Hvorfor har vi fartsgrenser?

I Norge er det Statens vegvesen (SVV) som lager kriteriene for hvor vi skal bruke de ulike fartsgrensene. Utgangspunktet for hvordan fartsgrensene settes er den samme visjonen som Trygg Trafikk jobber hetter: Nullvisjonen om at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken.

Det er særlig tre kriteriehensyn fartsgrensene skal balansere:

  1. Trafikksikkerhet
  2. Framkommelighet
  3. Miljø

Alene kan det se ut som enkle kriterier å forholde seg til, men når vi trekker inn hensynet til gående, syklende og beboere langs veien blir det straks mer komplisert. For Statens vegvesen er det særlig innenfor tettbygde strøk at det kan være krevende å avveie behovet for fremkommelighet.

Hvordan bestemmes fartsgrensene?

For å bestemme fartsgrensene må man gjøre grundige faglige vurderinger basert på kunnskap om sammenhengen mellom fart, risiko og ulykker. Ikke alle forhold er like enkle å forutse. «Usynlige avkjørsler, ulykkebelastede veikryss og områder med mye vilt er eksempler på forhold som har betydning for fartsgrensesetting. Små fartsøkninger kan få store konsekvenser for antall drepte og hardt skadde i trafikken. Hvis alle gjorde som de skulle og holdt fartsgrensen hele tiden, ville vi spart flere liv.

Hvem bestemmer fartsgrensene hvor?

Hovedsaklig er det Statens vegvesen som bestemmer fartsgrensene på vegnettet i Norge, men det finnes et unntak: Kommunen bestemmer fartsgrensene på kommunale veger.

Utover dette bestemmer SVV fartsgrensen på:

  • Fylkesveger
  • Riksveger

I tillegg er det SVV som bestemmer bruk av de høyeste fartsgrensene (90-100-110 km/) på alle type veger.

Bruk av generelle fartsgrenser

De generelle fartsgrensene i Norge er:

  • 50 km/t i byer og tettsteder
  • 80 km/t utenfor tettbygde strøk

Disse gjelder der det ikke er satt opp skilt med andre fartsgrenser, og gjør at vi kan begrense skiltmengden langs vegene.

Fartsgrensen er den høyeste hastigheten du har lov å ha forutsatt at forholdene er optimale. Du må ikke forveksle fartsgrensen med sikker fart.

«Fører av kjøretøy skal avpasse farten etter sted, føre-, sikt- og trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes ulempe for andre, og slik at annen trafikk blir minst mulig hindret eller forstyrret. Føreren skal alltid ha fullt herredømme over kjøretøyet.»

Dette betyr at du som fører av kjøretøy må bruke skjønn for å vurdere om farten du holder skaper risiko og risiko for ulykker. Det kan være dårlig sikt, glatt veibane, skarpe svinger og mer. Hvis det er tilfelle, må du sette ned farten til under fartsgrensen for å unngå at dette skjer.

Du kan lese mer om generelle fartsgrenser i vegtrafikkloven § 6 Fartsregler.

 

Hvis du vil vite mer om fartsgrensekriteriene, kan du lese «NA-rundskriv 2018/10 Fartsgrensekriterier» fra SVV.