Tekst: Marianne Billing
 |
|
MÅ FØLGE BARNA: Denne skoleveien er så farlig at foreldrene går sammen om å følge barna. |
Sikring av skolevei er svært kostnadskrevende. Ifølge Vegdirektoratet er det så dyrt at de ikke anbefaler å bruke mer penger på skolevei enn det som gjøres i dag.
Trygg Trafikk uenig
– Vi har forståelse for at dette må løses over noen år. Men det største sikkerhetsproblemet, kryssing av vei, kan løses med en kostnadsramme på 2-2,5 mrd. kroner. Det bør det være mulig å få til på relativt kort tid, sier direktør Kari Sandberg i Trygg Trafikk.
Statens vegvesen er nå ferdig med prøvekartleggingen av behovet for gang- og sykkelveier i en radius på 2 km rundt alle landets skoler. Behovet for trafikksikkerhetstiltak er kartlagt i 10 representative kommuner på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Trygg to-kilometerssone rundt alle skoler vil koste mellom 60-67 mrd. kroner.
|
 |
|
Last ned rapporten ved å |
Tilfredsstillende satsing i dag
Vegdirektoratet konkluderer med at det er for dyrt og skriver:
– En investering i gang- og sykkelanlegg rundt landets skoler, med antatt nasjonal kostnad på 60 - 67 milliarder kroner, kan
ikke forsvares ut ifra trafikksikkerheten. Den eksisterende satsing på skoleveg er etter vår mening tilfredsstillende i forhold
til trafikksikkerhet.
– Vi prøver å få størst reduksjon i antall skadede og drepte pr. investerte krone, forklarer sjef for trafikksikkerhet i Vegdirektoratet,
Finn Harald Amundsen til Aftenposten
I kartleggingen har hver kommune selv fritt fått velge hvilke tiltak som skal ha 1., 2., og 3. prioritet. Dette har ført til svært ulike kostnadsberegninger, og de beregnede kostnadene i kommunene varierer fra 11 millioner til over 600. Ingen av de store byene er med, og det har ikke vært klare kriterier for hva som skal prioriteres mest eller hvordan kostnadene skal beregnes.
Ingen øvre kostnadsramme
Vegdirektoratet understreker i rapporten at det ikke har vært noen øvre kostnadsramme eller er utført noen kost/nytte-vurderinger av de foreslåtte tiltakene, og at kartleggingen derfor har klare begrensninger.
Rapporten viser at skoleveiene i de 10 kommunene er langt unna kriteriene for hva som er en trygg skole, allikevel konkluderer Vegdirektoratet med at deres egen innsats på skolevei er tilfredsstillende.
- Vi er helt uenig i konklusjonen, og mener ambisjonen for sikring av barns skolevei må være mye høyere. Det må være nulltoleranse for ulykker på skolevei, og under skoletransport, uavhengig av kost/nytte-kriterier, sier Kristin Øyen, kommunikasjonssjef i Trygg Trafikk.
 |
|
UTEN FORTAU: Barna må gå på veiskulderen eller i grøftekanten for å unngå bilene. |
Nesten 90 prosent av de foreslåtte tiltakene er gang- /sykkelveier eller fortau. Ifølge rapporten har disse tiltakene en lavere kost/nytte-effekt enn mindre kostnadskrevende tiltak ved kryss og overganger. Kryssing av vei anses som det største sikkerhetsproblemet. Bygging av over- eller underganger, samt signalregulering utgjør ca 10 prosent av de beregnede kostnadene, det vil si 2-2,5 milliarder kroner.
- I første omgang bør man prioritere å utbedre kryssinger i sonen 0-2 kilometer rundt skolene. Det bør gjøres en bedre og grundigere kartlegging, og lages en opptrappingsplan der man begynner med de tiltakene kommunene
gir førsteprioritet, sier Øyen.
Gang-og sykkelsti inn i regnskapet
Ulykkesstatistikken viser at i årene 1999-2006 har rundt 15 barn og unge mellom 6-16 år omkommet i trafikken i skoletiden. Tryggere skoleveier betyr tryggere veier for alle andre fotgjengere og syklister også. Det vil sannsynligvis bidra til at flere går og sykler, med god effekt både for helse og miljø.
- Ved alle nye byggeprosjekter, for eksempel ved planlegging og bygging av nye boligfelt og skoler, bør kostnaden til bygging av gang-/sykkelvei legges inn i kostnadsvurderingen, sier Øyen.
Ulykker i veitrafikken koster samfunnet ca. 25 milliarder årlig ( i 2001-kroner). Av de samlede kostnadene er 20 milliarder kr er knyttet til personskadeulykker og ca. 5 milliarder kr er rene materiellskadekostnader.
Effekt av noen trafikksikkerhetstiltak for myke trafikanter
| Tiltak |
Effekt |
| Gang- og sykkelvei | 35 % reduksjon i fotgjengerulykker langs vei |
| Lysregulering av gangfelt utenfor kryss | 27 % reduksjon av antall ulykker |
| Fartshumper i boligområder | 40 % reduksjon i personskadeulykker |
| Opphøyd gangfelt | 50 % færre ulykker |
Trygg Trafikk mener:
Når myndighetene ønsker at barn som har mindre enn 4 km skolevei (eller 2 km for elever på 1.trinn) skal komme seg til skolen selv, bør veien være trygg. Tryggere skoleveier gi flere positive effekter – som må tas med i regnestykket:
Fysisk aktivitet: Helsedirektoratet anbefaler at barn er fysisk aktive i minst en time hver dag. Med trygge skoleveier vil barna få en stor del av denne aktiviteten på skolevei.
Trygt etter skoletid: Skolene brukes også til idrett og andre fritidsaktiviteter, med trygge veier kan barn trygt komme seg til fritidsaktivitetene selv.
Positivt for hele nærmiljøet: Trygge soner rundt skolene betyr også tryggere nærmiljø for alle andre myke trafikanter, for eksempel eldre, som får bedre mobilitet og lettere kan klare daglige gjøremål selv.
Nye veiprosjekter bør bygges med gang- og sykkelvei: Det ville kostet langt mindre å bygge gang- og sykkelvei med en gang langs mange av disse veistrekningene. I fremtiden bør det planlegges for trygge soner rundt skoler ved nye boligområder og veiprosjekter.
Sparte kostnader til skoletransport: Når man velger å bruke kost/nytte som et kriterium må et minimum være å inkludere utgiftene samfunnet ville spart på skoletransport. I dag er det kommunene som betaler når barn må få skoletransport pga farlig skolevei, selv om den farlige veien er statlig. Disse utgiftene, til selve transporten og saksbehandling av alle søknader, kommer hvert eneste år. Å utbedre skoleveien er en engangsinvestering.
Fremtidig helsegevinst: Helsegevinsten ved at flere barn er aktive bør også med. Flere undersøkelser viser at barn som er aktive i hverdagen også blir aktive som voksne, og dermed får bedre helse.
Skummel vei, synes Katarina (7)
Hva kjennetegner en utrygg skolevei, og hva kan gjøres for å bedre den?
