Tekst og foto: Anne Marit Jordheim 

Benedicte Lysaker og Ida Helene Holm

Elevene hadde sammen med sin lærer Nina Grønningseter, diskutert seg fram til tema for bildene, fargevalg og motiv. Bildene tok utgangspunkt i følelsene sorg, håp og kjærlighet.
-Vi var opptatt av at fargene skulle symbolisere følelser og at de ikke skulle virke støtende. Vi har diskutert mye, sorg kan ofte bli framstilt klisjéaktig, det ønsket vi ikke, sa Benedicte Lysaker.
-Jeg tenkte med en gang at jeg ville male en naken kropp, fortalte Ida Helene Holm, det symboliserer hvor nakne og sårbare vi er når vi sørger. Samtidig ønsker vi å få fram noen lysere toner i bildene, når sorgen er mørkest og tyngst, finnes det håp.

Juliane Aslaksen valgte å skrive et dikt til sitt maleri:

Det kan se mørkt ut, men midt oppi alt finnes det fortsatt noen
”svevende bobler” fylt med minner
-lyspunkter i en mørk og grå hverdag
De vil alltid være der, svevende rundt deg.

Du vet aldri når en boble sprekker,eller når et liv er slutt.
Det kan skje så plutselig, så uventet.
Å bry seg og ha omsorg for hverandre er like viktig hver dag,
hvert sekund, når en aldri vet.

En sprekk i bildet kan være en sprekk i livet.
Noe som har skjedd, noen du har mistet.
Sprekken vil alltid være der,
men den ødelegger ikke bildet og den trenger ikke ødelegge ditt liv
Det gjelder bare å gå videre, se de gode minnene og løfte hodet.

Juliane Aslaksen

Bruke tiden en har til å bry seg og gi kjærlighet til alle
-så mottar også du kjærlighet