Gjorde alt riktig, ble truffet likevel
Sykkelturen fra jobb til fredagstaco endte på sykehuset for Kenneth.
Han mener det hadde sett mørkt ut uten hjelm.
– Jeg fikk beskjed om å bli liggende og så at ramma på sykkelen var helt bøyd. Det var surrealistisk, forteller Kenneth Juul.
Den 44 år gamle familiefaren skulle bare sykle hjem til fredagstacoen etter jobb. Han fikk aldri øyekontakt med bilføreren som kom imot. Så smalt det.
Det er seks år siden Kenneth opplevde sitt livs verste sykkeltur. Arret er borte, men han sykler ikke like mye som før. Han er forsiktig og kjenner en klump i magen når folk sykler uforsiktig eller uten hjelm.
Hodet først: Kenneth rett etter sammenstøtet. Han tror sykkelhjelmen hindret livstruende skader. Foto: privat
Alt gikk i svart
Det var en kald fredag i februar. Etter arbeidsdagen på Lysaker skulle helårssyklisten Kenneth hjem til Nordstrand sørøst i Oslo.
Med piggdekk og hjelm var han så trygg som det var mulig å være på sykkel i februar.
Langs E18 mellom Skøyen og Oslo sentrum ligger restauranten Kongen Marina. I et uoversiktlig kryss kom en bil kjørende, og Kenneth var på vakt. Farten var ikke all verden, men høy nok til at begge måtte reagere raskt.
– Han må jo se meg, tenkte jeg. Jeg kunne ikke bråbremse, for da hadde jeg tryna. Jeg lot det stå til, og så gikk alt i svart, forteller han.
I neste øyeblikk lå han på bakken og gispet etter luft. Kenneth prøvde å reise seg, men kjente at kroppen og hodet verket. Noen i nærheten hadde ringt etter ambulanse, og Kenneth fikk beskjed om å ligge helt i ro. Han var blitt truffet, slengt rundt og hadde landet på kinnbeinet. Et stykke bortenfor lå den moste sykkelen. Hjelmen var sprukket.
I ambulansen fikk han på nakkekrage før turen gikk videre til sykehuset.
– Det var den fredagstacoen, liksom, forteller Kenneth galgenhumoristisk.
For raskt tilbake
Legene fant ingen brudd, men mistenkte en lett hjernerystelse. Det var et under at skadene ikke var større, og Kenneth kjente en lettelsens lykkerus. Så han dro faktisk på jobb allerede mandag til tross for et ansikt herjet av sår.
– Det burde jeg ikke ha gjort. I ukene etterpå hadde jeg vondt i hodet, nakken og korsryggen. Det hadde nok vært lurt med en pause, medgir han.
Han er svært takknemlig for sykkelhjelmen. Uten den tror Kenneth han hadde blitt livstruende skadet.
– I slike kollisjoner er det så sterke krefter i sving at kun hjelmen kan redde deg. Jeg synes det burde vært ulovlig å droppe hjelm, poengterer han.
Foto: privat.
Alltid vært opptatt av sykkelhjelm
Da Kenneth vokste opp i Sarpsborg på 80-tallet, var familien opptatt av å bruke hjelm.
– Så var det liksom ikke kult nok da vi ble 13–14 år gamle. Men da jeg begynte å studere, var hjelmen tilbake, forteller han.
Med hjelmen på: Kenneth har alltid vært en ivrig syklist, sommer som vinter. Foto: privat
– Det er fortsatt en jobb som må gjøres for å få ungdommer til å bruke hjelm, sier Kenneth.
Med en fjortis i hus, påser han at hjelmen alltid er på når sønnen tar sykkelen fatt. Og Kenneth er ikke redd for å si fra om han ser andre ungdommer droppe hjelmen.
– Jeg er ikke typen som holder kjeft. Hvis hjelmen henger på styret, spør jeg dem rett ut «hvorfor har du den der?
Ved flere anledninger har han ringt foreldre for å si fra når barna deres sykler hjelmløse rundt. Da takker de ham.
Takknemlig for livet
Det tok noen måneder før Kenneth turte å sykle igjen. Nå synes han det er mer behagelig å sykle på stier i marka enn å forholde seg til andre trafikanter i bybildet. Kenneth jobber i dag et annet sted. Han har likevel registrert at det uoversiktlige krysset er blitt tryggere etter en oppgradering. Det er han glad for.
Han har vært redd for å få varige plager, men foruten litt stiv nakke har livet fortsatt som før.
– Jeg tenker ikke på ulykken hver dag, men av og til slår det meg hvor heldig jeg har vært. Jeg tror man må ha en nær døden-opplevelse for å kjenne på de samme følelsene, avslutter han.