Sakker akterut i kampen mot dødsulykker

Tekst: Simen Slette Sunde

Fotgjengere i Stockholm krysser veien i Europas mest trafikksikre land. Foto: Colourbox.com

Mens flere EU-land har halvert antall drepte i trafikken fra 2001 til 2009, er nedgangen betydelig lavere i Norge. Det viser tall fra den europeiske trafikksikkerhetsorganisasjonen ETSC.

Hvert år presenterer de utviklingen på veiene i 27 EU-land, samt Norge, Sveits og Israel. Siden 2001 har alle disse 30 landene til sammen redusert antall omkomne med 36 prosent.

Baltikum best

Norge kan vise til en reduksjon på 23 prosent. Kun fire land har oppnådd dårligere resultater siden 2001: Bulgaria, Polen, Malta og Romania. De to sistnevnte har faktisk hatt en økning i antall omkomne, mens Hellas er på nivå med Norge.

De beste resultatene oppnådde Latvia, Spania, Portugal og Estland, som kan vise til en halvering av antall trafikkdrepte.

Likevel bor vi i et av verdens mest trafikksikre land. Derfor blir det ofte sagt blant norske fagfolk at det krever en ekstra stor innsats for at antall omkomne på norske veier skal reduseres betydelig.

Svenskene i tet

Plan- og utredningssjef Tori Grytli i Trygg Trafikk. Foto: Simen Slette Sunde

Jo høyere risikoen for dødsulykker er, dess enklere er det å iverksette tiltak for å redusere de alvorligste ulykkene. Den effekten er tydelig i en rekke land som Frankrike, Spania, Portugal og de baltiske landene de siste årene.

Likevel viser tallene fra ETSC at nasjoner som vi lå på nivå med i 2001, har gått forbi oss.

Norge og Storbritannia hadde 61 omkomne per million innbygger i 2001. Kun øygruppen Malta lå bedre an enn oss, med minimal trafikk og derfor svært få omkomne. Sverige hadde 62, mens Nederland hadde 68 omkomne.

I fjor var Sverige det mest trafikksikre landet i Europa (39 omkomne per million innbygger), fulgt av Storbritannia (41) og Israel (42). Nederland og Norge oppnådde samme resultat (44) på en delt ”fjerdeplass”.

- Vi vet ikke hva denne utviklingen skyldes og det er litt overraskende at vi ikke gjør det bedre. Her har vi definitivt behov for mer kunnskap, sier plan- og utredningssjef Tori Grytli i Trygg Trafikk.

Lav risikoreduksjon

I Norge har antall omkomne variert mye fra år til år. 2009 var året med færrest drepte på norske veier siden 1955. ETSC har regnet den prosentvise nedgangen ut fra 2001, som også var et år med få omkomne i Norge.

Dermed kan en innvende at den skuffende norske nedgangen på 23 prosent, skyldes det lave antallet omkomne i 2001. Å trekke ut et enkelt år fra statistikken, slik ETSC gjør, kan være en risikabel øvelse.

Men resultatet blir nærmest identisk hvis en regner et gjennomsnitt fra 2000-2002 og sammenligner det med et gjennomsnitt fra 2007-2009; da blir nedgangen 24 prosent.

Økonomisk nedgang

Forskningsleder Rune Elvik ved Transportøkonomisk institutt har levert tallmateriale fra Norge til ETSC-rapporten.
- Vi ser ut til å sakke akterut, til tross for veldig lave tall i 2009. Skulle Norge vært på svensk nivå, måtte vi hatt under 180 omkomne i trafikken i fjor. Med 212 døde er det et stykke ned til det nivået, sier Elvik.

Han har ikke noe ”fiks ferdig” svar på hvorfor nedgangen i Norge har vært svakere enn i sammenlignbare land.
- Men hvis jeg skal tenke høyt, vil jeg peke på noen forhold som er forskjellige i Norge og Sverige, sier forskningslederen.

Han nevner økonomi, utbygging av midtdelere og bilparken som tre mulige forklaringer.
- Sverige har blitt hardere rammet av finanskrisen enn oss. Vi vet at i økonomiske nedgangstider er det tradisjonelt færre ulykker. Svenskene har også et mye større motorveinett og langt flere strekninger med midtrekkverk, sier Elvik.

I nabolandet er veiene i utgangspunktet bredere enn i Norge. Dette gjør bygging av midtrekkverk på våre veier omtrent 10 ganger så dyrt, og langt mer tidkrevende.

- Jeg antar at når svenskene har bygd midtrekkverk der det er billig og enklest lar seg gjøre, vil arbeidet stoppe noe opp, sier Elvik.

Satset på fotobokser

Midtrekkverk har vist seg å være et effektivt tiltak mot de alvorligste trafikkulykkene. Foto: Simen Slette Sunde

Forskeren peker også på bilparken vår, som han mener er ”ørlite” dårligere enn i Sverige.
- Vi har egentlig en bra bilpark, men svenskene har hatt bilfabrikanter som Volvo og Saab. Disse har satset på sikkerhet og har store andeler av det svenske markedet. I tillegg er det billigere å kjøpe ny bil i Sverige, sier Elvik.

- Betyr det at en norsk avgiftslettelse ville gitt bedre trafikksikkerhet?

- Ikke nødvendigvis. Så lenge ikke etterspørselen er mettet, ville det troligere blitt flere biler på veiene. Flere familier som i dag har en bil, ville skaffet seg to. Det gir ikke noen gevinst for trafikksikkerheten, sier Elvik.

Det er imidlertid ikke bare våre naboer som har passert oss på statistikkene. Det har også Storbritannia og Israel gjort, mens Nederland har tatt oss igjen. Forskeren frykter at den gode utviklingen i Storbritannia nå kan få et skudd for baugen.

- Der har de satset stort på fotobokser. Inntektene fra disse har tilfalt kommunene, som har brukt pengene til lokale trafikksikkerhetstiltak. Når de konservative nå har kommet til makten, fjernes flere av fotoboksene. Dagens engelske regjering liker visst ikke slikt, sier Elvik.

Distriktspolitikk

- Hva har Norge gjort feil?

- Det er ikke godt å si. Distriktspolitiske hensyn har vært framtredende i norsk veibygging. En har spredt tiltak over hele landet. Disse tiltakene kan i større grad konsentreres om de mest folkerike og ulykkesutsatte områdene. Men det vil ikke gi noe kolosalt bidrag på statistikkene, det heller.

- Hvor finner vi Norge på denne statistikken om fem år?

- Jeg tror ikke vi vil rase mye lenger ned på lista. Nedgangen i de andre mest trafikksikre landene vil stoppe opp. Men jeg tror heller ikke vi vil rykke opp til førsteplass igjen, sier Elvik.

Gamle biler

Den norske bilparken er i gjennomsnitt over 10 år gammel. Det betyr at mange biler går 20 år på veiene før de blir vraktet. Foto: Colourbox.com

Heller ikke seniorforsker Dagfinn Moe ved SINTEF har noe svar på statistikken fra ETSC.
- Det er vanskelig å si hva dette skyldes. Men tallene danner grunnlag for å stille noen spørsmål. Det er en interessant sammenligning mellom landene, sier Moe.

Han spør seg om det er noen utviklingstrender i andre land, som vi ikke finner igjen i Norge.

- Svenskene hevder de har hatt suksess med vaierrekkverk og andre midtrekkverk. Dette finnes på flere strekninger der enn her hjemme. En kan også spørre seg om alderen på bilparken har en betydning, sier Moe.

Han viser til at norske biler i gjennomsnitt er over 10 år gamle, noe som er godt over det europeiske snittet på 8 år.

- Risikoen for å dø er lavere i nye biler enn i gamle biler, blant annet fordi nyere modeller har avanserte førerstøttesystemer. I Norge har vi et avgiftssystem som gjør at bilkjøp koster flesk, sier Moe.