Tips til læreren
Har du høydeskrekk?

Tidsbruk 2-3 timer

Opplegget kan gjøres raskere, men vi anbefaler at elevene i grupper kan reflektere sammen, og da kan læreren styre tidsbruken etter behov.

Kompetansemål

Om faget

Fagets relevans og sentrale verdier

Naturfag skal også bidra til at elevene utvikler kompetanse til å ivareta egen og andres helse.

KjerneelementEnergi og materie

Elevene skal forstå hvordan vi bruker sentrale teorier, lover og modeller for, og begreper om, energi, stoffer og partikler for å forklare vår fysiske verden. Ved å bruke kunnskap om energi og materie skal elevene forstå naturfenomener og se sammenhenger i naturfaget.

Kjerneelement – Kropp og helse

Elevene skal forstå hvordan kroppens store og små systemer virker sammen. De skal også forstå hvordan kroppen utvikler seg, og hvordan fysisk og psykisk helse kan ivaretas. Kunnskap om kroppens systemer og hvordan de påvirker hverandre, skal hjelpe elevene til å ta vare på egen kropp og helse i et livslangt perspektiv.

Tverrfaglig tema – folkehelse og livsmestring

Elevene skal kunne forholde seg kritisk til og bruke helserelatert informasjon til å ta gode og ansvarlige valg knyttet til helse, sikkerhet og miljø i både hverdags- og arbeidsliv.

Kompetansemål

  • utforske en selvvalgt naturfaglig problemstilling, presentere funn og argumentere for valg av metoder
  • drøfte hvordan utvikling av naturvitenskapelige hypoteser, modeller og teorier bidrar til at vi kan forstå og forklare verden

Vurdering

Bruk svar på tilpassede spørsmål fra oppgavene på siden som utgangspunkt for underveisvurdering. Det kan tilpasses til grupper, individuelt, skriftlig eller muntlig.

Her er det enkelt å finne eksempler fra egne erfaringer, og sette i gang samtalene. Det går også an å dele klassen inn i grupper for å løse ulike oppgaver på siden. Deretter kan elevene presentere funnene. Det som er fint med å fordele ulike oppgaver og presentere i fellesskap, er at alle får noe nytt å høre på, og innholdet blir mer spennende for elevene, som igjen bidrar til at det bedre stemning for den/de som holder presentasjonen.

Presentasjonene bør inneholde presentasjonsanbefalinger.

F.esk: I hvilken grad klarer eleven å formidle kunnskapen? (Stemmebruk, virkemidler, props etc)

Bruk av eksempler fra egen og andres hverdag

Fart fra høyder forstås bedre enn fart rett fremover

«Høydeskrekk» er naturlig, men tillært, mener forskerne. At frykten for å falle å slå seg, beskytter oss, er det ingen tvil om. Det frister vel ikke å hive seg fra fire meters høyde og kun ta i mot med hendene? – Det tilsvarer å kræsje i 30 km/t uten bilbelte, forteller Carl-Johan Almquist til Transportmagasinet.

Så hvorfor har vi ikke samme frykt når vi suser avgårde på motorveien i 100 kilometer i timen?

For ungdom i alderen 18 til 24 år er for høy fart den vanligste dødsårsaken i trafikken. Farten avgjør også hvor alvorlig ulykken blir.

Høydeskrekk er tillært

Et barn, som nettopp har lært å krabbe, er ikke redd for høyder. Ikke før det legger merke til at verden slår tilbake.

Når smårollingene krabber begeistret mot avsatsen, er det ofte med rette man bekymrer seg. De stopper ikke nødvendigvis ved kanten. Frykt for høyder oppstår vanligvis kort tid etter krabbestadiet, men ikke umiddelbart. Lenge trodde man at små barn som falt oftere enn andre, «lærte» seg høydeskrekk.

Synsopplevelsen

Forskere ved Berkeleys Infant Studies Center i USA mener imidlertid at det handler om barnas syn, og hvordan det endrer seg når de beveger seg.

– Først når barna begynner å bevege på seg selv, begynner de å benytte seg mer av visuell informasjon fra omgivelsene for å oppfatte og kontrollere sine egne bevegelser, forteller Audun Dahl fra forskningen ved Berkeleys Infant Studies Center til forskning.no. Jo mer du ser av påvirkningen, jo mer skremt blir du.

Eksperiment Go-kart

BISC ville finne svaret gjennom eksperiment på små barn for å bekrefte teorien på om synserfaringene under bevegelse gjorde dem mer eller mindre redde for høyder.

30, 50, 70, 80 km/t

Hva forteller illustrasjonen til høyre om din tåleevne? 

1. Hvorfor er det 30 km/t i tettbygde strøk?

2. Hvor og hvorfor brukes 50 km/t som fartsgrense?

3. Hvor og hvorfor brukes 70 km/t som fartsgrense?

Les hva NAF sier om fartsgrensene her

Høyere fartsgrenser?

Over halvparten av bilene som passerer et av Statens vegvesens målepunkter kjører fortere enn fartsgrensen (kilde: SVV).

Se Brennpunkts dokumentar «Råest bak rattet» som handler om ungdom og fart 

1. Hva er fordelene og ulempene med å heve fartsgrensene i et samfunnsperspektiv?

2. Forskning viser at hvis farten økes fra 80 km/t til 93 km/t, dobles risikoen for å bli drept i en ulykke. Endrer dette argumentene deres for å heve fartsgrensene?

3. Diskuter fordelene og ulempene med å innføre 70 km/t som standard fartsgrense.

Visste du at...?

Høydeskrekk defineres som akrofobi (av akro- og -fobi), sterk og ofte ukontrollerbar angstreaksjon hvis personen er over bakken og kan se ned. Omfatter blant annet frykt for og unngåelse av å klatre i stiger, gå ut på balkonger, stå på kanten av stup eller kjøre veier langs stup. Høydeskrekk opptrer oftest i voksen alder (store norske leksikon, SNL)

Flere filmer om risikofaktorene i trafikken