. Han kom ikke med store innvendinger, men hadde det travelt og var sent hjem fra jobb. Dette var hans tredje fartsbot.
Egoisme
Politiet har stor tro på at prikkbelastningen kan stoppe notoriske fartssyndere.
- De som kalkulerer med et visst antall forelegg i året kan vi nå endelig få parkert. Mange har ikke tanker om hva de gjør. Vi er skuffet over folks egoisme, sukker politimennene.
De skrur av blålyset. De er klar for neste jakt. Ti minutter senere har de fått kloen i en 23-åring fra Nordmøre i en sprek 1.9 liters Audi A4.
- Han sa det var kalkulert risiko. Han smilte og sa tusen takk for boten. Han setter nok farten ned i dag, sier Eyvind Guttormsen.
Politibetjentene sier at farten er verst om våren og sommeren.
- Når sommerdekkene kommer på, har vi den store jakttiden. Økt fart skyldes nok at vårkåtheten blomstrer opp.
Rekorden for førerkortbeslag skjedde på en helt vanlig vei på Byåsen i fjor sommer. Da sanket politibetjentene sju førerkort på en kveld.
- Men vi tar de fleste førerkortene på Torbjørn Brattsvei. Her kjøres det hardt. De aller fleste er unge menn mellom 18 og 35. Særlig dem under 25 er hellig overbevist om at det aldri vil skje dem noe, sier politimennene og parkerer bilen for natten.
