Beskrivelse av veien

En viktig del av saksgrunnlaget for vurderingen om skoleveien er særlig farlig eller vanskelig for et barn, er en god beskrivelse av veien. Det må beskrives konkret hvorfor den aktuelle veien oppleves som særlig farlig eller vanskelig. Beskrivelsen må begrunne at faren ved å ferdes på denne veien er utenom det vanlige. Her følger en del sentrale punkter som man kan beskrive ut ifra. Det er viktig å vektlegge akkurat det som gjør den aktuelle veien særlig farlig.

Hvor er den aktuelle veien?

Hvor er den aktuelle skoleveien? I en vurdering må det presiseres hvilken vei det gjelder. For å unngå misforståelser mellom kommunen og foreldre, kan det være lurt å markere den aktuelle strekningen på et kart. Hvis det bare er en del av strekningen som oppleves som særlig farlig, så angi konkret hvor dette er. Bilder av spesielle punkter kan også brukes i en beskrivelse. Det anbefales å foreta en befaring ved skolestart og skoleslutt. Har det skjedd ulykker eller nesten-ulykker på denne veien?

Alternativ vei

Sjekk om denne veien er den eneste eller beste veien til skolen. Kanskje det finnes alternative veier som kan benyttes hele eller deler av året. Utfordringen er ofte at fotgjengere, både barn og voksne, velger den korteste veien og ikke nødvendigvis den tryggeste. Dersom en tryggere vei (sti, gårdsvei eller lignende) ikke blir lenger enn Opplæringslovens grenser på 2 km for 1.trinnselever og 4 km for de andre, kan dette være en god og trygg løsning hele eller deler av året.

Fartsnivå

Veier der biler kjører fort, oppleves ofte som utrygge. Fotgjengeren må være oppmerksom på trafikken hele tiden og kunne reagere raskt på faresituasjoner. Fartsgrensen på stedet, er viktig informasjon. Det bør også komme fram om det er fartsdempende tiltak på veien, eksempelvis fartshumper. Blir fartsgrensen overholdt? Dersom en viktig del av problemet er en opplevelse av at bilene kjører over tillatt hastighet, bør dette dokumenteres av politi/lensmann.

Trafikkmengde

Hvor stor trafikken er på skoleveien har betydning for trafikksikkerheten. Noen kommuner har utstyr for trafikktelling. Alternativt kan man telle selv. Tell antall biler som passerer i det tidsrommet barna må gå der, altså ved aktuell skolestart og skoleslutt. Dersom en stor andel av trafikken er tungbiler, busser eller landbruksmaskiner, bør det komme fram. Er det like stor trafikk begge retninger? Dersom det er store forskjeller i trafikkmengde de forskjellige ukedagene, for eksempel ved helgeutfart, bør det også dokumenteres.

Tilrettelegging for fotgjengere

Det øker sikkerheten betraktelig hvis veien er tilrettelagt for fotgjengere. Det er viktig å få med i en beskrivelse om det er fortau, gangsykkelvei, over- eller underganger eller om det ikke er noen tilrettelegging. God belysning av veien øker også sikkerheten.

Veibredde og veiskulder

Der veien er smal og det er vanskelig å gå utenfor kjørebanen, kan det være krevende å være fotgjenger. Fotgjengeren må være konsentrert og holde seg godt ut på kanten. Det beste er å stå stille når biler passerer, spesielt tungbiler og busser. Det bør registreres om det er plass til å gå på utsiden av kjørebanen. Er det plass til en fotgjenger hvis det kommer biler fra begge sider? Er det mulig å gå helt ut av veien, eller er det autovern, fjellskrenter eller lignende som hindrer dette?

Sikt og sikthindringer

Noen skoleveier har spesielt uoversiktlige punkter, for eksempel skarpe svinger, bakketopper, utkjørsler eller tett vegetasjon. Her kan det være nødvendig å stanse for å lytte etter biler før man passerer stedet. Men å lytte etter biler, krever at det ellers er liten trafikkstøy der. Når man skal vurdere sikt, er det viktig å ta utgangspunkt i barnas høyde. Høyden har mye å si for hvor langt barnet kan se til begge sider.

Veikryss

Jo vanskeligere krysset oppleves for bilføreren, desto lettere er det at fotgjengerne blir oversett. Det kan også være vanskelig for barn å forstå hvilke retninger biler kan komme fra. Beskriv hva slags type veikryss det er på den aktuelle skoleveien (T-kryss, X-kryss, rundkjøring).

Inn- og utkjøringer

Det kompliserer trafikkbildet hvis det kommer trafikk fra sidene, for eksempel inn- og utkjøringer fra parkeringsplasser, anleggsområder eller lignende. Dersom det er mange tungbiler som kommer inn fra sidene, bør dette dokumenteres utfra forventet antall på aktuell tid. Dette kan ofte sjekkes ut ved å ta kontakt med firmaene som står for denne kjøringen. Alternativt kan man telle selv.

Kryssing av vei

Barn er mest utsatt for trafikkulykker når de krysser en vei. Gode kryssingspunkter er der hvor det er lite trafikk, oversiktlig, ingen parkerte biler, sving eller bakketopp. Fartsnivå og trafikktetthet er sentralt. For å krysse veien trygt, må fotgjengeren beregne tidsluker og avstand til biler. Dette krever at man kan se langt nok i begge retninger. Det er viktig å velge det beste stedet å krysse veien på. Noen steder er det tryggere å gå litt lenger langs veien og krysse på et mer egnet sted. Ved en vurdering av et kryssingssted, er det viktig at sikten sjekkes i barnehøyde. Høyden på barnet har mye å si for hvor langt barnet kan se. Kan barna se bilene, og bilførerne se barna på tilstrekkelig avstand?

Gangfelt

Er det gangfelt, bør det brukes. Trafikklys med signal for gående gir som regel god sikkerhet, unntaket er der bilførere som skal svinge til høyre og fotgjengere får grønt samtidig. Det kan medføre misforståelser og innebære risiko. Der gangfeltet er skiltet, opphøyet og godt belyst, øker sikkerheten på krysningsstedet. Hvis det er få fotgjengere som benytter gangfeltet, hvis det kommer brått på bilføreren eller hvis det ligger ved et komplisert veikryss, øker sjansen for at fotgjengerne blir oversett.

Veiforhold om vinteren

I store deler av landet endrer forholdene seg betraktelig i vinterhalvåret. God veibelysning øker sikkerheten. Blir det brøytet og strødd til de tidspunkt elevene skal gå til skolen? Vil høye brøytekanter medføre dårlig sikt og vanskeligheter for barna å komme seg ut av kjørebanen hvis det skulle være nødvendig?