Med millimeterne på sin side
Trond har jobbet med trafikksikkerhet i flere tiår,
men selv han har erfart hvor ille det kan gå når hjelmen droppes.
– Jeg har fulgt mange alvorlig skadde personer inn på sykehuset opp gjennom årene. Da var det spesielt å se sine egne klær klippet opp på samme måte, minnes han.
Gjennom hele yrkeslivet har trafikksikkerhet vært hovedsaken for den nå pensjonerte raufossingen Trond Kristoffersen.
I 2020 hadde han millimeterne på sin side i ulykken som kunne kostet ham alt. Hvis det er én ting han har lært, er det å ikke ta livet for gitt.
Etter ulykken: Da Trond kom til sykehuset, ble klærne klippet opp slik han selv har sett skje med alvorlig skadde personer utallige ganger. Foto: privat
Ekspert på trafikksikkerhet
Trond husker trafikksikkerhet som en naturlig del av oppdragelsen. Sykkelhjelm var ikke vanlig ennå, men de måtte bestå sykkelprøven for å få sykle til skolen.
– Trafikksikkerhet ble etter hvert spesialiteten min. På midten av 90-tallet var jeg trafikkoordinator i Vest-Oppland. Jeg reiste rundt til skoler og barnehager med politibamsen Eddy for å lære barna om hjelmbruk, forteller Trond.
Eddy hadde plaster i panna fordi han ifølge historien hadde glemt hjelm på sykkeltur. Trond kan ikke huske hvor mange hundre barn han har lært opp i alle disse årene.
– Jeg hadde vært operativ politimann lenge og sett hvor ille det kan gå når du dropper hjelmen.
Trond har håndhevet reglene, fattet vedtak om reglene og vært med på å utvikle reglene hos ulike arbeidsgivere.
– Jeg har rett og slett jobbet med trafikkreglene fra de fleste perspektivene, påpeker Trond.
Foto: Mathilde Spieler Palmers
Noen vil kanskje si at han burde visst bedre, den 24. juli 2020. Dagen der alt kunne vært over.
Foto: privat
«Nå dør jeg»
Alt lå til rette for en idyllisk bilferie langs sørlandskysten. Trond og kona hadde pakket med seg hver sin sykkel og hjelm, naturligvis. I Sandefjord skulle de overnatte på hotell. Etter innsjekk skulle han bare parkere bilen og sykle de 500 meterne tilbake til hotellet.
– Det var midt på dagen og sola skinte. Det var kort vei, så jeg lot hjelmen ligge i veska, forteller Trond.
Midt på torget er det et vannspeil. Bakken er senket noen centimeter, noe som kan være vanskelig å legge merke til. Da Trond kom dit, «forsvant» plutselig forhjulet. Alt gikk med ett i slow motion.
Foto: Ann-Helen Hansen
– Det var utrolig mye jeg rakk å se på noen sekunder. Hendene var fortsatt på styret i det jeg ramlet over sykkelen og landet med ansiktet rett i granitten. Da tenkte jeg at «nå dør jeg».
Foto: Mathilde Spieler Palmers
Plutselig fikk han en følelse av at hodet skulle eksplodere. Han var bevisst hele tiden og registrerte to kvinner som kom løpende. Trond fikk beskjed om å ligge i ro, men fisket fram mobilen og fikk kona til å komme. Ambulansen kom, og nakkekragen ble satt på.
Stygt fall: Med nakkekrage på bakken i Sandefjord skjønte Trond at den korte sykkelturen uten hjelm hadde fått alvorlige konsekvenser. Foto: privat
– Jeg vet at Tønsberg sykehus har en avdeling for traumeskader. Da de kjørte meg dit, skjønte jeg at det var alvorlig. Det viste seg at jeg hadde kraniebrudd, men millimeterne var på min side, forteller Trond alvorlig.
Etter noen timer ble han sendt hjem. For tidlig, viste det seg. Blodutredelsene kom, og Trond måtte på intensiven på Oslo universitetssykehus. Heldigvis gikk det bra. Han slapp unna med skrekken og noen ukers sykmelding.
Foto: privat
Ekstremt petimeter på hjelmbruk
– Jeg er ateist, så jeg takker ikke høyere makter. Men både familien og jeg har nok blitt enda mer bevisst på at vi har hverandre. Vi har blitt tettere som familie, forteller han.
Trond synes ikke det er skamfullt at han, med sin fagtunge trafikksikkerhetsbakgrunn, havnet i en alvorlig ulykke fordi han droppet hjelmen.
– Jeg tar meg selv lite høytidelig og har beina godt plantet på jorda. Jeg er ikke bedre enn andre, det er bra at jeg kan stå fram med min historie så folk kan lære av det, sier Trond.
I dag kaller han seg «ekstremt petimeter på hjelmbruk».
– Jeg prøver å ikke være for belærende, men blir det tema i en samtale, så bruker jeg gjerne min historie som eksempel.
Foto: Mathilde Spieler Palmers
– Jeg sover godt, heldigvis
Nå nyter Trond pensjonisttilværelsen med kona, barn og barnebarn. Sykkelen han brukte i Sandefjord, er fortsatt fast følgesvenn.
– Jeg har vært heldig. Jeg sover godt og har ingen traumer. Men jeg har stor respekt for dem som har det vanskelig i etterkant, poengterer Trond.
Hverdagslykke: I dag nyter Trond pensjonisttilværelsern i Oslo. Ulykken har gjort ham enda mer bevisst på hvor viktig sykkelhjelm er. Foto: Mathilde Spieler Palmers
Ønsker du flere historier?
Kenneth skulle hjem til fredagstacoen da han endte på sykehuset.