Ensidig og overdreven vekt på samfunnsøkonomisk lønnsomhet påvirker trafikksikkerheten negativt. Trygg Trafikk ønsker en grundig gjennomgang av bruken av, og innholdet i, samfunnsøkonomiske analyser i veiprosjekter.
Arbeidet med neste Nasjonal transportplan (NTP) er full i gang, og regjeringens stortingsmelding legges fram for Stortinget våren 2021. Transportetatenes mange utredninger har vært på høring, og Trygg Trafikk har gitt innspill om trafikksikkerhet. – Nullvisjonen krever «noe» av politikken. Vi må unngå at det bare blir fine ord i NTP uten substans, sier Miriam Kvanvik, myndighetskontakt i Trygg Trafikk.
Målkonflikt mellom «mer for pengene» og nullvisjonen?
Regjeringen har revidert målstrukturen for neste NTP og «mer for pengene» har kommet inn som ett nytt hovedmål, på linje med bl.a. nullvisjonen. – Vi er selvsagt enig i at samfunnets felles ressurser skal brukes så effektivt som mulig. Det vil imidlertid i noen saker oppstå en målkonflikt mellom «mer for pengene» og nullvisjonen. Denne målkonflikten bør ikke overses, men adresseres i NTP, sier Kvanvik.
Bruken av samfunnsøkonomiske analyser bør gjennomgås
Målet om «mer for pengene» har ført til en sterk vektlegging av samfunnsøkonomiske analyser i beslutninger om veiprosjekter. I slike analyser settes nytten av mange små tidsgevinster opp mot bl.a. kostnaden ved tap av liv og helse. – Dessverre gir dette veimyndigheter og utbyggere insentiver til å «presse opp» fartsgrensene og redusere sikkerhetsnivået på veiene. Det vil utvilsomt føre til flere ulykker, og det bekymrer oss. Vi etterlyser derfor en grundig gjennomgang av bruken av samfunnsøkonomiske analyser i veiprosjekter, sier Kvanvik. Det er viktig å være klar over at samfunnsøkonomisk lønnsomhet kun er et mål på hva samfunnet samlet sett er villig til å betale for et tiltak, og ikke et faglig nøytralt svar på hva som er samfunnets beste i vid forstand. – Samfunnsøkonomiske analyser må derfor suppleres med vurderinger av om tiltaket er positivt eller negativ i forhold til andre samfunnsmål, som nullvisjonen, sier Kvanvik.
Er verdien av liv for lav og verdien av tid for høy?
I nyere samfunnsøkonomiske analyser settes verdien av et norsk liv til 30 mill. kr, ifølge Statens vegvesens håndbok i konsekvensanalyser. Dette er lavere enn i 2014 da verdien var 35 mill. kr. Norge har også sakket akterut i forhold til flere andre land, som USA der et liv verdsettes til 9 mill. dollar (90-100 mill. kr.) – Trygg Trafikk stiller spørsmål om verdien av liv er satt for lavt i disse analysene. Vi tror også at verdien av tid er satt for høyt, sier Kvanvik. Verdien av tid er basert befolkningens oppgitte betalingsvillighet for tid, uten at dette ses i sammenheng med konsekvensene for liv og helse, eller for miljøet. – Vi tror betalingsvilligheten for tid ville vært lavere dersom befolkningen ble gjort oppmerksom på at noen minutter spart tid vil føre til flere ulykker, sier Kvanvik. Les også Uenig med Vegdirektoratet om smalere veiskulder på motorveier