Tekst: Simen Slette Sunde
Foto: www.losvar.no
 |
|
ADVARER: Prosjektleder Kristian Øvernes ved Høgskolen i Finnmark advarer mot ulovlig kjøring og ønsker mer forskning rundt årsakene til scooterulykkene. Foto: Simen Slette Sunde |
Sykehuset i Hammerfest har registrert antall skadde på snøscooter fra 2002 til 2005 i Vest-Finnmark. Tallene fra fireårsperioden viser at den typiske ulykken skjer på natta i helgene, hvor unge menn er involvert.
Undersøkelsen fra sykehuset viser at bakgrunnen for ulykkene hovedsaklig var at føreren mistet kontroll over scooteren på grunn av stor fart og uoversiktlig terreng. Feil håndtering av scooteren var utslagsgivende i svært mange av ulykkene.
Luktet alkohol
Prosjektleder Kristian Øvernes, ved Høgskolen i Finnmark, har sammenlignet skadetallene på scooter med skader i bil.
- I de fire årene ble totalt 13 personer drept. Fire av disse kjørte scooter. Det utgjør rundt 30 prosent. Forholdet mellom skader er omtrent det samme. Når en ser på antall biler, er risikoen mellom 10 og 12 ganger høyere på scooter, forteller Øvernes.
Skal en sammenligne skadene opp mot antall kjørte kilometer, blir risikoen ved scooterkjøring enda høyere. På en sesong kjøres det i gjennomsnitt rundt 1000 kilometer på scooter. Tallet for biler var i 2003 nesten 14.000 kilometer årlig.
 |
|
RISIKABELT: Risikoen for ulykker på snøscooter er 10 til 12 ganger høyere enn i bil. Foto: www.losvar.no |
Hammerfest sykehus har sett på hvor store skader som oppstår og ikke minst hva de skyldes. Men pasientene har ikke blitt sjekket for promille.
- Svenskene har registrert ulykker siden 1970-tallet. Forskning der tyder på at rundt 70 til 80 prosent av de skadde var rusa. Undersøkelsen fra Hammerfest sier ingenting om det. Det ble bare nevnt at det "luktet veldig" av noen pasienter, forteller Øvernes.
Ønsker flere fartsgrenser
Prosjektlederen skulle ønske det var forsket mer på scooterulykkene i Norge. Han håper selv å kunne se nærmere på årsakene til at det går galt.
- Disse tallene fra Vest-Finnmark er de eneste vi har i Norge. Vi ønsker å få fakta på bordet. Vi vet for eksempel at det kjøres i fylla, men ikke hvor ofte og mye, sier Øvernes.
Prosjektlederen påpeker at det har skjedd en del med lovverket de siste årene for å begrense ulykkene og skadeomfanget.
- Fartsgrensa er justert fra 80 km/t til 70. Vi har fått et hjelmpåbud og nye opplæringsforskrifter for dem fra 16 til 18 år. Men risikoen på scooter er fortsatt stor i forhold til bilkjøring. Dette må det gjøres noe med. Når folk blir drept eller hardt skadd, medfører det store samfunnskostnader, sier han.
Øvernes mener en blant annet må se på fartsgrensa på 70 km/t.
- Den er flat og gjelder overalt. I veitrafikken deler myndighetene og bilisten ansvaret. Der sier staten hvor fort du kan kjøre på forskjellige strekninger. I løypene er alt ansvaret overlatt scooterførerne. Det er ingen skilting eller merking. Skal en krysse veier, eller områder med åpent vann, kunne det vært stoppskilt, som i Finland, foreslår han.
Flere tas av politiet
I 2006 har Alta-politiet anmeldt 46 personer for livsfarlig kjøring på scooter. I fjor ble 10 personer anmeldt. Politiet mener miljøet har hardnet til.
Økningen er høy, men politioverbetjent Knut Arvid Sætermo, ved Alta lensmannskontor, tror flere enn før kjører lovlig.
 |
|
HARD KJERNE: - Miljøet som kjører ulovlig på scooter har blitt hardere, sier politioverbetjent Knut Arvid Sætermo, ved Alta lensmannskontor. Foto: Simen Slette Sunde |
- Vi var ute på langt færre kontroller i fjor, sammenlignet med i år. Jeg tror ikke flere kjører ulovlig nå enn før. Snarere tvert imot. Det virker som om både kjøreadferden og oppførselen i fjellet har blitt bedre, sier Sætermo.
Verstinger
Sætermo understreker at de absolutt fleste scooterkjørere er voksne folk som drar på tur med familien i fjellet.
Men overbetjenten mener det har utkrystalisert seg en hard kjerne blant dem som kjører ulovlig, og at disse er farligere enn før.
- Miljøet har hardnet til. De kan være beruset, mangle førerkort eller ha stjålet scooter. Ser disse folkene at vi holder kontroll, skyr de ingen midler for å komme unna. Flere politifolk har måttet kaste seg unna for å unngå påkjørsler. Så kjører de rett til skogs og ender kanskje ferden i et tre, sier Sætermo.
Han forteller at folk har blitt flinkere til å melde i fra om ulovlig og farlig kjøring. Politiet holder også flere kontroller om kvelden og i helgene. Det er da flest ulykker skjer.
- Når snøen kommer, får vi en del rapporter fra dalførerer hvor det foregår livsfarlig kjøring. I Tverredalen og Rafsbotn har det blitt kjørt mellom husveggene i høy fart, sier Sætermo.
- Russisk rullett
Får politiet beskjed om en ulykke i helga, er det ofte unge menn i alderen 18 til 22 år som har skadet seg.
- Det er nesten uten unntak gutter som driver med hasardkjøring. Det er russisk rullett hvis en er beruset og det er dårlig sikt. Vi har hatt flere dødsulykker utenfor løypenettet, der folk har havnet utfor stup eller store hengskavler, sier overbetjenten.
Han forteller at politiet har konkrete planer for hvordan verstingene på scooter skal tas. Men de ønsker han ikke å utdype.
- Nei, men vi har en idé om hvordan vi skal få stoppet dem og finne identiteten deres. Det lykkes vi med ved flere tilfeller i fjor. Men jeg vil ikke si noe i detalj om hva vi gjør, sier Sætermo.
