Fylkesdirektør for samferdsel er tydelig: Fylkeskommunene vil ha fartsgrensemyndighet

Solberg snakker engasjert om det hun kaller sjonglering langs fylkesveiene. Sivilingeniøren fra NTNU har jobbet for veimyndigheter i 40 år. Hun viser et sterkt engasjement for trafikksikkerhet. 

– Allerede i 2001 ble det lansert en nullvisjon for norske veier, og den visjonen har fått en sterk posisjon. Alle, enten de er politikere eller arbeider i kommune eller fylke, kjenner til nullvisjonen, sier Solberg før hun fortsetter:

‘– Den følges opp med systematisk arbeid, både nasjonalt og lokalt og forplanter seg ned i hele organisasjonen. På nasjonalt nivå er det staten som holder i arbeidet. Og så er det fylkeskommunen som har ansvar for å samordne trafikksikkerhetsarbeidet på regionalt nivå. Det er en visjon som følges opp med godt systematisk arbeid på alle de tre forvaltningsnivåene i Norge. Og den visjonen er viktig. 

Solberg har tatt til orde for at fylkeskommunen bør å ha større myndighet til å vurdere fartsgrensene på egne fylkesveier. 

Det er mye større risiko for å bli drept eller hardt skadd ved høy fartsgrense. Når det gjelder fylkesveiene, er det 90 prosent større risiko per kjøretøykilometer enn det er på riksvei. Og vi har et veinett som vanskelig kan utbedres til å få en lav trafikksikkerhetsstandard, sier sivilingeniøren og spør retorisk: 

– Hvordan skal vi så forbedre sikkerheten der vi nå har fartsgrense 80 kilometer i timen og svingete og smale veier? Det har ikke fylkeskommunen økonomi til. Da er lavere fartsgrense et tiltak med stor betydning, svarer hun på sitt eget spørsmål og fortsetter: 

–  Fylkeskommunene ønsker å få fartsgrensemyndighet på fylkesveinettet. I dag er det Statens vegvesen som har fartsgrensemyndighet der. Vi i fylkeskommunene kjenner veinettet og har ansvar for veienes kvalitet, men ikke for fartsgrensene. Prosess har vært i arbeid noen år, og vi venter spent på resultatet. 

Ikke alle er like begeistret for ønsket til fylkeskommunen om at de skal få fartsgrense-myndighet. Trygg Trafikk er skeptisk. 

– Jeg forstår veldig godt ønske om å kunne vurdere og justere fartsgrensene på eget fylkesveinett. Og vi skal ikke undervurdere at de kjenner eget veinett meget godt. Samtidig er det et vesentlig poeng at det må være en sammenheng i fartsgrensene, uavhengig av hvilket fylket du ferdes i. Derfor mener vi at det er fornuftig at det fortsatt er Statens vegvesen som har dette overordna ansvaret, sier fagdirektør i Trygg Trafikk, Tanja Loftsgarden . 

I tillegg til lave fartsgrenser må dette følges opp med hyppige kontroller. Det støttes av både Solberg og Trygg Trafikk. 

– Vi har behov for at Utrykningspolitiet og Politiet er til stede på det lavtrafikkerte fylkesveinettet. Bilistene skal ikke føle seg trygge for at de ikke kan bli tatt i fartskontroll. Derfor ble jeg så glad, da jeg hørte at UP nå skal kontrollere 80-strekninger i større grad, sier Solberg. 

Vi har etterlyst mer ATK langs fylkesveinettet, men det har vært strenge kriterier for å sette det opp. Nasjonal transportplan åpner opp for mer bruk av automatiske fartskontroller, og kriteriene justeres, sier Gro Ryghseter Solberg. Det er et rimelig virkemiddel for å få redusert farten på veinettet, men hun synes samtidig det er bra at det er klare kriterier for bruken.  

En annen utfordring er tilrettelegging for myke trafikanter der det også er mye trafikk. Spesielt gjelder dette i byområdene. 

– Stadig flere byer i Europa setter ned fartsgrenser til 30 kilometer i timen. Og ikke bare i sentrum. Evalueringene av lavere fartsgrenser viser at ulykkestallene går ned. Det blir også triveligere bymiljø. Vi bør vurdere om dette også kan være aktuelt i byområder i Norge. 

Jeg har nylig vært i Nice. Der prioriterer de framkommelighet for syklister høyt. Blant annet er det anlagt enveiskjøring i gater der den andre filen er tilrettelagt for syklister, sier en optimistisk samferdselssjef. Hun konstaterer at bykommuner og fylkeskommuner er opptatt av å prioritere tiltak for gående og syklende. Men det er ikke alltid like lett, fordi alt koster penger.  

– Skal vi få gjort jobben vår, er det behov for mer penger, avslutter Solberg