Publikasjoner
Trygg Trafikk jobber aktivt for å styrke kunnskapen om trafikksikkerhet. Vi bidrar til ny forskning og gjennomfører egne undersøkelser for å få bedre innsikt i trafikantenes atferd og risikofaktorer. Denne kunnskapen legges til grunn for tiltak og pådriverarbeid. Her finner du rapporter om ulike tema vi har bestilt, bidratt til eller laget selv.
Vår siste publikasjon
Trafikk- og mobilitetsopplæring
Trafikkopplæring bidrar til å utvikle ansvarlige trafikanter og er en viktig del av nullvisjonsarbeidet. I Nasjonal transportplan står det at barn skal kunne ferdes trygt i trafikken, blant annet gjennom trafikk- og mobilitetsopplæring. Vi har tilpasset europeiske anbefalinger til norske forhold.
Barn og unge
For å gi barn og unge god trafikkopplæring bør man følge 12 prinsipper. Rapporten skal være et bidrag til å styrke og samordne innsatsen.
Rapport fra TØI
Rapporten beskriver en undersøkelse om effektene av trafikksikkerhetstiltaket Hjertesone ved norske skoler. Resultater fra en spørreundersøkelse ved 662 skoler tyder på at tiltaket påvirker trafikkulturen positivt blant foresatte og elever og fører til endrede reisevaner. Konklusjonen tyder på at Hjertesone bidrar til tryggere skoleveier og påvirker lokal trafikkultur.
Rapport fra Trygg Trafikk
Rapporten oppsummerer funn fra en spørreundersøkelse utført av Trygg Trafikk om ungdommens trafikksikkerhet. 2 002 unge mellom 15 og 24 år svarte på temaer om fart, uoppmerksomhet, ruskjøring og bruk av sikkerhetsutstyr. De fleste ungdommer er lovlydige, men en betydelig andel oppgir å ha hatt ulike typer risikoatferder minst én gang. Resultatene viser også at særlig unge menn oppgir en mer risikabel atferd i trafikken. Siden risiko blant ungdommer ikke har gått ned de siste årene, vil denne aldersgruppen fortsatt være en viktig målgruppe for trafikksikkerhetstiltak.
Rapport fra TØI
Rapporten beskriver en evaluering av tiltak Hjertesone i Bergen kommune. Den viser til økt bevissthet om trafikksikkerhet og kjørekultur blant ansatte og foresatte og redusert biltrafikk ved enkelte skoler. Konklusjonen tyder på at for å lykkes er det viktig å skape engasjement og forankre tiltaket i skoleledelsen slik at trafikksikkerhetsarbeid blir innlemmet i skolens rutiner. FAU har også en viktig rolle som støttespiller i hjertesonearbeidet.
Rapport fra SINTEF
Rapporten beskriver evaluering av en sykkelopplæringsmodell for barn basert på konseptet Mind, Brain and Education (MBE) som forener kunnskap fra nevrovitenskap, psykologi og pedagogikk. Konklusjonen er at denne nye modellen fremmer barns forståelse av trafikksituasjoner og styrker evnen til å ta sikre valg i trafikken. Modellen gir et vitenskapelig grunnlag for en mer effektiv sykkelopplæring.
Skadedata
Rapport fra Trygg Trafikk
Forfatter: Johan Lund
Rapporten viser at politiets registre kun fanger opp en liten andel av trafikkulykkesskader, særlig blant alvorlig og varig skadde. Helsevesenets registre – som Norsk pasientregister, Nasjonalt traumeregister og Statistikkregisteret for uføretrygd – gir et langt mer komplett bilde. For å forbedre situasjonen foreslås tre tiltak: utvikle statistikk over uføre etter trafikkulykker, styrke Nasjonalt traumeregister og innføre et såkalt fyrtårnprosjekt for skaderegistrering i helsevesenet.
Rapport fra TØI
Rapporten viser at et sykkelhjelmpåbud i Norge gir større samfunnsøkonomisk nytte enn kostnader, så lenge syklingen ikke reduseres betydelig. Ved 80 % hjelmbruk kan ca. 650 hodeskader unngås årlig, og ved 100 % bruk ca. 940. Dersom syklingen reduseres med mer enn 6–10 %, kan kostnadene overstige nytten. Beregninger viser at nåverdi av netto nytte er 3560,4 millioner kroner ved 80 % hjelmbruk og 5039,5 millioner kroner ved 100 % hjelmbruk.
Rapport fra TØI
Rapporten vurderer effekter av et mulig sykkelhjelmpåbud i Norge. Et slikt påbud kan redusere mellom 440–1 000 hodeskader. I rapporten diskuteres argumenter mot hjelmpåbud hvor risikoen for at et påbud fører til mindre sykling, er sentral. Nedgangen i sykling er vurdert som liten, kortvarig og begrenset til enkelte grupper syklister. Blant argumentene imot er at hjelmpåbud fører til mer risikabel atferd, er paternalistisk (nedlatende) og kan føre til mindre oppmerksomhet på andre tiltak.
Rapport fra Trygg Trafikk
Forfatter: Johan Lund
Rapporten belyser den omfattende underrapporteringen av trafikkulykkesskader i politiets registre, særlig blant hardt skadde. For å forbedre statistikken foreslås et nasjonalt fyrtårnprosjekt som samler inn data fra ti sykehus og sju legevakter. Det foreslås også skadesekretærer og dedikerte stillinger som sikrer datakvalitet og koordinering. Målet er å gi nasjonale og lokale myndigheter bedre grunnlag for trafikksikkerhetsarbeid og nullvisjonen samt styrke skadeforebygging generelt.
Rapport fra Trygg Trafikk
Forfatter: Johan Lund
Rapporten viser at politiets registre kun fanger opp en liten andel av trafikkulykkesskader, særlig blant alvorlig og varig skadde. Helsevesenets registre – som Norsk pasientregister, Nasjonalt traumeregister og Statistikkregisteret for uføretrygd – gir et langt mer komplett bilde. For å forbedre situasjonen foreslås tre tiltak: utvikle statistikk over uføre etter trafikkulykker, styrke Nasjonalt traumeregister og innføre et såkalt fyrtårnprosjekt for skaderegistrering i helsevesenet.
Trafikantatferd
Rapport fra Trygg Trafikk
Rapporten oppsummerer funn i en spørreundersøkelse utført av Trygg Trafikk i fem norske byer blant 1 008 syklister. Det er funnet forskjeller når det gjelder hvor syklister sykler oftest og type atferd. Ulik grad av tilrettelegging i byene kan forklare funnene. Vi ser at det særlig er krav til sykkelutstyr (ringeklokke og refleks på pedal) som er mindre kjent blant syklister. Rapporten gir viktig innsikt for å kunne foreslå målrettede tiltak om kunnskap og atferd blant syklister.
Rapport fra SINTEF
Rapporten beskriver en studie om hvordan bruk av berøringsskjermer i biler påvirker førerens oppmerksomhetsfordeling under kjøring og opplevd vanskelighetsgrad og stress. Konklusjonen er at bruk av berøringsskjermer kan påvirke trafikksikkerheten negativt. Anbefalinger for førere er å justere skjermfunksjoner før de kjører eller stanse på et trygt sted for å betjene disse.
Rapport fra Nord universitet
Rapporten beskriver en studie om hvordan voksne motorsykkelførere planlegger, gjennomfører og evaluerer sin egen kjøreatferd med tanke på risiko, basert på teorien om predictive error minimization. Studien identifiserer risikofaktorer ved motorsykkelkjøring og gir innsikt som kan brukes i opplæring av motorsykkelførere og utvikling av informasjonskampanjer. Funnene bidrar også til nye hypoteser om årsaker til MC-ulykker.
Rapport fra Nord universitet
Rapporten beskriver en studie om hvordan motorsykkelførere bruker blikket til å hente inn og bearbeide informasjon for å ta beslutninger i trafikken. Funnene viser at erfarne førere har mer effektiv blikkbruk, riktigere fartstilpasninger og mer konsekvent plassering i svinger enn uerfarne førere. Rapporten har konkrete anbefalinger til både opplæring og førerprøve. Det foreslås også at opplæringen tilpasses førerens erfaring.
Systematisk trafikksikkerhetsarbeid
Rapport fra TØI
Rapporten beskriver en undersøkelse om hvordan godkjenning som Trafikksikker kommune påvirker trafikksikkerhetskulturen i 24 norske kommuner. Studien identifiserer faktorer som hemmer implementeringen, som at kommunen mangler ressurser, tidspress og høy arbeidsbelastning blant ansatte. Konklusjonen er at ordningen bidrar til å etablere en sikkerhetskultur ved å systematisk implementere sikkerhetsstyring i kommunene.
Metode
Rapport fra Trygg Trafikk
Rapporten viser hvordan vi gjennom analyser av fem anerkjente og brukte teorier om atferdsendring har utviklet en ny, samlet modell som vi mener er velegnet for Trygg Trafikks arbeid. Trygg Trafikk er opptatt av kunnskap om hvilke opplæringstiltak som har effekt, på kort og lang sikt.