Regjeringen må tråkke på bremsen

Regjeringen må tråkke på bremsen

  • Jan Johansen
  • 19.12.2018
Skal vi redde flere liv i trafikken må farten ned. Likevel fremmer regjeringen det ene forslaget etter det andre om økte fartsgrenser. Denne fartsiveren bekymrer Trygg Trafikk.

Jon Georg Dale gir full gass i sin nye rolle som samferdselsminister. Nylig ivret han for å heve fartsgrensen fra 110 til 120 km/t på nye motorveier. Han vurderer også høyere fartsgrense på andre veistrekninger og smalere motorveier. Mantraet synes å være samfunnsøkonomi og tidsbesparelser. Nullvisjonen og trafikksikkerhet taper terreng.

Rett skal være rett. En eventuell heving av fartsgrensen fra 110-120 km/t på nye motorveier er ikke det verste som kan skje fra et trafikksikkerhetsperspektiv. Motorveier er nemlig mye sikrere enn andre veier, fordi viktige risikofaktorer som møtende trafikk, kurver, kryss og myke trafikanter er fjernet. Sannsynligvis er det også forsvarlig å øke fartsgrensen fra 70-80 km/t noen steder, hvis veien er utbedret siden fartsgrensen ble satt.

Det er nemlig ikke disse veiene vi er mest bekymret for, men alle de andre strekningene rundt om i landet som burde vært bedre sikret mot møte- og utforkjøringsulykker og sammenstøt mellom trafikantgrupper. Her kan vi utvilsomt spare mange liv på å sette ned fartsgrensen, mens vi venter på bedre veier. Det vil også være samfunnsøkonomisk lønnsomt fordi ulykkene er svært kostbare, men er regjeringen villig til det?

Norge har opplevd en svært positiv nedgang i trafikkulykker de senere tiår, og vi kan sågar smykke oss som verdensledende på trafikksikkerhet. De gode resultatene skyldes flere forhold, blant annet lavere gjennomsnittsfart på ulykkesutsatte strekninger. Ferske beregninger fra Transportøkonomisk institutt viser at dette har redusert antallet omkomne med 20 prosent bare siden 2006. Likevel er råkjøring fortsatt en av våre største trafikksikkerhetsutfordringer, og en viktig årsak i mer enn 40 prosent av alle dødsulykker.

Hvorfor er høy fart så farlig i trafikken? Svaret finner vi i fysikkens lover og menneskets tåleevne. Jo høyere fart, desto lengre bremselengde, kraftigere kollisjon og alvorligere personskader. Når vi sykler eller går vil de fleste av oss overleve en kollisjon i 30-40 km/t. Beskyttet av kjøretøy vil vi sannsynligvis overleve en sidekollisjon i ca. 50 km/t og en frontkollisjon i ca. 70 km/t. Hvis denne kunnskapen legges til grunn for en helhetlig fartsgrensepolitikk kan vi spare liv og helse til 90-170 mennesker hvert eneste år, ifølge Transportøkonomisk institutt.

Regjeringen har satt seg ambisiøse mål for trafikksikkerheten. Nullvisjonen er ledestjernen og antallet mennesker som omkommer eller blir hardt skadet i trafikken skal reduseres med 60 prosent til maksimalt 350 i 2030. Et samlet fagmiljø er helt tydelig på at fartsgrensen må ned på ulykkesutsatte strekninger hvis vi skal lykkes. Dette blir desto viktigere hvis fartsgrensen heves på nye motorveier og enkelte andre strekninger.

Samferdselsministeren virker imidlertid å være mer opptatt av samfunnsøkonomi enn trafikksikkerhet. Han vil ha høyere fart fordi reisetid er viktig for folk. Det stemmer nok, men er vi egentlig villige til å risikere livet for å spare noen få minutter?

Kronikken er opprinnelig publisert hos NRK Ytring 17.12.2018

Steng