![]() |
|
Fagsjef Arne J. Gjerstad i Transportbedriftenes Landsforening forlanger at det gjennomføres politiske vedtak som sikrer barn trygg skoleskyss. |
Tekst: Marianne Billing
Foto: Simen Slette Sunde
– Vi synes det er et stort paradoks at de barna som får sitteplass på bussen må bruke setebelter, mens de som står ikke får
noen form for beskyttelse i det hele tatt, sier fagsjef Arne J. Gjerstad i Transportbedriftenes Landsforening. En undersøkelse
gjort blant 60 av TLs medlemsbedrifter viser at to prosent av elevene står på skolebussene hver dag.
– På bakgrunn av undersøkelsen skrev vi et brev til samferdselspolitikerne i fjor høst hvor vi forlangte at det gjennomføres
politiske vedtak som sikrer skolebarna trygg transport, sier Gjerstad.
Ansvarsfraskrivelse
Gjerstad mener det er en stor treghet i systemet.
– Fylkene skylder selvsagt på økonomien, mens Stortingets transport- og kommunikasjonskomité sier det er fylkenes ansvar.
Jeg føler det er en ansvarsfraskrivelse fra komiteen å vise til fylkene. Det som må til er en lovendring. Dette har de klart
å få til i Finland, sier Gjerstad.
Ikke skuffet
Leder for Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, Inger Enger, er ikke skuffet over at forslaget om lovendring ble nedstemt.
– En samlet komité har blitt enige om to punkter, det første er at vi har bedt regjeringen vurdere en presisering av vegtrafikkloven
med tilhørende forskrifter, eventuelt ny forskrift til opplæringsloven, for å sikre elever en forsvarlig skoleskyss. Det andre
at regjeringen bør gjennomgå kostnadsfordelingen mellom kommunene og fylkeskommunene med hensyn til skoleskyss.
– Er du skuffet over at dere ikke fikk til en lovendring?
– Skuffet. Nei. Tvert imot er jeg fornøyd med at komiteen sto samlet bak disse to punktene. Vi avventer svar fra regjeringen, sier Enger.
Ligger på vent
I Samferdselsdepartementet har de ennå ikke hatt tid til å behandle saken.
– Vi må se på de økonomiske, administrative og juridiske konsekvenser av alternative måter å sikre barn i buss på. Vi har
ikke konkretisert det, men vil komme tilbake til dere når vi har fått noe ned på papiret, antagelig i begynnelsen av mai,
sier rådgiver Grete Mathisrud.
Fakta om skoleskyss
- Hver dag reiser rundt 200 000 barn kollektivt til og fra skolen (TL 2006), de fleste med buss. Dagens regelverk stiller ingen absolutte krav til sikring av barn i buss, eller bruk av utstyr.
- Mellom 2-5 % av skolebarna må stå på bussen til eller fra skolen hver dag, altså fra 4000-10 000. (SINTEF)
- Setebelte reduserer risikoen for skade med minst 50 %. (Folksam)
- Rundt 40 barn skades årlig i forbindelse med busstransport. I hovedsak er dette lettere skader. (SINTEF). Men erfaringer fra Sverige har vist at det er betydelig skadepotensial dersom det skulle skje en ulykke.
- Finland innførte 1. aug. 2006 krav om at alle barn skal ha sitteplass med setebelte under skoleskyss.
Trygg Trafikk mener:
- Plikten til å gå på skolen må følges av retten til å komme trygt til og fra.
- Det må være samsvar mellom krav til sikring av barn i bil og barn i buss.
- Alle barn bør ha rett til sitteplass ved skoletransport.
- Alle barn og unge bør ha rett til setebelter.
- Det bør følge sentrale midler med de skjerpede kravene til skoletransport.
- I vurderingene av de økonomiske konsekvensene av en lovendring bør utrygghet og ulykkespotensialet legges til grunn heller enn historiske ulykkestall.
- Det må stilles krav til tilrettelegging av sikker av- og påstigning på buss. Det er viktig å se skoletransporten som en helhet – fra dør til dør.
- Fylkeskommunene er store kunder av transportnæringen. De kan stille krav til kvalitet og sikkerhet ved konsesjons- og anbudsinngåelse.
- Kommuner bør utrede transportmessige konsekvenser av skolesammenslåinger.
- Fylkeskommunen bør fortsatt ha ansvaret for skoletransporten.



