Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Stortinget 28.09.2006
Høring om sikker og forsvarlig skolebusstransport- Dok.nr 8:84 (2005-2006)
Sikker og forsvarlig skolebusstransport
Oppsummering av Trygg Trafikks synspunkter:
- Plikten til å gå på skolen må følges av en rett til å komme trygt til og fra
- Det må være samsvar mellom krav til sikring av barn i bil og barn i buss
- Alle barn og unge bør ha rett til sitteplass ved skoletransport.
- Alle barn og unge bør ha rett til sitteplasser med setebelter.
- Det bør følge sentrale midler med de skjerpede kravene til skoletransport.
- I vurderingene av de økonomiske konsekvensene av en lovendring bør utrygghet og ulykkespotensialet legges til grunn heller enn historiske ulykkestall
- Det må stilles krav til tilrettelegging av sikker av – og påstigning på buss. Det er viktig å se skoletransporten som en helhet fra dør til dør
- Fylkeskommunene er store kunder av transportnæringen. De kan stille krav til kvalitet og sikkerhet ved konsesjons- og anbudsinngåelser.
- Kommuner bør utrede transportmessige konsekvensene av skolesammenslåinger
- Fylkeskommunen skal fortsatt ha ansvar for skoletransporten
Innledning
Trygg Trafikk mener at plikten til å gå på skolen må følges av en rett til å komme trygt til og fra. Barn og unge bør derfor
ha en lovfestet rett til sikker skoleskyss. Det bør være samsvar mellom krav til sikring av barn i personbil og sikkerhet
i buss. Det er inkonsekvent at reglene for sikring av barn i bil skjerpes, mens det fortsatt tillates offentlig skoletransport
med ståplasser og seter uten belter. Dette gapet i krav til sikkerhet er urimelig og vanskelig å forklare for publikum. Trygg
Trafikk får mange henvendelser fra fortvilte foreldre som opplever skoleskyssen som utrygg, og som ikke når fram i forhold
til bedring av sikkerheten når de tar dette opp lokalt.
Omfattende skolesammenslåinger de siste årene medfører økt transportbehov. Med dette øker også oppmerksomheten om kvaliteten på skoleskyssen og kravene til de tilbud elevene får. Om lag 620 000 elever har i høst tatt fatt på et nytt skoleår. Nærmere 200 000 av disse reiser kollektivt (TL 2006). SINTEF (1998) har på et tidspunkt beregnet at om lag 2-5 prosent av barna må stå til eller fra skolen hver dag.
Det har vært relativt få alvorlige ulykker med skolebusstransport i Norge. Tall fra SINTEF (1998) anslår at det er rundt 40 barn som skades årlig i forbindelse med busstransport. I hovedsak er dette lettere skader. Erfaringer blant annet fra Sverige viser imidlertid at det er et betydelig skadepotensial dersom det først skjer en ulykke. Trygg Trafikk mener derfor at det er uheldig å benytte klassiske nytte- og kostnadsvurderinger av å tilby barn trygg skoleskyss basert på historiske ulykkestall. Man må i stedet legge til grunn både de bekymringene som foreldre og barn har og de potensielle konsekvensene, menneskelig og økonomisk, dersom det skjer en alvorlig ulykke.
Transportkjøpers ansvar
Skoletransporten er i dag fylkeskommunens ansvar, mens transportbehovet oppstår i kommunene. Transport av skoleelever med
buss er regulert av vegtrafikkloven, yrkestransportloven og opplæringsloven. Det finnes ingen spesifikke kvalitetskrav til
skoletransport ut over generelle krav om at transporten skal foregå ”forsvarlig” – dvs at skolelever etter visse kriteria
har rett til skyss med et transportmiddel som tilfredsstiller gjeldende krav til sikkerhet, utført av en transportør som tilfredsstiller
gitte krav.
Dette innebærer at fylkeskommunene har stor grad av frihet til å utforme transporttilbudet. Det medfører store variasjoner i kvaliteten på skoleskyss fra fylke til fylke.
Fylkeskommunene er store kunder av transportnæringen. De kan stille krav til kvalitet og sikkerhet ved konsesjons- og anbudsinngåelser. Dette er en mulighet de i liten grad benytter. Det er kun fire fylkeskommuner som stiller krav til sikkerhet ved kjøp av skoletransporter, for eksempel krav om sitteplasser for barna. Dette viser at sikkerheten ikke ivaretas godt nok med dagens system. Trygg Trafikk tror at den eneste måten å garantere barna sikker skolebusskyss er gjennom endringer i lover og forskrifter.
Trygg Trafikk mener at ansvaret for skoleskyssen fortsatt bør ligge hos fylkeskommunen, blant annet fordi de som store kjøpere kan bruke denne ”markedsmakten” til å etterspørre sikkerhet og påvirke transportselskapene. I tillegg kan fylkeskommunene samordne skoletransport og vanlig kollektivtransport.
Trygg Trafikk mener også at det bør vurderes om fylkeskommunene skal ha ansvar for skoleskyss på de særlig farlige skoleveiene – og der det i dag blir gitt gratis skyss for elever under dagens minstekrav på 2 km for 1.trinn og 4 km fra 2.trinn og oppover. Ansvaret ligger i dag på kommunene, men er i praksis ofte knyttet til skyss på riks- og fylkesveier.
Sikker skolebusstransport - mer enn sitteplasser og belter til alle
Sitteplasser og bilbelter til alle er viktig for å sikre en trygg skoletransport. Trygg Trafikk mener imidlertid at fylkeskommunene
også må kunne stille andre krav til kvalitetssikring av transporten ved kjøp av skoletransport, for eksempel kreve en transportpolicy.
Med dette mener vi at transportselskapene skal ha rutiner for trafikksikkerhet i sitt internkontrollsystem, stille krav til
sine ansatte om blant annet å følge trafikkreglene, bruke bilbelte selv, bruke håndfritt utstyr for mobil, samt ha gjennomført
kurs både i krisehåndtering og førstehjelp.
Trygg Trafikk mener dessuten at det må stilles krav til tilrettelegging av sikker av – og påstigning på buss. Det er viktig å se skoletransporten som en helhet fra dør til dør.
Finske regler
Sikker skoletransport settes på dagsorden i andre nordiske land og Finland har fra 1.08.2006 innført nye regler fra skoleskyss.
Der er det nå krav om at alle barn skal ha tilgang til en sitteplass med bilbelte i skoleskyss.
Trygg Trafikk kommentarer til forslagene i Dok.nr 8:84 (2005-2006)
Forslag I
Trygg Trafikk støtter forslaget om at alle skolebarn og -ungdom skal ha sitteplass ved skoletransport. Dette kan sikres enten
ved at fylkeskommunene legger krav inn i anbud og konsesjonsvilkårene eller det kan lovfestes ved endringer i vegtrafikkloven
eller opplæringsloven. Trygg Trafikk mener erfaringene til nå tyder på at fylkeskommunene ikke kommer til å prioritere dette
innenfor dagens system og ønsker derfor at retten til sitteplass ved skoleskyss skal lovfestes. Trygg Trafikk mener det bør
følge midler med forslaget.
Trygg Trafikk mener også at skoleskyss bør foregå med busser med belter i alle setene. I tillegg mener Trygg Trafikk at det må stilles krav til tilrettelegging av sikker av – og påstigning på buss. Det er viktig å se skoletransporten som en helhet - fra dør til dør.
Forslag II
Trygg Trafikk støtter forslaget om at kommunene ved skolenedleggelser skal utrede konsekvensene av endringene i skoleskyssen
både for elevene og for fylkeskommunene.
Forslag III
Trygg Trafikk ser ingen grunn til å overføre ansvaret for skoleskyss fra fylkeskommunene til kommunene. Fylkeskommunene er
store kjøpere av transporttjenester og vil kunne være pådrivere for at sikkerhet i større grad vektlegges ved inngåelse av
anbud/konsesjoner. Fylkeskommunene vil ha større mulighet for å samordne skyss for de ulike skoleslagene og i forhold til
annen kollektivtrafikk. Vi mener også at fylkeskommunene i større gran enn mange av de norske kommunene kan utvikle seg til
krevende kunder innen transportmarkedet.
