Tekst: Simen Slette Sunde
Foto: Trygg Trafikk
Her kan du lese hva Ap, SV, Rødt, Venstre, KrF og FrP mener om trafikksikkerhet. Høyre og Sp ikke har besvart vår forespørsel.
Under partienes svar får du vår kortversjon av hvem som mener hva.
1. Bør sykkelhjelm være påbudt for barn og unge under 16 år?
Ap: Vi ser at det kan by på utfordringer å håndheve et eventuelt påbud om bruk av sykkelhjelm. Samtidig er det viktig å understreke at det ikke er noen tvil om sammenhengen mellom bruk av sykkelhjelm og skadeomfanget ved eventuelle uhell. Ansvaret, uavhengig av lovpåbud eller ikke, ligger i stor grad på foreldrene.
SV: Ja.
Rødt: Ja, sykkelhjelmene må være gratis. Det er veldig bra for barns motoriske utvikling å sykle.
Venstre: Mange barn og unge bruker sykkelhjelm allerede i dag. Erfaringer viser at vi har fått til mye på dette området. Samarbeid mellom kommune, skolevesen og hjemmet hjelper. Et statlig påbud bør derfor være unødvendig. Venstre ønsker ikke å kriminalisere barn eller unge som av ulike årsaker, enten i lek eller utenom, ikke bruker sykkelhjelm. Skal et påbud ha en hensikt, må man også prioritere å straffeforfølge barn eller barnas foreldre for denne typen lovbrudd. En slik utvikling ønsker ikke Venstre.
KrF: Vi har ikke behandlet spørsmålet om påbud, men partiet er nok i utgangspunktet positivt innstilt til et påbud på bakgrunn av at hjelmbruk redder liv og helse.
FrP: Vi mener generelt at påbud i en slik sak ikke er en optimal løsning. Vi har større tro på arbeid mot barnas foreldre, og mot skolen hvor ”påbud” som en skoleregel for å få sykle kan være aktuelt. Påbud i egentlig forstand vil lett bli nok en papirbestemmelse uten håndheving.
Oppsummering: SV og Rødt sier ja. KrF heller i samme retning, mens Venstre og FrP sier nei. Ap svarer ikke på spørsmålet.
2. Foreldre har strenge krav for å sikre barn i bil. Når de samme 6-åringene kjøres med skolebuss, kan de stå i bussens midtgang. Er ditt parti for eller mot et statlig påbud om sitteplasser på skolebussene?
Ap: Vi vurderer nå om det skal gjøres regelendringene som stiller krav til sitteplasser på skolebussene.
SV: Ja.
Rødt: Vi er for sitteplasser i skolebussene.
Venstre: I mange kommuner opplever barn å måtte stå i skolebussen. Venstre har i en rekke kommuner tatt initiativ til å få slutt på at barn må stå i skolebuss. Lokale myndigheter er ansvarlige for bussdriften til og fra skole. Dette er derfor en prioriteringssak lokalt. Det bør være unødvendig med et statlig påbud for å få dette til.
KrF: Vi er for sikring av barn i skolebusser, men vi er ikke for et statlig påbud om sitteplasser på skolebussene.
FrP: Vi er for. FrP har nylig fremmet et forslag i Stortinget om å påby sitteplasser (og derved belter) i busser som brukes til skolekjøring av barn. Dessverre fikk ikke forslaget flertall i Stortinget.
Oppsummering: SV, Rødt og FrP sier ja. Venstre og KrF sier nei. Ap har foreløpig ikke tatt stilling til spørsmålet.
3. Bør alle nye europavei- og riksveistrekninger utstyres med midtdeler?
Ap: Mange tungt trafikkerte tofelts veier bør utstyres med midtdeler. De mest aktuelle strekningene er europaveier og/eller stamveier. Midtdeler på nye veier må vurderes i hvert enkelt tilfelle der de viktigste kriteriene må være trafikkmengde og hastighet på strekningen.
SV: Vi må øke innsatsen på midtdeler på prioriterte veistrekninger som er høyt trafikkert og med høy ulykkesrisiko.
Rødt: Ja, men de må ikke sette opp ”eggedeler”. Det er farlig for motorsyklister.
Venstre: Alle nye veier bør utformes slik at trafikksikkerheten ivaretas på best mulig måte. Hva som er realistisk å få til vil variere fra tilfelle til tilfelle, men i all hovedsak bør nye større europaveger og riksveger være utstyrt med midtdelere. Parallelt er det også viktig å bygge midtdelere på de vegene vi allerede har. I 2007 foreslo Venstre 100 mill. kr mer til midtdelere på europavegene. Forslaget fikk dessverre ikke tilslutning av regjeringsspartiene.
KrF: Vi vil kjempe for flere midtdelere på norske veger. Vi vet at midtdelere redder liv, og trafikksikkerhet og nullvisjonen er prioritet nummer én for KrF.
FrP: Ja, dette burde være åpenbart, som en rimelig måte å sikre mot møteulykker. FrP har foreslått betydelig økninger i veibevilgningene for bl.a å få dette til. Vi foreslo også i revidert statsbudsjett for 2007 en ekstrabevilgning til midtdelere. Dette fikk dessverre ikke flertall i Stortinget.
Oppsummering: Rødt og FrP sier ja. De øvrige partiene ønsker flere strekninger med midtdeler, men svarer ikke et absolutt ja på spørsmålet.
4. Ønsker ditt parti et uavhengig veitilsyn?
Ap: Det er satt i gang et omfattende utredningsarbeid for å vurdere eventuell organisering av tilsyn med veier og veitrafikk. Vi vil ta stilling til dette spørsmålet når utredningen er ferdig.
SV: Vi ønsker dette, men her har ikke regjeringen konkludert.
Rødt: Dette er ikke diskutert i partiet, men vi ønsker et veitilsyn som ikke er tett tilknytta dem som er ansvarlig for veiene.
Venstre: Ja, vi mener vi må styrke trafikksikkerhetsarbeidet gjennom å opprette et uavhengig vegtilsyn. Dette har vi fremmet forslag om i Stortinget.
KrF: Ja, KrF har gått inn for oppretting av et uavhengig vegtilsyn.
FrP: Ja, FrP ønsker et uavhengig veitilsyn. I tillegg ønsker vi en form for ”EU-kontroll” av veinettet, slik det gjøres for biler.
Oppsummering: Rødt, Venstre, KrF og FrP sier ja. Ap og SV avventer behandling av saken i regjeringen.
5. En høy andel av godstransporten i Norge foregår med vogntog. Bør staten initiere at en større andel flyttes over på lasteskip/godstog?
Ap: Stoltenberg-regjeringen har økt bevilgningene til investeringer i jernbane med 50 prosent i 2007. Det gjør at det bygges ut godsterminaler og krysningsspor slik at jernbanen kan frakte mer gods. Vi ser en positiv utvikling gjennom at jernbanen har økt sin andel av godstransporten de siste årene.
SV: Ja. Særlig er det behov for en styrking av jernbanen.
Rødt: Ja.
Venstre: Mer gods må over fra veg til bane. Derfor er det viktig at vi utvider kapasiteten på jernbanen og i havnene.
KrF: Ja! KrF mener en større andel av godstransporten flyttes over på lasteskip/godstog. Det er viktig å se ulike transportformer og transportmidler i sammenheng. KrF vil prioritere løsninger som kan flytte både person- og godstransport over fra veg til bane og sjø. Det betyr mer effektive havner og terminaler og forbedrede tilknytningsveger til disse. På strekninger der det planlegges utbygging av både jernbane og veg, og økt kapasitet på jernbanen innebærer redusert behov for å bygge ut kapasiteten i vegnettet, bør jernbanen rustes opp eller bygges ut først.
FrP: Ja, en større andel gods bør over på bane/sjø. FrP har foreslått bevilgninger til lengre kryssningsspor for å bedre kapasiteten, og FrPs veisatsing åpner for at bussbasert kollektivtransport frigjør mye kapasitet for gods på bane. Stimulering av sjøtransport er påpekt ved bedre utnyttelse av havneanlegg som knutepunkter for transportformene, og vi ønsker fjernet NOX-avgiften som fordyrer sjøtransport helt unødig.
Oppsummering: Alle partiene er positive til dette. Særlig flytting fra vei til jernbane blir framhevet. FrP ønsker også reduksjon av avgifter på sjøtransport.
6. Bør det innføres krav om alkohollås i nye biler?
Ap: Vi er kjent med erfaringene fra Sverige der veimyndighetene har gjort interessante forsøk med alkohollås. Vi mener dette kan være aktuelt å prøve ut, i første omgang i enkelte kjøretøygrupper eller yrkesgrupper.
SV: Ja.
Rødt: Ja.
Venstre: Vi har ikke tatt stiling til dette spørsmålet enda. Vi vil behandle dette spørsmålet når en eventuell sak fremmes for Stortinget eller i forbindelse med programarbeidet.
KrF: Vi har fremmet forslag i Stortinget der vi ber regjeringen vurdere hvilke tiltak som kan igangsettes for å øke bruken av alkolås, både for førere av privatbiler og av offentlige transportmidler. Vi fikk ingen støtte for forslaget da vi fremmet det, ikke fra noen andre partier, men nå virker det som om stemningen begynner å snu, og vi er glad for positive signaler fra andre partier, særlig Arbeiderpartiet.
FrP: Vi går imot obligatorisk alkolås for alle, da en mer målrettet løsning ønskes.
Oppsummering: SV, Rødt og KrF sier ja. FrP sier nei. Ap ønsker prøveprosjekt, mens Venstre ikke har konkludert.
7. Bør det innføres fartsgrense på 30 km/t i byer og boligområder?
Ap: Mange steder er det innført slik fartsbegrensning. Fartsbegrensning kan være et effektivt tiltak for å redusere antall alvorlige ulykker. Det er uansett lokale vurderinger og beslutninger som må ligge til grunn for fastsetting av fartsgrense.
SV: Ja.
Rødt: Ja.
Venstre: Vi prioriterer blant annet trafikksikkerhet i samferdselspolitikken. Fartsgrensene bør ikke settes slik at risikoen for trafikkfarlige situasjoner øker. Det er også viktig å sørge for god flyt i trafikken. Spørsmålet om fartsgrenser på kommunale veger og fylkesveger bør være, og er opp til, lokalpolitikerne i kommune og fylket. Det finnes også andre tiltak for å skjerme myke trafikanter, slik som atskilte gang- og sykkelveger. Man kan bruke en kombinasjon av disse tiltakene for å oppnå best mulig trafikksikkerhet og samtidig sørge for god flyt i trafikken.
KrF: Det er kanskje noe kategorisk å si at 30 km/t-grense skal innføres i alle byer og boligområder, men i en del tettbygde strøk, spesielt der barn leker og ferdes, bør fartsgrensen være lav. Fartsreduksjon kan være et viktig trafikksikkerhets- og miljøtiltak.
FrP: Vi går ikke inn for generell grense på 30 km/t, men støtter innføring av lavere fartsgrense enn dagens generelle på 50 km/t, der dette anses nødvendig for å ivareta trafikksikkerheten.
Oppsummering: SV og Rødt sier ja. De andre partiene sier nei til en fast grense i alle byer og boligområder.
8. Trygg Trafikk mener at 10 prosent av veibudsjettet bør brukes til å sikre fotgjengere og syklister. Vil ditt parti jobbe for at det kravet får gjennomslag?
Ap: Vi har økt bevilgningene til gang- og sykkelveier og prioriterer økning på dette feltet også framover. Den generelle økningen i veibudsjettet fra den rødgrønne regjeringa bidrar også til bedre sikkerhet for fotgjengere og syklister.
SV: Ja.
Rødt: Vi må bruke det som trengs.
Venstre: Venstre er opptatt trafikksikkerhet. Derfor ønsker vi flere gang og sykkelveger. Vi ønsker også andre tiltak, som midtdelere, mer gods fra veg til bane, tiltak for å begrense bilbruk og bedre infrastruktur. Avveiningen mellom hvilke tiltak som bør prioriteres og i hvilken rekkefølge kan vi ikke forskuttere. Det vil alltid oppstå situasjoner som gjør at vi må prioritere opp enkelte områder i perioder, også innenfor trafikksikkerhetsarbeidet. Derfor synes vi ikke det klokt å låse budsjettene.
KrF: Ett av virkemidlene i kampen mot trafikkulykker er gang- og sykkelveger. Spesielt viktige er disse der skolebarn ferdes. Behovet for gang- og sykkelveger er stort både i tettbygde og høyttrafikkerte områder og i spredtbygde strøk der bygdevegene er eneste veg til skolen.
FrP: Vi er positiv til sterkere vektlegging av å sikre myke trafikkanter, og dette vil helt klart være en effekt av å gjennomføre våre forslag til veibevilgninger. Vår storstilte veisatsning vil antakelig ha større effekt enn å øremerke 10 prosent av bevilgningene som gis i dag.
Oppsummering: SV og Rødt sier ja. Venstre og FrP sier nei. Ap og KrF svarer ikke på spørsmålet.
9. Nye biler er langt sikrere enn modeller fra 1990-tallet. Både NAF og Trygg Trafikk ønsker en sterk reduksjon i engangsavgiften på nye biler, og heller økt beskatning på bruk av bilen. Ønsker ditt parti en slik omlegging av avgiftene?
Ap: Etter at Stoltenberg-regjeringen la om bilavgiftssystemet har salget av nye miljøvennlige biler økt. Omleggingen førte til at enkelte biler fikk store reduksjoner i engangsavgiften. Vi ønsker å utvikle bilavgiftssystemet videre slik at folk velger trygge og miljøvennlige biler.
SV: Vi ønsker å bruke avgiftssystemet for å øke trafikksikkerheten. Det viktigste i denne sammenhengen er å hindre for stor vektforskjell mellom bilene. Vektkomponenten i engangsavgiften bør derfor opprettholdes og vurderes styrket. I det pågående arbeidet med miljøomlegging av bilavgiftene vurderes alle sider ved det norske bilavgiftssystemet. En overgang fra avgift på kjøp til avgift på bruk kan være aktuelt, men det er det for tidlig å konkludere på.
Rødt: Det er flere sider her: 1. Vi har ikke et ønske om at alle med biler fra 1990-tallet skal kjøpe nye biler, for produksjon av nye biler er svært forurensene. 2. Det er viktig med god, økt sikkerhet i biler, men sikkerheten må ikke avgiftsbelegges.
Venstre: Vi ønsker en omlegging av avgiftene. Venstre vil gjøre det blir lønnsomt å kjøpe sikrere og mer miljøvennlige biler og samtidig differensiere årsavgiften etter kjørelengde. I statsbudsjettet for 2007 foreslo Venstre å heve vrakpanten for bil for å øke utskiftningen i bilparken.
KrF: Vi har programfestet at vi ønsker å endre bilavgiftene slik at mer av avgiften er knyttet til bruk av bilen og mindre til å eie bilen. I tillegg bør engangsavgiften på bil i større grad gjenspeile bilens miljøegenskaper.
FrP: Vi ønsker en sterk reduksjon av engangsavgiften for å stimulere til mer trafikksikre og miljøvennlig biler. Dette har vi foreslått i våre alternative statsbudsjetter, men ikke oppnådd støtte i Stortinget for.
Oppsummering: KrF svarer ja, FrP ønsker avgiftsreduksjon, mens de øvrige partiene ønsker forskjellige former for omlegging av avgiftene.
10. Bør det innføres en sone på fire kilometer rundt alle skoler, der barn kan ferdes trygt som fotgjengere og syklister?
Ap: Vi er opptatt av at alle barn og unge skal kunne gå eller sykle trygt til og fra skolen. Men det vil være naturlig å ha en enda sterkere fokus på trafikksikkerhet innenfor soner hvor det ikke tilbys skoleskyss.
SV: Ja.
Rødt: Ja, hvis det er nok.
Venstre: Vi er opptatt av tygge skoleveger. Vi har derfor lansert en ide ovenfor samferdselsministeren om å opprette en støtteordning, som basert på objektive kriterier, belønner de kommunene som sørger for å sikre skolevegene. Forslaget ble dessverre avvist av regjeringen.
KrF: Trygge skoleveger er noe av det viktigste vi kan jobbe for: Det handler om barna våre, om deres liv og helse. En slik sikkerhetssone høres ut som et fornuftig tiltak.
FrP: Alle barn bør generelt kunne ferdes trygt til og fra sin skole, noe vi tror kan oppnås gjennom større vilje til å investere i sikre veisystemer som skiller trafikkantgruppene. Dette har FrP, som vist til foran, foreslått kraftig økte bevilgninger til over statsbudsjettet. En grense på 4 km kan muligens ha noe for seg, men dette har vi ikke tatt stilling til konkret.
Oppsummering: SV og Rødt sier ja. KrF er positive til forslaget. FrP har ikke tatt stilling til spørsmålet. Ap sier nei, mens Venstre vil belønne kommuner som sikrer skoleveiene.
