 |
|
Alle barn bør ha sitteplass og belte når de kjører skolebuss. |
Tekst: Elen Zickfeldt
Foto: Trygg Trafikk
Hver dag reiser nærmere 150 000 elever kollektivt for å komme til skolen. I følge SINTEF må om lag 2-5 prosent av barna stå i bussen, og mange av bussene har ikke belter. Stadig flere elever får skolebussen som skolevei fordi rundt 40 nærskoler legges ned hvert år. Bare de siste årene har antall barn som må ta buss til skolen økt med 14 000.
Dette er bakgrunnen for et forslag fra Frp som var til høring i Kirke- utdannings- og forsknigskomiteen på Stortinget torsdag 28. september. Frp foreslår at regjeringen forbyr transport av skolebarn stående i buss, og innarbeider kostnadene for dette i statsbudsjettet. Trygg Trafikk støtter forslaget.
 |
|
Alle barn bør ha lovfestet rett til trygg skoleskyss, mener Kari Sandberg, direktør i Trygg Trafikk. |
- Siden alle barn har en plikt til å gå på skolen, bør denne plikten følges av en lovfestet rett til sikker skoleskyss. Det bør være samsvar mellom krav til sikring av barn i personbil og sikkerhet i bussen, sa Sandberg. Hun påpekte at det er inkonsekvent når reglene om barn i bil skjerpes mens det fortsatt er tillatt med ståplasser og seter uten belter i offentlig skoletransport. Dette gapet i krav til sikkerhet er urimelig og vanskelig å forklare for foreldre.
Fortvilte foreldre
- Trygg Trafikk får mange henvendelser fra fortvilte foreldre som opplever transporten av barna deres som usikker, sier Tori Grytli, plan- og utredningssjef i Trygg Trafikk.
- Fordi foreldrene ofte ikke når frem lokalt når de tar opp problemene, blir konsekvensen i mange tilfeller at foreldrene begynner å kjøre barna selv, med de ulempene med økt trafikk rundt skolene det medfører.
Argumentene mot å skjerpe reglene for skoleskyss er både at det vil bli for dyrt, men også at det ikke har skjedd noen alvorlige ulykker så langt. Ca. 40 barn skades i buss hvert år, men ingen alvorlig. Dermed skulle skolebuss være en sikker måten å komme til skolen på.
- En slik argumentasjon holder ikke, sier Tori Grytli. Vi kan ikke bruke en modell som bygger på klassiske nytte- og kostnadsvurderinger med historiske ulykkestall som grunnlag. Man må i stedet legge til grunn både de bekymringene som foreldre og barn har og de potensielle konsekvensene, dersom det skjer en alvorlig ulykke.
Mer enn sitteplasser og belter
Direktør Sandberg la under høringen vekt på at en trygg skoletransport ikke bare er sitteplasser og belter til barna. Fylkeskommunene,
som i dag har ansvar ved kjøp av skoletransport, må kunne stille krav om kvalitetssikring av transporten. Selskapene bør ha
rutiner for trafikksikkerhet i internkontrollsystemet, stille krav til sine ansatte om å følge trafikkreglene, samt ha gjennomført
kurs både i krisehåndtering og førstehjelp.
150 000 barn reiser hver dag med skolebuss. Et høringsforslag krever at de sikres bedre.
- Det er viktig å se skoletransporten som en helhet fra dør til dør. Barna skal kunne komme seg trygt både til bussholdeplassen, være trygge inne på bussen, ut av bussen og til skolen, presiserte Sandberg.
Barnas helse viktig
Torodd Fagerheim fra Landslaget for nærmiljøskolen og barneombudets rådgiver Camilla Kayed uttalte seg under høringen. I tillegg til sikkerheten var de opptatt av helseaspektet ved lange transportetapper for barn. 50 000 barn må hver dag kjøre minst en time i buss for å komme til skolen, og noen opp til tre timer.
- Hvis barn sitter mer enn en time i buss hver dag er det dokumentert helseskader som kvalme og trøtthet og sosiale problemer som utrygghet og mobbing, sa Torodd Fagerheim.
Innstillingen fra komiteen er foreventet ferdig medio oktober.
