 |
|
Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa. Foto: Scanpix/Statsministerens kontor |
Tekst og foto: Simen Slette Sunde
Etter snart seks måneder som samferdselsminister, ser Magnhild Meltveit Kleppa fram mot Trygg Trafikks nært forestående konferanse.
20. og 21. april holdes ”Klok av skade? – Nasjonal trafikksikkerhetskonferanse om sikkerhetsutstyr” i Oslo.
- Jeg har ikke hatt denne jobben så lenge, men det har gått mye i tog. Det er godt å av og til kunne fokusere på noe annet,
sier Kleppa humoristisk.
Statsråden skal selv holde et innlegg om mål og utfordringer i Nasjonal tiltaksplan mot trafikkulykker. Trygg Trafikk.no stilte
henne spørsmål om temaene som skal tas opp i løpet av konferansen. Dette gjelder blant annet sikring av barn i bil og buss,
livreddende teknologi i bil, refleksbruk og sykkelhjelm.
Slapt lovverk
- Hvilke forventninger har du til konferansen?
- Jeg har store forventninger. Det er i seg selv viktig å møtes. Det gir faglig oppdatering og blir et løft for trafikksikkerhetsarbeidet.
Jeg har selv sittet i FTU (fylkets trafikksikkerhetsutvalg) og vet hva det betyr å møte kolleger fra andre fylker, sier Kleppa.
- Betyr slike konferanser noe for arbeidet som gjøres i departementet?
- Ja, jeg blir nødt til å oppdatere meg. Det gjør også folk rundt meg. Vi har ansatte som deltar på konferansen. De noterer
og fanger opp innspill av interesse, sier statsråden.
Ett av temaene som forhåpentligvis fanges opp, er sikring av barn i bil. Her er det et gap mellom fagfolks anbefalinger og
lovverket. Trygg Trafikk mener barn bør sikres bakovervendt til fire års alder, og at barn under 140 centimeter ikke bør sitte
foran aktiv airbag.
Men ifølge loven kan spedbarn, fra de er 9 kilo, sitte i forovervendt barnestol foran en aktiv airbag, og det er fullt lovlig
å plassere barn på pute fra de veier 15 kilo.
- Ser du behov for innstramminger i lovverket?
- Jeg ser det som min oppgave å minne om at riktig sikring er viktig. Foreldrene vil det beste for sine barn og det er viktig
at de lytter til rådene om hva som er tryggest. I første omgang må det være en målsetting å få alle til å følge dagens lov.
Men jeg er selvfølgelig åpen for innspill, svarer Kleppa.
Krav til fylkene
 |
|
Foto: Anders Aavik Hagen |
Det er store forskjeller i kravene til sikring av barn i personbil og buss. Mange barnehager transporterer små barn i minibusser
eller maxitaxi når ungene skal ut på tur.
I eldre busser kan barna lovlig sitte uten bilbelte, mens i nyere busser trenger de kun å være festet i topunktsbelte.
- Er dette forsvarlig transport av små barn?
- Det var et krevende spørsmål. Jeg mener at når vi lærer opp barna våre til å bruke belte i bil, er det selvmotsigende at
dette ikke alltid er mulig når de kjører buss, sier ministeren.
- Mange elever står på bussen til skolen, eller sitter i seter uten monterte bilbelter. Du har lovt dem en bedring fra høsten
av. Hva består den i?
- Dette er fylkeskommunenes ansvar. Vi har i lengre tid hatt kontakt med dem for å finne gode løsninger, både når det gjelder
sikring i bussen og ved av- og påstigning. Kunnskapsministeren og jeg har en arbeidsgruppe som ser på hvordan vi kan sikre
at det er belter i skolebussene. Dette er allerede på plass i nye busser og flere fylkeskommuner har tatt egne initiativ for
å finne løsninger. Men vi kommer til å innføre felles krav om dette til alle fylkeskommunene til høsten, forteller Kleppa.
Lite brukt teknologi
Det finnes i dag flere tekniske førerstøttesystemer og andre sikkerhetsløsninger i bil som kan fjerne mange av de alvorligste
ulykkene.
Forskere framhever fartssperre (ISA), beltepåminnere, alkolås, ESP (antiskrens) og adferdsregistratorer som de viktigste.
Men mange av de mest effektive tiltakene finnes ikke i nye biler.
- Hva tenker du om at vi har teknologi for å redusere mange dødsfall og alvorlige skader, men at den ikke finnes i vanlige
biler?
- Dette illustrerer først og fremst hvor viktig bilindustrien er med tanke på trafikksikkerhet og miljøet. Derfor er det viktig
å ha samarbeidsarenaer hvor vi kan møtes. I forhold til ny teknologi prøver Statens vegvesen ut ISA (Intelligent Speed Adaptation)
i alle nye kjøretøy. Det finnes ingen planer om å påby fartssperrer, men slike synspunkter kan være aktuelt å vurdere, sier
statsråden.
- I Nasjonal transportplan forutsettes det at utskiftning av bilparken skal stå for den største reduksjonen i ulykker fram
mot 2020. Finnes det konkrete planer for å øke denne utskiftningstakten?
- Det er et pågående arbeid knyttet til avgiftsomlegginger, som også skal stimulere til utskiftning, sier Kleppa.
- Hva tenker du om muligheter for å redusere engangsavgiften for biler med livreddende teknologi og heve vrakpanten for å
fjerne de eldste bilene permanent fra veiene?
- Slike innspill er vel verdt å se nærmere på. I Senterpartiet er vi blant annet for å heve vrakpanten, svarer statsråden.
Ønsker ikke påbud
 |
|
Foto: Anders Aavik Hagen |
Til tross for årevis med kampanjer for å øke refleksbruken, står vi på stedet hvil. I fjor brukte bare 15 prosent av den voksne
befolkningen refleks.
- Hva gjør vi feil?
- Jeg tror ikke det gjøres noen feil. Både Trygg Trafikk og andre aktører gjør et svært viktig arbeid for å synliggjøre hvor
viktig det er med refleks. Her må vi bare be voksne folk om å skjerpe seg, sier Kleppa, og legger til med overbevisning:
- Ja, mitt budskap er enkelt og greit: skjerp dere!
I Finland ble det innført påbud om refleks i 2003. Der er økte bruksprosenten til nærmere 50 prosent både i og utenfor byene
i 2008.
- Er det på tide å vurdere et påbud også i Norge?
- Jeg har egentlig mer sans for oppfordringer. Et påbud betyr at politiet må passe på at folk følger loven. Tallene fra Finland
forteller jo at halvparten av befolkningen ikke følger loven, sier hun.
Vil øke hjelmbruken
De alvorligste skadene syklister pådrar seg er naturlig nok hodeskader. I dag bruker 44 prosent av syklistene hjelm.
- Hva tror du vil være det mest effektive virkemidlet for å øke den andelen?
- Jeg synes det er gledelig at 75 prosent av barn under 12 år bruker hjelm. Bruken blant ungdom og voksne må opp, hvis ikke
må vi vurdere et påbud. Men et slikt tiltak sitter langt inne. Dette er et område som må løftes enda mer fram, og jeg ønsker
å bidra til en positiv utvikling her, svarer ministeren.
