Statsbudsjettet 2027: gode intensjoner for trafikksikkerheten

Det følger alltid en viss spenning med å skumme et ferskt statsbudsjett fra et trafikksikkerhetsperspektiv.

Bilvei med fjell i bakgrunnen. Foto: colourbox.com

Noen tanker om det:

Regjeringen konstaterer at Norge er på etterskudd i forhold til etappemålet om maksimalt 350 drepte og hardt skadde i 2030. Regjeringen erkjenner at dagens utvikling ikke er tilstrekkelig.

Konsekvensen er at innsatsen fortsatt må være stor og særlig økes innen kontroll og håndheving, kampanjevirksomhet og tiltak på strekninger med dokumentert trafikksikkerhetsbehov, ifølge regjeringen.

Behov for tiltak på fylkesveiene

Samferdselsdepartementet oppgir at risikoen for å bli drept eller hardt skadd per kjørte kilometer i 2022–2025 var om lag 88 prosent høyere på fylkesveinettet enn på riksveinettet. Utforkjøringsulykker trekkes spesielt frem. 

Departementet konkluderer med at det er «et særlig stort behov» for trafikksikkerhetstiltak på fylkesveiene. Ulykkesrisikoen er altså dramatisk høyere på fylkesveier uten at dette utløser en tilsvarende markant økonomisk opptrapping.

I lys av nullvisjonen og de ambisiøse 2030-målene blir det svært viktig å umiddelbart gjøre noe med den høye risikoen for å bli drept eller hardt skadd på fylkesveiene.

Øremerking forsvinner

Det øremerkede tilskuddet til tryggere skoleveier og nærmiljøer som ble opprettet i 2022, er borte fra budsjettet. Dette innlemmes nå i kommunenes rammetilskudd over kommuneproposisjonen. Da forsvinner både øremerkingen og søknadsordningen. Pengene er heller ikke lenger nødvendigvis bundet til tryggere skoleveier.

Dette er en uheldig trend vi har sett de senere årene. Øremerkede midler til ulike trafikksikkerhetsformål har gradvis blitt borte og lagt til en større og mer udefinerbar pott. Da ser vi at det som opprinnelig var intensjonene med disse midlene, sjelden fanges opp på samme måte i en ny struktur.

Bevilgningen til Vegtilsynet

Vegtilsynet fører systemtilsyn med de store veibyggerne og -eierne. Bevilgningen til Vegtilsynet økes med rundt 10 prosent nominelt. Dette harmonerer godt med Safe System-/nullvisjonstankegangen: Sikkerhet skal være et systemansvar og ikke bare baseres på trafikantenes atferd.

Et mindre synlig, men faglig viktig tiltak er videreføringen av Fyrtårnprosjektet 
– registrering av skader, analyse og bruk. Prosjektet er et samarbeid mellom helse- og samferdselssektoren og skal gi bedre kunnskap om trafikkskader. Dette er viktig fordi politirapporterte ulykker ikke gir et komplett bilde, særlig for sykkel, elsparkesykkel og andre eneulykker.

Vedlikehold av infrastruktur

En viktig prioritering er å ta vare på eksisterende infrastruktur. Til drift og vedlikehold av riksvei foreslås enn nominell økning på om lag 508 millioner. Vedlikehold er ikke bare et fremkommelighetstiltak, men en vesentlig del av trafikksikkerhetspolitikken. Trygg Trafikk er for å ta vare på det vi har, og bygge nytt der vi må.

Risikoutsatte grupper prioriteres

Statens vegvesen skal i 2027 prioritere trafikantgrupper med høy risiko og alvorlige ulykkestyper, særlig møteulykker og utforkjøringer. Motorsyklister trekkes eksplisitt frem som risikogruppe; risikoen for å bli drept eller hardt skadd per kjørte kilometer er om lag 25 ganger høyere for tung MC enn for bil.

For å komme nærmere 2030-målet blir dette arbeidet viktig. Risikogruppene som er nevnt i proposisjonen, må få større oppmerksomhet. Det krever både ekstra midler og mer regulering.

Ikke i tråd med utfordringene

Vi opplever at problemforståelsen er god. Regjeringen identifiserer hovedproblemene og kobler budsjettet til Nasjonal tiltaksplan 2026–2029. Den økonomiske satsingen er imidlertid ikke i tråd med erkjennelsen av utfordringene.

Det er særlig tre forhold vi stiller spørsmål ved:

  1. Fylkesveigapet er slående: 88 prosent høyere risiko enn på riksvei, men ingen tilsvarende kraftig økonomisk opptrapping. 
  2. Omfanget av mindre trafikksikkerhetstiltak er beskjedent sett opp mot behovet for å hente inn etterslepet. 
  3. Innlemmingen av midlene til tryggere skoleveier og nærmiljøer i rammetilskuddet innebærer en risiko for mindre synlighet og svakere prioritering lokalt.

På den positive siden er økt drift og vedlikehold, fortsatt risikobasert kontroll, satsingen på trafikantgrupper med høy risiko, bedre skadedata og oppfølgingen av Nasjonal tiltaksplan godt faglig begrunnet.