Tekst: Simen Slette Sunde
Det er blant hovedkonklusjonene i en rapport der Statens vegvesen har gransket seg selv. 22 undersjøiske tunneler og fire
landtunneler med pumpeanlegg ble sjekket.
Nesten alle hadde feil som må rettes opp, heter det i undersøkelsen. Statens vegvesen hevder imidlertid at feilene ikke
utgjør noen fare for trafikantene.
Det som derimot er svært brannfarlig er PE-skum som dekker flere hundretusen kvadratmeter i norske tunneler. Dette må
fjernes eller tildekkes, er konklusjonen til Statens vegvesen.
Store konsekvenser
Ifølge Aftenposten 4. desember 2003 har Vegdirektoratet visst at dette stoffet er svært brannfarlig siden 1987. Likevel
er lite gjort for å fjerne det. Skal bruk av PE-skum være sikkert, må det dekkes med et fire centimeter tykt lag av betong.
– Vi må hele tiden prioritere hva våre midler skal brukes til. Det skjer veldig få branner inne i tunneler, men mange
ulykker på veien utenfor. Men det er klart konsekvensene av en eventuell brann vil være store, sier sjefsingeniør Erik Nordstrøm
i Vegdirektoratet.
I tillegg til bruk av utildekket PE-skum kritiserer Statens vegvesen seg selv for ikke å ha etablert gode nok inspeksjonsrutiner.
– Vi må bli flinkere til å dokumentere at tester av nødtelefoner, brannalarmer og brannslukkere i tunnelene er gjennomført,
sier Nordstrøm.
Mulige misforståelser
Det er Vegtrafikksentralene som overvåker sikkerheten i tunnelene. Ved en oversvømmelse skal det sendes en alarm direkte
dit. Men faresignalet er forskjellig i de forskjellige tunnelene.
– I en tunnel kan alarmen være ”kritisk”, mens i en annen ”svært kritisk”, når oversvømmelsen er like stor begge steder.
Dette kan skape misforståelser og bør standardiseres. Men det utgjør ingen fare for trafikantene, sier sjefsingeniøren.
– Er det ikke farlig hvis Vegtrafikksentralene kan misforstå hvor alvorlig en oversvømmelse er?
– Jo. Det kan vel sies sånn, svarer han.
Nå gjenstår det bare å skaffe penger til gjennomføring av tiltakene det pekes på i rapporten.
– Det som koster noe er dekking av PE-skummet. Alt annet dreier seg om å få rutiner på plass, sier Nordstrøm.
Han regner med at ledelsen for etaten vil ta opp rapporten på et møte etter ferien og at det utarbeides en tidsplan for
når tiltakene skal gjennomføres.
Her finner du rapporten
