Tekst og foto: Simen Slette Sunde

Deler av Drammen sentrum druknet i biltrafikk, eksos og støy. Folk kviet seg for å ferdes langs den gamle E 134.
- Det var en av de mest ulykkesbelastede strekningene vi hadde. Her gikk det rundt 20 000 biler hvert døgn i hver retning. Det fremsto som fotgjengerfiendtlig, sier Bjørn Veierud fra Byplankontoret.

Inspirert av Oxford

Der det før gikk 20 000 biler er det i dag anlagt smale bygater og plantet trær. Bjørn Veierud fra Byplankontoret og Kai Midtskogen i Statens vegvesen Nedre Buskerud dirstrikt er fornøyd med tildelingen av årets pris for vakre veier.

Løsningen ble å flytte den trafikkerte veien ut av bykjernen, opprette en sentrumsring rundt Drammen, og å bygge om det gamle veinettet.
- Vi fikk et tidlig fokus på estetikken. Allerede på 80-tallet bestemte vi oss for at det skulle være gater og ikke ”bygdeveier” i sentrum. Det var også viktig at fotgjengerne skulle få arealer, sier Veierud.

Dermed la en ned granitt og kantstein, plantet trær, skiftet ut lysmaster og ga god plass til syklister og gående. Bragernes-tunnelen ble godt opplyst, og fikk en dekorativ lysskulptur i rundkjøringen. Langs Strandveien ble det anlagt park. Inspirasjonen ble både hentet fra norske og utlandske byer.
- Vi var blant annet i Oxford og Barcelona. I Oxford har ikke biltrafikken økt siden 60-tallet, forteller Kai Midtskogen i Statens vegvesen Nedre Buskerud distrikt.

Populært

Der har en satset på smale bygater. Slik ble det også i Drammen.
- Det gjør at bilene senker farten når de møter andre. Du blir rett og slett mer oppmerksom på at du kjører i en by, sier Veierud.

Etter omleggingen av trafikken fikk bykjernen et nytt liv rundt Bragernes torg.
- Det er noe helt annet enn før. Nå sitter folk ute på steder de før ønsket seg vekk fra, sier han.
Det er grønnere og frodigere langs Strandgata mot Drammenselva. Der folk før hastet forbi kan en nå ta en spasertur i det fine bymiljøet.
- Et godt eksempel på forandringen er at boligbyggingen i sentrum skyter fart. Flere vil gjerne bo der en før mente det var ubeboelig, sier Veierud.