Penga eller livet?

Penga eller livet? er en oppgave som knytter trafikk inn i norsk og religion & etikk i videregående opplæring.

Tips og info til læreren

Oppgave: Skriv et leserinnlegg eller kronikk som svar på sparefarens holdning til føreropplæringen. 

Teksten til penga eller livet kan jobbes med i flere fag, enten hver for seg eller tverrfaglig. Religion og etikk merker seg selvsagt ut siden teksten fremmer etisk bevissthet gjennom etiske avveininger og problemstillinger. Samtidig er norskfaget like aktuelt siden oppgaven er at elevene skal jobbe med en fagsjanger som et leserinnlegg eller kronikk.

Forarbeid: Les teksten og diskuter i grupper hvordan voksne rollemodeller eller venners holdninger og manglende kunnskap påvirker valgene i trafikken. 

Reflekter rundt hverdagshendelser fra eget liv.

Vi anbefaler noen minutter med tenkeskriving for å komme i gang med skriveprosessen etter diskusjonene.

Presenter tekstene for hverandre/klassen i siste del av undervisningsøkta.

 

Kompetansemål - Norsk

Norsk

I norskmålene under skal eleven reflektere og skape kreativ tekst. Her får elevene gjennom et prosjekt som kombinerer to fag både identifisere, drøfte, reflektere over virkemidler, og ikke minst anvende og vise dette i konkret tekstskaping.

Vg1 

  • reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i saktekster
  • bruke ulike kilder på en kritisk og selvstendig måte og mestre regler for kildebruk
  • kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping
  • skrive fagartikler der eleven greier ut om og drøfter norskfaglige eller tverrfaglige tema

Vg2

  • skrive fagartikler der eleven gjør rede for og drøfter tekster i kontekst
  • bruke kunnskap om grammatikk, tekst og sjanger til å utvikle egne tekster

Vg3

  • uttrykke seg presist og nyansert og mestre språklige formkrav på hovedmål og sidemål

Religion og etikk

  • identifisere og drøfte etiske problemstillinger knyttet til ytringsfrihet og kommunikasjon
Vurdering av oppgave

Å vurdere oppgaven bør gjøres både muntlig og skriftlig underveis siden det skal diskuteres, reflekteres, skapes og skrives.

Når man jobber med etiske problemstillinger er det gjerne diskusjonen og kvaliteten på elevenes refleksjoner, både individuelt og i gruppe som er det som skal produseres.

Dette gjøres best underveis i dialog med lærer og elever. Det er ikke elevenes holdninger som skal vurderes, men graden av forståelse og refleksjon i møte med ulike dilemmaer og hvordan disse belyses fra ulike sider. Elevene viser kompetanse når de klarer å argumentere for ulike sider ved problemstillinger. Når de klarer å identifisere, analysere og argumentere for ulike standpunkt, både muntlig og skriftlig.

Leserinnlegg fra en kjørelærer – etter nok en telefonsamtale med en far:

–  Min datter har hatt fire kjøretimer, og det koster jo en formue! Det må da gå an å gjøre dette på en billigere måte? Hvor mange timer MÅ hun ha? Hva er obligatorisk? Jeg vil gjerne spare så mye som mulig.

Er det ikke merkelig hvordan folk prioriterer pengebruken sin? Eller ikke prioriterer?

Barnerom og myke kanter, trappegrinder og snille kremer med rosa ord og puter til barna. Forebyggende tiltak mot farer i hjemmet. Forsiktig, forsiktig med den lille …

Men når barna skal ut på sitt kanskje farligste hverdagsoppdrag, å kjøre sine første mil på egen hånd, er det plutselig viktig å ha spart 5000–6000 kroner?

Vil foreldre virkelig sende sine umistelige ut i trafikken med noen skarve obligatoriske kjøretimer? Til alle årstider? Tåke, snø, is, regn, mørke? En billig førstebil også, kanskje, så ungdommene kan trene uten at det blir så dyrt hvis de bulker?

Jeg har sett eldre biler etter en kollisjon. Jeg har sett nye. I dag tar jeg bussen mens jeg sparer til nyere bil!

Som trafikklærer ser jeg dette klart for meg. Har foreldrene virkelig vurdert verdien av barnas trafikkutdanning?

Er det tøft å ha kjørt lite? Oppfattes det som urimelig dyrt? Forskningen viser jo at det er mengdetreningen som gjør nybegynneren tryggere i trafikken. Den viser også at trafikken utgjør den største dødsrisikoen for unge.

Jeg spør «sparefar» hvor mye ungen er verdt å investere i. Jeg kan ikke garantere minimumstimer, men vil selvsagt sikre at hun har de ferdighetene hun trenger før jeg melder henne opp til eksamen, forklarer jeg. Han sier at han skal tenke litt på saken.

Jeg synes ikke det er så mye å tenke på. Hva kan erstattes? Barnet eller bilen?

– Trafikklærer Jon

Viktig for en god prosess

Muntlig  – Du lytter kritisk, deltar i samtaler og diskusjoner, viser forståelse for andres argumenter og driver samtalen videre gjennom saklig og begrunnet argumentasjon

Skriftlig  – Du planlegger og utformer teksten ut fra formålet, utvikler innhold, vurderer og bearbeider egne tekster ut fra forståelse for språk og innhold, etter innspill og ut fra kriterier

–  Du uttrykker seg skriftlig med setningsoppbygging og tekstbinding, og bruk av virkemidler som er tydelig tilpasset mottaker, formål og medium.

Verdigrunnlaget i skolen, relevante fag og kompetansemål

Teksten til Penga eller livet? kan jobbes med i flere fag, enten hver for seg eller tverrfaglig. Religion og etikk merker seg selvsagt ut siden teksten fremmer etisk bevissthet gjennom etiske avveininger og problemstillinger. Samtidig er norskfaget like aktuelt siden oppgaven er at elevene skal jobbe med en fagsjanger som et leserinnlegg eller kronikk.

Under er det hentet relevant stoff fra overordnet del og de ulike delene av læreplanene for religion og etikk og norsk. Dette er ment å vise hvordan de ulike deler av læreplanverket kan henge sammen og sees i sammenheng som utgangspunkt for arbeidet med oppgaven. Selv om man ikke benytter alt relevant stoff i enhver oppgave er det viktig ikke å hoppe rett til kompetansemålene.

I denne tverrfaglige oppgaven er det interessant å se hvordan kompetansemål for de ulike fagene kan utfylle hverandre. Hvis vi ser på kompetansemålet for religion og etikk:

  •  identifisere og drøfte etiske problemstillinger knyttet til ytringsfrihet og kommunikasjon

I norskmålene under skal eleven reflektere og skape kreativ tekst. Her får elevene gjennom et prosjekt som kombinerer to fag både identifisere, drøfte, reflektere over virkemidler, og ikke minst anvende og vise dette i konkret tekstskaping.

  • reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i saktekster
  • kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping

NORSK

Fra overordnet del – Demokrati og medborgerskap 

2.5.2 Opplæringen skal gi elevene forståelse for sammenhengen mellom demokrati og sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet, stemmerett og organisasjonsfrihet. De skal få innsikt i at demokratiet har ulike former og uttrykk.

De skal øve opp evnen til å tenke kritisk, lære seg å håndtere meningsbrytninger og respektere uenighet.

Om faget

Fagets relevans

Faget gir elevene tilgang til kulturens tekster, sjangre og språklige mangfold og bidrar til at de utvikler språk for å tenke, kommunisere og lære. Norskfaget ruster elevene til å delta i demokratiske prosesser og forbereder dem på et arbeidsliv som stiller krav til variert kompetanse i lesing, skriving og muntlig kommunikasjon.

Kjerneelementer – Kritisk tilnærming til tekst 

Elevene skal kunne reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har. De skal kunne bruke og variere språklige og retoriske virkemidler hensiktsmessig i egne muntlige og skriftlige tekster. De skal vise digital dømmekraft og opptre etisk og reflektert i kommunikasjon med andre.

Kjerneelementer – Skriftlig tekstskaping

Elevene skal få oppleve glede ved å skape tekster. De skal kunne skrive på hovedmål og sidemål i ulike sjangre og med ulike formål, og kombinere skrift med andre uttrykksformer.

Tverrfaglig tema – Demokrati og medborgerskap 

Elevene øver opp evnen til kritisk tenkning gjennom kritisk arbeid med tekster og ytringer, og lærer seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon.

Grunnleggende ferdighet – Å kunne skrive

Å kunne skrive i norsk er å kunne uttrykke seg i skjønnlitterære og sakpregede sjangere og å kunne planlegge, utforme og bearbeide tekster. Det innebærer å utvikle personlige skriftlige uttrykksmåter og å beherske skrivestrategier, rettskriving og oppbygging av tekster i forskjellige sjangre. Å skrive er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære.

Kompetansemål

Vg1

    •  reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i saktekster
    • bruke ulike kilder på en kritisk og selvstendig måte og mestre regler for kildebruk
    • kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping
    • skrive fagartikler der eleven greier ut om og drøfter norskfaglige eller tverrfaglige tema

Vg 2

    • skrive fagartikler der eleven gjør rede for og drøfter tekster i kontekst
    • bruke kunnskap om grammatikk, tekst og sjanger til å utvikle egne tekster

Vg 3

    • uttrykke seg presist og nyansert og mestre språklige formkrav på hovedmål og sidemål

Skriftlig og muntlig vurdering

Å vurdere oppgaven bør gjøres både muntlig og skriftlig underveis siden det skal diskuteres, reflekteres, skapes og skrives. Når man jobber med etiske problemstillinger er det gjerne diskusjonen og kvaliteten på elevenes refleksjoner, både individuelt og i gruppe som er det som skal produseres. Dette gjøres best underveis i dialog med lærer og elever. Det er ikke elevenes holdninger som skal vurderes, men graden av forståelse og refleksjon i møte med ulike dilemmaer og hvordan disse belyses fra ulike sider. Elevene viser kompetanse når de klarer å argumentere for ulike sider ved problemstillinger. Når de klarer å identifisere, analysere og argumentere for ulike standpunkt, både muntlig og skriftlig.

    • identifisere og drøfte etiske problemstillinger knyttet til ytringsfrihet og kommunikasjon

RELIGION OG ETIKK

Fra overordnet del – menneskeverdet 

1.1 Menneskerettighetene har sitt grunnlag i menneskeverdet og er en viktig del av fundamentet for rettsstaten. De bygger på universelle verdier som gjelder for alle uansett hvem de er, hvor de kommer fra, og hvor de befinner seg. Barnekonvensjonen er en del av menneskerettighetene og gir barn og unge et særlig vern.

1.3 Etisk bevissthet er å veie ulike hensyn mot hverandre og er nødvendig for å være et reflektert og ansvarlig menneske.

Opplæringen skal utvikle elevenes evne til å foreta etiske vurderinger og gjøre dem fortrolige med etiske problemstillinger.

Om faget

Fagets relevans

Gjennom etisk refleksjon gir faget rammer for å undersøke og klargjøre hva som er godt og rett for individ og samfunn i dag og i framtiden.

Kjerneelementer – Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar

Faget handler om ulike måter mennesker har nærmet seg spørsmål om mening, identitet og virkelighetsbilde gjennom religioner, livssyn, etikk og filosofi. Faget skal gi rom for refleksjon, filosofisk samtale og undring gjennom å utforske eksistensielle spørsmål. Elevene skal også kunne forholde seg til spørsmål det er dyp uenighet om.

Kjerneelementer – etisk refleksjon

Elevene skal kunne identifisere etiske dilemmaer og drøfte moralske spørsmål ved hjelp av egen erfaringsbakgrunn, evne til innlevelse og ulike etiske modeller og begreper. Etisk refleksjon gir mulighet til å håndtere store og små spørsmål, konflikter og utfordringer med betydning for skolesamfunnet, hverdagslivet og det globale samfunnet. Filosofiske tenkemåter gir elevene redskaper til å analysere argumentasjon og påstander.

Verdier og prinsipper

Arbeidet med eksistensielle spørsmål utvider elevenes forståelse av egen og andres identitet. Faget gir øvelse i etisk refleksjon og bidrar til å utvikle elevenes dømmekraft.

Tverrfaglig tema – Folkehelse og livsmestring

Arbeid med etiske og eksistensielle spørsmål gir evne til å håndtere utfordrende spørsmål i eget liv (…)

Grunnleggende ferdigheter – Å kunne skrive

Å kunne skrive i religion og etikk betyr å kunne gjøre rede for og drøfte faglige emner tilpasset ulike oppgaver innen religion-, livssyn og etikk. Videre innebærer det å kunne problematisere faglige begreper og temaer, å kunne bygge opp en helhetlig etisk argumentasjon og å vurdere egen læring i arbeid med tekster. Å kunne skrive i religion og etikk innebærer dessuten å kunne bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte.

Kompetansemål

    • analysere og drøfte ulike former for etisk argumentasjon
    • identifisere og drøfte etiske problemstillinger i tilknytning til mellommenneskelige relasjoner og identitet
    • identifisere og drøfte etiske problemstillinger knyttet til ytringsfrihet og kommunikasjon

Flere oppgaver

Visste du at...

… Kunnskapsløftet har fastslått at alle lærere er skrivelærere?

Se Skrivesenterets råd for skriveprosessen og vurdering i fagene her.