For andre året på rad arrangerte EU konferanse om tilkoblet og automatisert kjøring (EUCAD). Det var mange spennende temaer og vinklinger da konferansen samlet både politikere, regulerende myndigheter, organisasjoner og bil- og teknologiprodusenter.
Vår kollega Magnus Jordheim var på konferansen, og her er noe av det vi tar med oss:
De menneskelige feilene vil minske, men det vil fortsatt skje ulykker
Selvkjørende biler blir ofte presentert som løsningen for å nå nullvisjonen om at ingen skal dø eller bli hardt skadet i trafikken. Det vil drastisk påvirke antall alvorlige ulykker. Mange av de menneskelige feilene som skjer på norske veier vil forsvinne, men det vil fortsatt skje ulykker. – Bransjen er tydelig på at det ikke er mulig å si at alle ulykker vil forsvinne når selvkjørende biler tar over. Innimellom skjer det at datamaskinene tuller eller programmet på telefonen ikke fungerer. Det vil også kunne skje med selvkjørende biler. I tillegg så skal vi mennesker bruke teknologien. Den skal samhandle med oss, men vi er ikke alltid rasjonelle i trafikken, sier Magnus Jordheim, prosjektleder i Trygg Trafikk.
Mennesket er viktig for en god utvikling
Teknologien er derfor ikke den viktigste nøkkelen til suksess for selvkjørende biler. Vi mennesker trenger både erfaring og opplæring, og i tillegg så må vi ha tillit til teknologien for at vi skal kunne ta den i bruk. – Primært handler utviklingen om mennesker og opplæring. Selvfølgelig så er det tekniske ting som må på plass, men vi må i tillegg vite hvordan det fungerer, ha tillit og tørre å bruke den. Det krever mye av teknologien, men også tid og tilvenning for oss som skal bruke den, sier Magnus Jordheim.
Myndighetene må ta en viktig og aktiv rolle
Selvkjørende ferdsel vil potensielt kunne endre samfunnet dramatisk. – Noen arbeidsoppgaver vil bli borte. Andre vil komme til. Kanskje vi ikke lenger eier vår egen bil, men deler den med naboen. Det er ikke selvsagt hvordan utviklingen vil bli. En nøkkel vil være regulering fra myndighetenes side. Spørsmålet vi må stille oss er hva slags samfunn vi vil ha i fremtiden, sier Jordheim. Derfor er det viktig at myndighetene er bevisste og tar en aktiv rolle. De mer eller mindre bevisste valgene som tas vil kunne ha store konsekvenser for samfunnet og fremtiden på norske veier.
Det finnes allerede selvkjørende busser i Norge
I EU arbeides det nå for å koordinere lovverk for medlemslandene og retningslinjer for testing og bruk av selvkjørende biler. I Norge er det flere prosjekter både i testmiljø og i trafikken. Ruter har flere busser som de tester ut på ulike strekninger. Men det er da snakk om busser som kjører med lav hastighet og i en fast rute. – Det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg fremover. Vi i Trygg Trafikk ser helt klart fordelen med å minimere de menneskelige feilene på veien, og det vil være positivt for trafikksikkerheten, avslutter Magnus Jordheim.