Volvo: Fra latterliggjort til livredder

50 år etter at bilbeltet ble påbudt i Norge, er det fortsatt et av de viktigste tiltakene for å redde liv i trafikken. Erfaringen viser hvordan teknologi som først møter motstand, kan bli avgjørende i arbeidet mot nullvisjonen.

I fjor var det 50 år siden bilbeltet ble påbudt i Norge. Da loven tredde i kraft i 1975, møtte den betydelig motstand. Mange opplevde påbudet som unødvendig inngripen i folks hverdag, det ble hevdet at beltet ga «falsk trygghet», og kallenavn som «pysestropp» og «tvangsbelte» ble hyppig brukt i avisspaltene.

I dag er situasjonen en annen. Bilbeltet regnes som et av de mest effektive trafikksikkerhetstiltakene noen gang, og Volvo Cars anslår at trepunktsbeltet, som ble oppfunnet av Volvo-ingeniøren Nils Bohlin i 1959, har reddet over én million mennesker.

Dette er bakgrunnen for at Volvo Cars og Trygg Trafikk i fjor høst markerte 50-årsjubileet for beltepåbudet. Kampanjen løftet frem både historien og betydningen av beltebruk – og minnet oss om at trafikksikkerhet ofte innebærer en kombinasjon av lovendringer, teknologiutvikling og holdningsarbeid.

Data og sensorer

Under årets trafikksikkerhetskonferanse vil Volvo snakke mer om hvordan selskapet kontinuerlig jobber med innovasjon for å øke trafikksikkerheten, og samtidig presentere selskapets nye, multiadaptive sikkerhetsbelte, som kommer i deres nyeste bilmodell. Det bruker data fra bilens innvendige og utvendige sensorer for å skreddersy beskyttelse til personen, og tilpasser innstillingene basert på både trafikksituasjonen og personlige egenskaper som høyde, vekt, kroppsform og sittestilling. Beltet ble i fjor kåret til en av verdens fremste oppfinnelser av TIME.

Volvo sitt Multiadaptiv Setebelte.
Volvo sitt Multiadaptiv Setebelte. Foto: Volvo

– Historien om bilbeltet er et godt eksempel på hvordan ny teknologi ofte møter skepsis før vi forstår den fulle effekten. Samtidig viser den at systematisk forskning, reelle ulykkesdata og kontinuerlig innovasjon og forbedring kan gi enorm gevinst for trafikksikkerheten, sier Mikael Ljung Aust fra Volvo Cars Safety Center i Gøteborg, som kommer på konferansen.

Mikael Ljung Aust fra Volvo Cars Safety Center foran panser på bil.
Mikael Ljung Aust fra Volvo Cars Safety Center. Foto: Volvo.

Teknologi ikke nok alene


Ljung Aust er atferdsforsker og jobber blant annet med utviklingen av Volvos førerstøttesystemer. Dette er sikkerhetsteknologi som blant annet følger med på sjåføren for å avdekke om han eller hun er uoppmerksom, trøtt, beruset eller av andre årsaker ikke skikket til å kjøre. Ljung Aust stod bak Volvos Driver understanding-system som ble lansert på deres syv-seters SUV tilbake i 2022, og to år senere ble slike systemer en obligatorisk del av EUs regelverk for nye biler.

– Utviklingen innen førerstøttesystemer, sensorteknologi og databehandling gir nye muligheter i arbeidet mot nullvisjonen. Samtidig minner historien oss om at innovasjon alene ikke er nok. Aksept, forståelse og riktig bruk er avgjørende for at teknologien skal få ønsket effekt, sier Ljung Aust.

50 år etter at bilbeltet ble påbudt, er det vanskelig å forestille seg bilkjøring uten. Spørsmålet er hvilke av dagens nye løsninger som om noen tiår vil fremstå like selvsagte – og like livsviktige.

Trafikksikkerhetskonferansen

I år vil konferansen belyse om teknologi kan ta oss nærmere nullvisjonen. Vi utforsker hvordan kunstig intelligens, automatisering og datainnsamling kan bidra til tryggere veier, sikrere kjøretøy og færre ulykker.