Problembasert læring og dybdelæring

Å gi elevene mulighet for å jobbe mer langsiktig med problemløsning og bruke tid på å utforske, er en viktig side ved dybdelæring.

Å lære i dybden innebærer å lære både horisontalt og vertikalt. Det handler ikke så mye om å lære «svært mye» om noe, men signaliserer nye måter å lære på. Da blir det å utvikle forståelse, se sammenhenger og bygge ny kunnskap sentralt. Å tilegne seg faktakunnskap og huske detaljer kan gjerne sees som en motsetning til dette, men det er ikke nødvendigvis slik. Skal elevene kunne bruke det de har lært i kjente og ukjente sammenhenger, kombinere ferdigheter og innsikt fra ulike fag, trenger de nødvendig fagkunnskap.

Det er samtidig viktig for elevene å lære og «løfte blikket» når de lærer, slik at de evner å se større sammenhenger. Da kan de i større grad bygge kompetanse.

Læring i ulike tidsspenn

All læring skjer over ulike tidsspenn. Elevene skal vurderes etter kompetansemålene, og undervisningen styres etter disse. På veien dit, styres elevene av mange delmål. I tillegg har elevene gjerne egne mål de setter seg.

  • Det korte tidsspennet – mål for timen, læringsøkten eller arbeidsuken.
  • Det mellomlange tidsspennet – mål for en periode eller et tema som går over en viss tid
  • Det lange tidsspennet – mål for et semester, år eller etter et årstrinn slik som kompetansemålene

PS: Uansett hvilket tidsspenn elevene jobber mot, er det viktig at det hele veien styres mot den helhetlig kompetansen som elevene skal oppnå til slutt.

Elevinvolvering og elevmedvirkning

Elevene har rett til å vite hva de skal lære og være involvert i læringsprosessen fra starten av. Dette innebærer at elevene bør være med i planlegging av læring, fra valg av kompetansemål, i diskusjon om temaer og ulike problemstillinger i faget.

I valg av metode og hvordan elevene skal jobbe er viktig at elevene bør få mene noe om. Ikke la ting være lærerstyrt hele tiden, men så langt det er mulig ta elevene med på disse avgjørelsene.

Elevmedvirkning må prege skolens praksis. Elevene skal både medvirke og ta medansvar i læringsfellesskapet som de skaper sammen med lærerne hver dag.

Læringsstrategier

Kreativt tankekart

 

For å tydeliggjøre sammenhengen mellom kompetansemålene i Valgfaget trafikk og elevens trafikale kompetanse kan elevene få i oppgave å lage et
kreativt tankekart. Her er tanken å bruke elevens tidligere erfaringer og opplevelser fra trafikken. Elevene får i oppgave å lage et kreativt tankekart om ordet TRAFIKK for å knytte sammen alt de forbinder med dette ordet.

Kreativt tankekart er en metode for å stimulere elevene til å skape bedre forståelse og sammenhenger for det de skal lære. Alle elever vil ha ulike førforståelser av det de skal lære, både innen ferdigheter og  kunnskaper. I tillegg vil flere inneha ulike holdninger og vaner knyttet til trafikk.

4- hjørnetrening

Gjennom en 4-hjørnetrening kan du sette elevene dine i et dilemma om fire ulike personlighetstyper. Elevene kan se seg selv som spenningssøker, risikotaker, ansvarstaker eller trygghetssøker. La eleven velge mellom disse fire personlighetene ut fra hvor de selv føler at de hører til.

1. Spenningssøker
2. Risikotaker
3. Ansvarstaker
4. Trygghetssøker

Dette er en øvelse som kan brukes flere ganger i opplæringen i trafikk der elevene får reflektere over hvordan de må ta stilling til et problem.