Farten må ned på ulykkesutsatte veistrekninger

Sammenhengen mellom fart, ulykkesrisiko og skadeomfang er svært godt dokumentert. Lavere fart på ulykkesutsatte veistrekninger er helt nødvendig for å nå nasjonale trafikksikkerhetsmål.

Fart påvirker ulykkesrisikoen og skadeomfanget ved ulykker

Fart påvirker både ulykkesrisikoen og skadeomfanget ved en ulykke. Selv små endringer av gjennomsnittsfarten påvirker antallet veitrafikkulykker og ulykkenes alvorlighetsgrad. Høy fart etter forholdene var medvirkende faktor i 42 prosent av alle dødsulykker i trafikken i perioden 2005-2016 (1). Lavere fart er en av de viktigste forklaringsfaktorene for nedgangen i antall drepte og hardt skadde i trafikken i perioden 2000-2012 (2). Nasjonal Transportplan 2018-2029 viderefører nullvisjonen og har som mål at antallet mennesker som omkommer eller blir hardt skadet i trafikken skal reduseres til maksimalt 350 innen 2029.  Det er bred faglig enighet om at lavere fart på ulykkesutsatte veistrekninger er helt nødvendig for å forebygge alvorlige trafikkulykker og nå nasjonale trafikksikkerhetsmål.

Ny fartsgrensepolitikk bør bygge på nullvisjonen

Dagens generelle fartsgrenser på 50 km/t innenfor tettbygd strøk og 80 km/t utenfor tettbygd strøk har vært uendret siden 1965. I årenes løp har det imidlertid utviklet seg en praksis med særskilte fartsgrenser mellom 30 km/t og 110 km/t. Myndighetene er i gang med en gjennomgang av fartsgrensekriteriene. Målet er bedre samsvar mellom fartsgrensen og veiens utforming- og sikkerhetsstandard. Ny fartsgrensepolitikk bør bygge på nullvisjonen. Nullvisjonen legger til grunn at de fleste fotgjengere overlever en påkjørsel i 30 km/t. Tilsvarende grense for bilførere og passasjerer i en sidekollisjon er ca 50 km/t, mens den ved frontkollisjoner er ca 70 km/t. Beregninger viser at dette vil føre til 20-35 færre trafikkdrepte og 70-135 færre hardt skadde mennesker i trafikken hvert år (3).

Anbefalte fartsgrenser

En innføring av nullvisjons-fartsgrenser vil innebære følgende:

  • Dagens fartsgrense på 50 km/t settes ned til mellom 30 km/t og 40 km/t der hvor det er en gitt risiko for kollisjon mellom kjøretøy og myke trafikanter. Dette gjelder f.eks. veistrekninger i byområder og langs skolevei.
  • Dagens fartsgrense på 60 km/t bør settes ned til 50 km/t der hvor det er en gitt risiko for sidekollisjon mellom kjøretøy. Dette gjelder f.eks. veistrekninger med mange avkjørsler til boliger eller gårder.
  • Dagens fartsgrense på 80 km/t bør settes ned til 70 km/t der hvor det er en gitt risiko for møtekollisjon mellom kjøretøy. Dette gjelder primært for veistrekninger der det ikke er midtrekkverk eller forsterket midtoppmerking.
  • Møtefrie veier kan ha høyere fartsgrense, opptil 110 km/t på de sikreste motorveiene. Høyere fartsgrense kan ikke anbefales utfra forskning og erfaringer fra andre land som viser at det vil føre til flere drepte og hardt skadde mennesker i veitrafikken.

Innsatsen mot fartsovertredelser må økes

Riktige fartsgrenser er viktig, men disse må også overholdes av førerne for å gi ønsket trafikksikkerhetseffekt. Målinger viser at andelen førere som overholder fartsgrensen har økt de senere år. Likevel kjørte fortsatt 40 prosent over fartsgrensen i 2017 (4). Det er et nasjonalt mål at 70 prosent skal overholde fartsgrensen innen 2022 (5). Muligheten for å bli tatt for fartsovertredelser betyr mye for fartsnivået. Dessverre er den objektive oppdagelsesrisikoen ved fartsovertredelser synkende (6). Denne utviklingen må snus, dersom vi skal klare å få flere til å holde fartsgrensen og nå nasjonale trafikksikkerhetsmål. Relevante tiltak omfatter i all hovedsak politikontroller, streknings-ATK opplæring, kampanjer og ny kjøretøysteknologi.

Trygg Trafikk mener:

  • Ny fartsgrensepolitikk bør bygge på nullvisjonen og innebære at fartsgrensen settes ned på ulykkesutsatte strekninger.
  • Innsatsen mot fartsovertredelser må økes gjennom politikontroller, streknings-ATK opplæring, kampanjer og ny kjøretøysteknologi.

Kilder:

  1. Statens vegvesen: Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2016
  2. Transportøkonomisk institutt (2014): Hva forklarer nedgangen i antall drepte og hardt skadde i trafikken fra 2000 til 2012?
  3. Transportøkonomisk institutt (2017) Miniscenario: Fartsgrensepolitikk. Virkninger på trafikksikkerhet av ulike fartsgrenser
  4. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg  2018-2021
  5. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg  2018-2021
  6. Transportøkonomisk institutt (2014): Utvikling i oppdagelsesrisiko for trafikkforseelser – en oppdatering