Barn (0–14 år)

Dette mener Trygg Trafikk

• Barn er sårbare trafikanter som myndighetene har et særskilt ansvar for å beskytte.
• Ulykkesutviklingen viser at det fortsatt er behov for å prioritere det målrettede trafikksikkerhetsarbeidet rettet mot barn.
• Det nasjonale målet om at 80 prosent av barn skal gå og sykle til og fra skolen, forutsetter at dette skjer på en trygg måte.
• Veieiere må prioritere trafikksikkerhetstiltak på skoleveier og i nærmiljøer der mange barn ferdes. Her er hjertesone et aktuelt tiltak.
• Barns behov for trafikksikkerhet må ivaretas bedre i samfunnsplanlegging, som plassering av skoler, idrettsanlegg, infrastruktur, kollektivtransport mv.  
• Trafikkopplæring er en viktig del av nullvisjonsarbeidet i Norge. Foresatte har hovedansvaret, og barnehage og skole er viktige fellesarenaer for å sikre at barn får grunnleggende kunnskap og kompetanse om trafikksikkerhet.

---

Positiv ulykkesutvikling, men fortsatt langt til nullvisjonen

Norge har over tid oppnådd svært gode resultater i trafikksikkerhetsarbeidet rettet mot barn. I 1969 omkom hele 103 barn i alderen 0–14 år i trafikken. I 2019 ble det for første gang registrert et år uten ett eneste barnedødsfall i trafikken¹ – en milepæl i trafikksikkerhetshistorien.

Den positive utviklingen skyldes flere faktorer: Foresatte sikrer barna bedre i bil, veiene har blitt tryggere, og farten er redusert i områder der barn ferdes og leker². I tillegg er barns eksponering for trafikk endret – de leker mindre ute og blir i større grad kjørt til og fra skole og fritidsaktiviteter.

Likevel er nullvisjonen om ingen drepte eller hardt skadde i trafikken på ingen måte nådd for barn. I de senere år har det i gjennomsnitt omkommet tre barn årlig i trafikken, og rundt 30 barn har blitt hardt skadd³. Ulykkestypene varierer med alder. Blant de yngste barna (0–5 år) blir de fleste skadd som passasjerer i bil (omtrent 80 prosent), mens rundt 20 prosent er fotgjengere. Blant eldre barn (6–14 år) rammes flest i ulykker som passasjerer i bil, etterfulgt av sykkelulykker og ulykker som fotgjengere⁴. Dette må ses i sammenheng med at barna blir gradvis mer selvstendige i trafikken og at trafikkbildet blir mer komplekst.

Mange barn skader seg på sykkel

Folkehelseinstituttet har gitt ut en rapport med skadedata fra et utvalg sykehus og legevakter som inneholder informasjon om skadetype⁵. Der kommer det frem at ulykker med sykkel er vanligst i aldersgruppen 6–12 år, etterfulgt av sparkesykkel og elsparkesykkel.

Mange skader blant barn registreres likevel ikke i den offisielle statistikken over trafikkulykker. Dette gjelder særlig eneulykker med sykkel og elsparkesykkel som sjelden rapporteres til politiet. Vi har generelt begrenset oversikt over hvor og hvordan disse skadene oppstår, men Oslo skadelegevakt registrerte hele 429 skader på barn under 18 år i Oslo-området i 2019⁶. De fleste ble lettere skadd, mens noen ble moderat eller alvorlig skadd. De vanligste sykkelulykkene med barn var eneulykker uten hindringer i veibanen, og blant disse mistet barnet balansen i de fleste tilfellene⁷.

Kraftig vekst i privateide elsparkesykler

Private elsparkesykler har blitt svært populære i store deler av landet og stadig flere barn bruker dem til og fra skolen og i fritiden. I 2022 ble det blant annet innført 12 års aldersgrense for elsparkesykler og hjelmpåbud for barn under 15 år. I 2023 ble det påbudt med ansvarsforsikring av private elsparkesykler.

Barn bruker oftest private elsparkesykler fremfor delte. Trafikkforsikringsforeningen (TFF) estimerer at kun én av fem privateide elsparkesykler er forsikret, og at barn under 16 år står for en stor andel av skader forårsaket av uforsikrede elsparkesykkel⁸. Etter vårt syn, er 16 år en mer forsvarlig aldersgrense for et kjøretøy som lovlig kan kjøre i 20 km/t, også i biltrafikken, uten formelle krav til opplæring. Se også her: Elsparkesykkel – Trygg Trafikk.

Tryggere skoleveier og nærmiljøer

Det er et nasjonalt mål at 80 prosent av barn som bor nærmere enn fire kilometer fra skolen, skal gå og sykle til og fra⁹. Aktiv mobilitet er positivt for folkehelse, klima og miljø og bidrar til trafikktrening. Samtidig gir det forventninger om at skoleveien og nærmiljøet er trygt. Selv om trafikksikkerheten generelt har blitt bedre der mange barn ferdes, gjelder ikke dette overalt. Relevante trafikksikkerhetstiltak kan blant annet være etablering av fortau og gang- og sykkelveier, sikring av kryssingssteder, belysning, lavere fartsgrense samt andre fartsdempende tiltak. Det er nødvendig at veieiere prioriterer trygge skoleveier og nærmiljøer for at nasjonale mål nås. Vi anbefaler likevel at de minste barna følges av voksne, og at de ikke sykler alene i blandet trafikk før de er 10–12 år¹⁰.

Nasjonal transportplan setter et særskilt søkelys på barn og unge i trafikken (Barnas transportplan)⁹. Viktige mål er blant annet trygge skoleveier og nærmiljøer. En forutsetning i dette arbeidet er at barn og unges behov og interesser blir tatt hensyn til i planleggingen. Barnas involvering er lovfestet og skal sørge for at de har anledning til å bli informert og får medvirke i planprosesser.

Men selv om det er lovfestet at barns behov skal ivaretas i all samfunnsplanlegging, blir ikke reglene alltid fulgt i praksis. En evaluering viser at det er stor variasjon i hvordan det offentlige ivaretar kravene, og at barn ofte taper når det er det er motstrid med andre interesser¹¹. Det er viktig at barns behov for trafikksikkerhet ivaretas bedre i samfunnsplanlegging, som plassering av skoler, idrettsanlegg, infrastruktur, kollektivtransport mv.

Etablering av hjertesone bidrar til bedre trafikkultur

Stadig flere skoler rundt om i Norge etablerer en hjertesone rundt skolen. Formålet med tiltaket er at flere skal gå og sykle til og fra ved å gjøre området rundt skoler og skoleveier tryggere for elevene¹². Dette gjøres med tiltak for å redusere foreldrekjøring til og fra skolen, fysiske tiltak som droppsoner og holdningsendrende arbeid med kampanjer og aktiviteter.

En evaluering konkluderer med at hjertesone er et godt tiltak for å bedre trafikkulturen rundt skoler. For eksempel bidrar hjertesone til økt bevissthet rundt bilkjøring og trafikksikkerhet blant ansatte og foresatte, mindre trafikkaos rundt skolen og flere barn som går og sykler¹³. Hjertesone er derfor et tiltak som bør brukes i større grad og understøttes av myndighetene.

Trafikkopplæring med kvalitet og progresjon

Gode vaner i trafikken etableres enklest i tidlig alder når barns læringspotensial er stort. Foresatte har hovedansvaret, og barnehage og skole er viktige fellesarenaer for å sikre at alle barn får nødvendig kunnskap og kompetanse. Målet er todelt: Bidra til å forebygge trafikkulykker blant barn, samt legge grunnlaget for at barn utvikler seg til voksne ansvarlige trafikanter. Trafikkopplæring er derfor en viktig del av nullvisjonsarbeidet i Norge.

Barnehagene skal, ifølge rammeplanen, bidra til at barn lærer å orientere seg og ferdes trygt¹⁴. I grunnskolen har kroppsøvingsfaget flere kompetansemål som skal bidra til at elever lærer om trygg ferdsel i trafikken, blant annet trafikkregler og bruk av sikkerhetsutstyr som hjelm og refleks. I tillegg gir skolenes verdigrunnlag og de tverrfaglige temaene folkehelse, livsmestring og bærekraftig utvikling gode muligheter for å undervise om relevante tema.

Mange barnehager og skoler har lange tradisjoner for å bidra til at barn får kunnskap og kompetanse om trafikk, men omfang og kvalitet varierer. Vi har sammen med Utdanningsdirektoratet og Statens vegvesen utviklet 12 prinsipper for å lære barn og unge om trafikk og mobilitet med eksempler på god praksis. Det finnes mye godt opplæringsmateriell tilgjengelig som bør brukes i større grad av barnehager og skoler¹⁵.

Kilde

1. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2022–2025. (2022). Barn (0–14 år). Hentet fra Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet 2022-2025
2. Kolbenstvedt, M. (2023). Barnas transportplan. Hentet fra https://www.tiltak.no/0-overordnede-virkemidler/0-4-kunnskap-og-verktoey-som-hjelpemidler/barnas-transportplan/
3. Statens vegvesen (u.å.). Trafikkulykkesregisteret fra Statens vegvesens ulykkesstatistikk. Hentet fra https://trine.atlas.vegvesen.no/
4. Amundsen, A. H. (2018). Barn og ungdom i trafikken. Ulykkesinnblanding, opplæring og aktiv mobilitet (TØI rapport 1618/2018). Transportøkonomisk institutt. Hentet fra https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=47080
5. Dahlstrøm, I.; Håndlykken, E. K. & Heyeraas, T. N. (2024). Personskadedata 2023 – norsk pasientregister. (Folkehelseinstituttet rapport). Hentet fra: Personskadedata 2023
6. Statens vegvesen (2020). Skader på sykkel og elektrisk sparkesykkel i Oslo – Resultater fra en registrering i 2019/2020. (Statens vegvesens rapporter nr. 720). Hentet fra https://vegvesen.brage.unit.no/vegvesen-xmlui/handle/11250/2740171
7. Melhuus, K., Siverts, H., Enger M. & Schmidt M. (2015). Sykkelskader i Oslo 2014 Oslo skadelegevakt, Oslo universitetssykehus, Helsedirektoratet og Statens vegvesen. Hentet fra https://vegvesen.brage.unit.no/vegvesen-xmlui/bitstream/handle/11250/2722943/Sykkelskader-i-Oslo-2014.pdf
8. Trafikkforsikringsforeningen (2025). Barn på uforsikrede elsparkesykler forårsaker skader for hundretusener. Hentet fra: https://www.tff.no/artikler/barn-pa-uforsikrede-elsparkesykler-forarsaker-skader-for-hundretusener/
9. Meld. St. 14 (2023–2024). Nasjonal transportplan 2025–2036. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-14-20232024/id3030714/
10. Trygg Trafikk (u.å.). Skoleveien for barn som går eller sykler. Hentet fra https://www.tryggtrafikk.no/barnehage-og-skole/skole-og-trafikksikkerhet/skoleveien-for-1-og-2-trinn/skoleveien-for-barn-som-gar-eller-sykler/
11. Hanssen, G. S. (2018). Hvordan ivaretas hensynet til barn og unge i planleggingen etter plan- og bygningsloven (2008)? (NIBR-rapport 2018:19). By- og regionforskningsinstituttet NIBR – Høgskolen i Oslo og Akershus. Hentet fra https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/20.500.12199/1282/2018-19.pdf
12. Trygg Trafikk (u.å.). Hjertesone – Tryggere skolevei. Hentet fra https://www.tryggtrafikk.no/barnehage-og-skole/hjertesone-tryggere-skolevei/
13. Uhlving, V. M., Nenseth, V., Ellis, I. O., Egner, L. E. & Nærestad, T. O. (2024). Kunnskapsgrunnlag om virkninger av Hjertesone. TØI rapport 2014/2024. Hentet fra: https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=77387
14. Utdanningsdirektoratet (2017). Rammeplan for barnehagen. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/
15. Trygg Trafikk (2025). 12 prinsipper for å lære barn og unge om trafikk og mobilitet. God praksis til inspirasjon. Hentet fra https://www.tryggtrafikk.no/content/uploads/2025/04/TT_12-prinsipper_tiltak-47_enkeltsider.pdf