Trygg Trafikk
If Forsikring
60-tallet:

Best sikret i nabolaget

Da Eilif Hugo Hansen (59) leste statistikken som beskrev trafikksikkerhet før i tiden, slo det ham at hans egen opplevelse som 60-tallsbarn var ganske annerledes.

Les mer

– Foreldrene mine hadde vært gift i tolv år da de fikk meg. Jeg var nok et etterlengtet barn som ble tatt ekstra godt vare på.

Da Eilif var ett år gammel ble den gode gamle folkevognen erstattet med en Opel stasjonsvogn – og et par år senere var setebelter på plass i baksetet. På den tiden var standarden enkle magebelter, men han ble sikret med den tradisjonelle trepunktsselen vi bruker i dag.

– Jeg var sannsynligvis bedre sikret enn foreldrene mine som satt i forsetet med topunktsseler, sier han.

Slik finner du riktig bilstol:
Hvilke regler gjelder og hvilken bilstol skal vi kjøpe?
Eilif Hansen har fremdeles barndomsbilen stående i hagen – nærmere bestemt en Simca 1501S 1973-modell. Ren nostalgi er grunnen til at han har beholdt den så lenge.

Det var først i 1975 at det ble lovpålagt med sikkerhetssele i forsetet. Motstanden var stor, og det måtte ny lovgivning til. Fra 1979 kunne brudd på pålegget føre til bot.

Hansen tror at folk flest var opptatt av sikkerhet på den tiden, men at forholdene i trafikken var veldig annerledes enn i dag.

– Det var mindre trafikk på veiene den gangen, men til gjengjeld var ulykkene mer alvorlige, sier Hansen.

Han trekker en parallell til sikkerhet på sykkel.

– Da jeg var liten, var det ikke snakk om å få sykkel før tiårsdagen. Jeg fikk nøye meg med å sparke rundt på løperhjul frem til jeg var stor nok. Det var ikke snakk om hjelm eller noe – men man skulle være voksen nok til å bruke en tohjulssykkel.

Ikke gjør disse feilene:
Se hvordan du sikrer barnet ditt riktig

Eilif Hugo Hansen er oppvokst med bruk av bilbelte. I dag spenner han seg fast i både bil og buss.

Talte blå busser på bilferie

Bilferien før i tiden har mange fellestrekk med nåtiden: sprengfullt bagasjerom, svett matpakke og utålmodige barn i baksetet.

– Jeg har gode minner fra jomfruturen med Simca-en 1974. Da kjørte vi over fjellet til Drøbak og besøkte familie.

Da Eilif var liten gutt, ble det stort sett korte kjøreturer til hytta. Svingete vestlandsveier og mange timer i baksetet var rett og slett en dårlig kombinasjon.

– Dessverre var jeg typen som ble fort bilsyk, så de lange bilferiene i inn- og utland ble det ikke så mange av.

Eilif mener den største forskjellen mellom bilferiene før og nå er måten man aktiviserer barna på.

– Jeg husker godt at vi talte biler for å holde meg i aktivitet og unngå kvalme. En av lekene gikk ut på å skille ut «Hardanger-blåbusser». Det var ikke mange av dem så det gjaldt å følge godt med.

Hør historien til Eilif

Se video

– Man grisekjører ikke med barn i bil

Når vi spør hvordan han tror bil- og trafikksikkerheten er annerledes i dag, trekker han fram to faktorer:

– Bilene i dag er mer robuste og mye bedre utstyrt. Dagens bilstoler og tilbehør er nok en av årsakene til at få barn dør i trafikken i dag, sier Eilif.

Han er også overbevist om at nåtidens holdninger til trafikksikkerhet er en viktig årsak.

– I dag er det ikke mange som grisekjører med barn i bil. Jeg tror folk flest har et enda mer bevisst forhold til bilsikkerhet i dag, sier Eilif.

Han mistenker at menn som kjører for fort topper ulykkesstatistikken i Norge. Denne teorien bekreftes av nye tall fra Trygg Trafikk.

I 2020 utmerket menn seg nok en gang mest negativt i målingene. Av de som omkom på norske veier var 78 menn og bare 17 kvinner. Det betyr at 82 prosent av de drepte var menn.

Var alt bedre før?

– Svaret på det er selvfølgelig nei, selv om jeg helt klart savner mye fra barndommen. I dag har veiene blitt bedre – men det var triveligere før da det var mindre trafikk, avslutter Eilif.

Utforsk korktavla