Les mer om Risikoatferd
Hjem / Trygg Trafikk mener / Risikoatferd / Uoppmerksomhet

Uoppmerksomhet

Vegtrafikkloven § 3 og § 21 stiller krav om at enhver skal være aktpågivende og oppmerksom i trafikken. Likevel er uoppmerksomhet en av våre største og mest komplekse utfordringer når det gjelder trafikksikkerhet. Eksempler på oppmerksomhetstyver er å bruke mobiltelefon, betjene fysiske knapper og skjermer, bli forstyrret av medpassasjerer, spise og drikke – og tankeflukt.

Lagt ut på 2. oktober 2025

Dette mener Trygg Trafikk

  • Tiltak mot uoppmerksomhet må forsterkes og omfatte regulering, informasjonsarbeid, fysiske trafikksikkerhetstiltak og politikontroller.  
  • Vi støtter forslaget om strengere og tydeligere regler for å bruke mobil under kjøring. 
  • Det er behov for mer kunnskap og forskning om sammenhenger mellom ny teknologi i bil, uoppmerksomhet og ulykker. 

Uoppmerksomhet er mer enn distraksjon

Begrepene uoppmerksomhet og distraksjon brukes ofte om hverandre, men er ikke helt det samme. Uoppmerksomhet er en fellesbetegnelse for utilstrekkelig eller manglende oppmerksomhet på aktiviteter som er kritisk for sikker ferdsel. Dette omfatter ethvert forhold, tilstand eller hendelse som gjør at fører har mindre oppmerksomhet på kjøreoppgaven1.  

Distraksjon defineres mer spesifikt som forstyrrelser under kjøring2. Disse kan enten være ytre (visuelt, auditivt, motorisk) eller indre distraksjoner (kognitivt)3. Det å bruke mobiltelefon under kjøring kan føre til distraksjoner visuelt (se på skjermen), motorisk (trykke på skjermen), auditivt (høre på det som sies) og kognitivt (konsentrere seg om det som sies).   

Forskning har vist at det å ta blikket bort fra veien er den farligste formen for uoppmerksomhet, og at 2 sekunder er en kritisk grense for økt ulykkesrisiko3. En fører som kjører bil i 80 km/t og ser bort fra veien i 2 sekunder, har for eksempel kjørt 44,5 meter – i blinde4.  

Medvirkende årsak til en tredel av alle dødsulykker

Uoppmerksomhet, inkludert distraksjon, øker risikoen for ulykker fordi fører ikke følger godt nok med på trafikken, blant annet. Føreren får større rattbevegelser, lengre reaksjonstid og holder for kort avstand til kjøretøyet foran5. 

Ifølge en temaanalyse er uoppmerksomhet en sannsynlig medvirkende årsak til cirka en tredel av dødsulykker i Norge6. Det er imidlertid krevende å vurdere i hvilken grad uoppmerksomhet fører til ulykker og skille dette fra andre forklaringer som førerfeil og tretthet.

Altfor mange bruker mobilen mens de kjører

Tiltak rettet mot uoppmerksomhet i trafikken handler i stor grad om mobilbruk under kjøring fordi dette er regulert, kan observeres og kontrolleres.  

Ifølge mobilbruksforskriftens § 2 skal fører av motorvogn ikke bruke mobiltelefon under kjøring med mindre den er plassert i eller på en holder som er forsvarlig montert i motorvognen7. Reaksjonen for brudd på bruksforbudet har blitt betydelig skjerpet de senere årene. Bøtene har økt kraftig, og fører får tre prikker i førerkortet (det dobbelte i prøveperioden). 

Likevel viser politiets veikantundersøkelse at en betydelig andel førere bruker mobilen mens de kjører8. Selv om politiet har sett en nedgang i ulovlig mobilbruk, øker nå bruken av mobil til teksting og lesing.  

Selvrapporterte undersøkelser viser at 35 prosent av sjåførene sier at de har brukt håndholdt mobiltelefon under kjøring9. Mange vedgår å bruke mobil til å ringe, men en del sender også SMS. Sannsynligvis er dette enda mer utbredt blant yngre førere som innrømmer at de bruker mobilen til å skifte musikk, sjekke varslinger og ta bilder10.  

Myndighetene har varslet en innskjerping av dagens regelverk som vil forby å ikke bare bruke, men også holde mobiltelefon under kjøring11. Bruk av mobil vil fortsatt være tillatt dersom den er tilkoblet et håndfritt system eller forsvarlig plassert i en holder. Målet er å klargjøre regelverket og forenkle politiets arbeid med å håndheve bruksforbudet. Vi støtter forslaget og ser samtidig behovet for å følge opp med informasjon og økte politikontroller.   

Berøringsskjermer stjeler mye oppmerksomhet

Berøringsskjermer med ulike menyer og funksjonaliteter er blitt standard i nye biler. Dette bekymrer oss som jobber med trafikksikkerhet. Skjermene brukes til mange oppgaver som å ringe, skifte radiokanal, justere klimaanlegget og søke opp musikk og adresser12.  

Ettersom berøringsskjermer er relativ ny teknologi, finnes det lite kunnskap om sammenhenger mellom skjermbruk, risiko og trafikkulykker. Vi trenger derfor mer forskning på dette. 

En studie fra SINTEF og Nord universitet (2024) har imidlertid påvist at bruk av berøringsskjermer tar førerens oppmerksomhet bort fra kjøreoppgaven13. I studien ble testpersonenes øyebevegelser registrert av et blikkpunktkamera mens de kjørte og samtidig utførte ulike oppgaver på skjermen, for eksempel å søke opp en adresse. Funnene indikerer at skjermbruk utgjør en betydelig risiko for å bli distrahert.  

Førerstøttesystemer kan både hjelpe og distrahere

Mange nye biler har førerstøttesystemer som kan redusere risikoen for ulykker som følge av uoppmerksomhet14. EU har fra 2024 innført krav til førerstøttesystemer i nye biler, blant annet varsling av tretthet og uoppmerksomhet, filassistent som hjelper å holde kjøretøyet i riktig kjørefelt og automatisk nødbrems som oppdager og reagerer på gående og syklende foran kjøretøyet15. For mer informasjon om førerstøttesystemer, se også Kjøretøyteknologi – Trygg Trafikk.  

Paradokset er at førerstøttesystemene kan føre til distraksjon fordi fører stoler for mye på teknologien og blir mindre oppmerksom i trafikken6. 

Fysiske effektive trafikksikkerhetstiltak

Hvis fører er uoppmerksom i trafikken, kan fysiske trafikksikkerhetstiltak både redusere risikoen for, og begrense konsekvensen av, en ulykke. Midtdeler og rekkverk er effektivt mot møte- og utforkjøringsulykker16. Der dette ikke er aktuelt, kan forsterket midt- og kantoppmerking være et godt alternativ17. Tiltaket kombinerer vanlig veioppmerking og fresing i asfaltdekket, noe som gir vibrasjoner i kjøretøyet som varsler fører. Flere utsatte veistrekninger i Norge bør oppgraderes med slike tiltak.  

For andre fysiske tiltak vi anbefaler, se Veinettet – Trygg Trafikk. 

Kilder

  1. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2022–2025. (2022). Hentet fra Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet 2022-2025 
  2. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2022–2025. (2022). Hentet fra Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet 2022-2025
  3. Sagberg, F. & Sundfør, H. B. (2016). Uoppmerksomhet bak rattet: Omfang, konsekvenser og tiltak. (TØI rapport 1481/2016). Transportøkonomisk institutt. Hentet fra https://www.toi.no/getfile.php/1343409-1473766981/Publikasjoner/T%C3%98I%20rapporter/2016/1481-2016/1481-2016-elektronisk.pdf
  4. Norsk vegmuseum (u.å.). Oppmerksomhet. Hentet fra https://vegmuseum.no/trafikksikkerhet-pa-nett/oppmerksomhet
  5. Sagberg, F. & Sundfør, H. B. (2016). Uoppmerksomhet bak rattet: Omfang, konsekvenser og tiltak. (TØI rapport 1481/2016). Transportøkonomisk institutt. Hentet fra https://www.toi.no/getfile.php/1343409-1473766981/Publikasjoner/T%C3%98I%20rapporter/2016/1481-2016/1481-2016-elektronisk.pdf
  6. Sagberg, F., Høye, A. & Sundfør, H. B. (2016). «Jeg så ham ikke» – Temaanalyse av uoppmerksomhet ved dødsulykker i trafikken. (TØI rapport 1535/2016). Transportøkonomisk institutt. Hentet fra https://www.toi.no/publikasjoner/jeg-sa-ham-ikke-temaanalyse-av-uoppmerksomhet-ved-dodsulykker-i-trafikken
  7. Forskrift om bruk av mobiltelefon i bil (1999). Forskrift om forbud mot førers bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring med motorvogn (FOR-1999-12-17-1309). Lovdata https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-12-17-1309
  8. Politiet (2023). Politiets tilstandsanalyse for 2024 – Trafikksikkerhetsarbeid. Hentet fra https://kudos.dfo.no/dokument/85609/politiets-tilstandsanalyse-for-2024-trafikksikkerhetsarbeid
  9. Steen, C. S. (2023). Nordmenn tekster, sover og er beruset bak rattet. Hentet fra https://www.tryggtrafikk.no/artikler/pressemelding/nordmenn-tekster-sover-og-er-beruset-bak-rattet/
  10. Hansen, S. K. (2024). Ungdom fikler med mobilen mens de kjører. Hentet fra https://www.tryggtrafikk.no/artikler/pressemelding/ungdom-fikler-med-mobilen-mens-de-kjorer/
  11. Regjeringen (2025). Høring – forslag til skjerpede regler mot risikoadferd i trafikken
    – mer effektiv inndragning av motorvogn ved særlig graverende trafikklovbrudd og innstramminger i reglene for bruk av mobiltelefon i bil. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-til-skjerpede-regler-mot-risikoadferd-i-trafikken/id3091489/
  12. Trygg Trafikk (2024). Berøringsskjermene tar over bilene. Hentet fra https://www.tryggtrafikk.no/artikler/pressemelding/beroringsskjermene-tar-over-bilene/
  13. Roche-Cerasi, I. & Moe, D. (2024). Infotainmentsystemer og oppmerksomhetsfordeling i bil. (SINTEF rapportnummer 2024:00967). SINTEF. Hentet fra https://www.tryggtrafikk.no/content/uploads/2025/07/Infotainmentsystemer-og-oppmerksomhetsfordeling-i-bil.pdf
  14. Høye, A. K., Milch, V. & Egner, L. E. (2023). Hvordan påvirker førerstøttesystemene ulykkesrisikoen? – Litteraturstudie. (TØI rapport 1995/2023). Transportøkonomisk institutt. Hentet fra https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=76797
  15. EUR-Lex (2022). Type-approval requirements to ensure the general safety of vehicles and the protection of vulnerable road users. Document 32019R2144. Hentet fra: https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/LSU/?uri=CELEX:32019R2144
  16. Høye, A. (2020). Midtdelere. Trafikksikkerhetshåndboken, kapitel 1.21. Hentet fra https://www.tshandbok.no/del-2/1-vegutforming-og-vegutstyr/1-21-midtdelere/
  17. Høye, A. (2024). Forsterket og profilert midtoppmerking. Trafikksikkerhetshåndboken, kapitel 3.26. Hentet fra https://www.tshandbok.no/del-2/3-trafikkregulering/326-forsterket-midtoppmerking/